Meny
LEGEVAKTINDEKS
Norsk indeks

24 Kjemikalier / gasser / CBRNE

Kriterier

Ekspander / Trekk sammen

RØD – akutt

Andre aktuelle oppslag:

05 Stor hendelse / masseskadehendelse

10 Brannskade / skoldeskade / elektrisk skade

17 Forgiftning – ikke rusrelatert

35 Trafikkskade
A.24.01

Lekkasje av giftig eller eksplosjonsfarlig gass8
A.24.02

Ulykke med farlige kjemikalier / gasser8
A.24.03

Mistanke om alvorlig skade i forbindelse med CBRNE-hendelse

Gå til 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende
A.24.04

Utsatt for hendelse med CBRNE-agens og:

  1. Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 01 / 02 / 036–8

  2. Har pustevansker6–8

  3. Har nedsatt bevissthet / virker sløv / virker urolig6–8

  4. Blek og klam6–8
A.24.05

Store og / eller dype etseskader:

  1. Hudskade hos barn (dype skader og / eller >5–10 % av huden)67

  2. Hudskade hos voksen (dype skader og / eller >10–15 % av huden)67

  3. Hudskade hos eldre, >65 år (dype skader og / eller >10 % av huden)67

  4. I ansiktet / øyet Se 39 Øye67

  5. Etter inntak, har svelgvansker eller andre symptomer67

GUL – haster

H.24.01

Mindre og overfladiske etseskader:

  1. Hudskade hos barn ( <5–10 % av huden)67

  2. Hudskade hos voksen (<10–15 % av huden)67

  3. Hudskade hos eldre, >65 år (<10 % av huden)67

  4. I øyet Se 39 Øye67

  5. Mindre og overfladiske etseskader: Etter inntak av små mengder, uten øvrige symptomer67
H.24.02

Fått i seg petroleumsholdig væske, og har lett hoste Gå til 17 Forgiftning
H.24.03

Pustet inn skadelig kjemisk stoff / gass, uten øvrige symptomer8
H.24.04

Mulig forgiftning, usikre opplysninger
H.24.05

Andre symptomer knyttet til oppslaget

GRØNN – vanlig

V.24.01

Liten, overfladisk etseskade (<1 % av huden)67
V.24.02

Utsatt for små mengder giftig stoff / gass, uten øvrige symptomer8
V.24.03

Innblandet i kjemikalieulykke, uten øvrige symptomer
V.24.04

Annet

Respons

RØD RESPONS – akutt

LVS

  1. Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
  2. Bistå AMK med lokalkunnskap.
  3. Oppdater LV-legen.
  4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
  5. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.
  2. Trippelvarsling hvis relevant.
  3. Vurder også å varsle:
    • Akutthjelper
    • Luftambulanse / legespesialist
    • Andre nødetater
    • AMK-lege
  4. Vurder pasienttransport i privatbil.
  5. Vurder resterende kriterier.
  6. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
  7. Gi relevante råd / instruksjoner.
  8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved behov.
  9. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
  10. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GUL RESPONS – haster

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
    • Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege.
    • Be pas. komme til LV
    • Avtal annen transport
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved forverring
  2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GRØNN RESPONS – kan vente

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.
  4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis relevant.
  7. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Gjør ett av følgende:
    • Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje
    • Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege
  2. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved behov
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR

Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

Situasjon

  • Beskriv det som har skjedd. Når skjedde det?
  • Flere skadde? Antall?
  • Type kjemikalie / gass / agens?
  • Fare for at det fortsatt er lekkasje i området?
  • Er det flere til stede med lignende symptomer?

VÆR I OMRÅDET

  • Vindretning? Gasser vil spre seg fra utslippsstedet i en sektor på 30–60 grader med vinden.

Biler med farlig eller ukjent last innblandet i ulykken?

  • Har disse bilene spesielle merkeskilt?
  • Hva står det på disse?
  • Brannvesenet varslet? Politiet? Andre?
  • Fare for brann eller eksplosjon i området?
  • Alle brakt i sikkerhet?

Pasienten

  • Synlige hudskader? Hvor på kroppen?
  • Skader i ansiktet? I øyet?
  • Pustet inn farlige gasser?
  • Fått noe i munnen?
  • Bruker pas. medisiner daglig? Hvilke?
  • Etseskade – lut eller syre? Skyllet med vann? Hvor lenge?

CBRNE

AMK må vurdere følgende:

  • Tidlig rådføring med brannvesenet
  • Tidlig varsling av lokal beredskapsledelse
  • Behov for beskyttelsesutstyr for prehospitalt personell
  • Tidlig varsling av akuttmottakene med tanke på saneringsprosedyrer (det tar lang tid å forberede gode saneringsforhold)

Se 43 CBRNE

Se også:

10 Brannskade / skoldeskade / elektrisk skade

17 Forgiftning – ikke ruslelatert

30 Pustevansker

31 Rus / overdose

34 Skade – mulig alvorlig / omfattende

39 Øye

Legevaktindeks

Valgt kriterium:

Nullstill valg

RÅD TIL INNRINGER

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON

  1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov

    • Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
    • Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.

  2. SIKRE SKADESTEDET

    • Sørg for din egen og andres sikkerhet hele tiden.
    • Bruk verneutstyr, gummihansker og vernebriller.
    • Hvis mulig, og uten risiko, få pas. i sikkerhet.
    • Få oversikt og meld tilbake straks. Hold kontakt med meg på denne telefonen!

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD

  1. PUSTEVANSKER

    • Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på stramme klær.
    • La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.
    • Observer om pas. fortsatt klarer å puste.

    Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:

    • Legg pas. på siden.
    • Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.

    Barn under 1 år:

    • Hold hodet i nøytral stilling og løft haken frem.
    • Observer pusten, gi beskjed ved endring.

  2. NEDSATT BEVISSTHET

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
    • Pass på at pas. får puste fritt.
    • Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til og legg noe under pas. hvis mulig.

  3. BLEK OG KLAM (SIRKULASJONSSVIKT)

    • Pas. legges flatt. Dersom det er sikkert at ikke blødning eller traume er årsak, så bør underekstremitetene heves 30–60 grader

  4. FARLIG / ETSENDE VÆSKE

    • Skyll straks huden lenge med rennende, helst lunkent vann, også mens tøyet fjernes.
    • Sett ev. pas. i dusjen.

    Etseskade på øyne: Gå til 39 Øye

  5. FARLIG / ETSENDE TØRRSTOFF (pulver etc.)

    • Blås / børst straks stoffet bort fra huden eller bruk støvsuger (ikke spre stoffet til hender eller øyne).
    • Skyll med vann.

  6. FARLIG / GIFTIG GASS

    • Få pas. og deg selv raskest mulig og lengst mulig bort og ut i frisk luft.

OM KJEMIKALIER / GASSER

Se 43 CBRNE, PLIVO og masseskadetriage

ETSESKADER PÅ HUDEN

Alkalieskader går dypere og etsingen pågår lenger enn med syre. Unntaket er flussyre som er svært etsende og krever spesielle tiltak. (Se rød del i Felleskatalogen. Motgift finnes.) Generell førstehjelp ved etseskader: Hjelper må ikke utsettes for fare, bruk verneutstyr og hansker hvis nødvendig. Fjern det etsende stoffet og forurenset tøy. Skyll rikelig og lenge med lunkent vann, også mens tøyet fjernes. Kjemikalier i tørr form (pulver e.l.) blåses bort med luft, fjernes med støvsuger eller børstes forsiktig av. Skyll deretter med rikelige mengder vann. Unngå spredning av skadelig stoff til andre kroppsdeler (hender, øyne etc.). Skylling bør pågå kontinuerlig 10–30 min, avhengig av alvorlighetsgrad. Etseskader kan sammenlignes med brannskader med hensyn til behandling, vurdering av utbredelse og alvorlighetsgrad. Se tabell i Om kap. 10

ETSESKADER I ØYET

Kan i verste fall gi varig blindhet. Førstehjelp: Skyll straks med lunkent, rennende vann fra hånddusj eller spring. Eventuelt kan pas. ligge på ryggen mens en førstehjelper kontinuerlig heller vann i det skadde øyet. Øyet må aktivt holdes åpent. Fortsett skylling under transport til lege eller sykehus. Se 39 Øye

ETSESKADER I MUNN OG SVELG

Ved svelging av etsende stoffer skal pas. følges opp av lege / sykehus. Førstehjelp: skyll munnen. Gi noe å drikke, litt og litt for ikke å fremkalle brekninger. Fortsett å drikke under transport til lege / sykehus (maksimalt 500 ml). Kull skal ikke gis. Vær oppmerksom ved hendelser hos barn. Det kan være vanskelig å fastslå hvor mye barnet har fått i seg, og inntaket kan lett undervurderes eller bagatelliseres. Se 17 Forgiftning – ikke rusrelatert

PETROLEUMSDESTILLATER

Hvis en person drikker petroleumsdestillater (bensin, whitespirit, lampeolje o.l.), kommer væsken lett ned i lungene og kan gi skader. Gi litt drikke, ikke femkall brekninger. Symptomer på skade er hoste, pustevansker og redusert allmenntilstand.

Dette opptrer oftest innen ca. 6 timer. Symptomfrie pasienter kan observeres hjemme. Ved symptomer skal pas. observeres på sykehus.

ULYKKER MED FARLIGE KJEMIKALIER

Bensin, eksplosiver og mange andre farlige kjemikalier fraktes på veiene. Kjøretøy med farlig gods skal ha oransje merkeskilt med koder. Brannvesenet kan ut fra slik merking fastslå hva lasten inneholder og hvilke farer den representerer. Brannvesenet og politiet skal derfor straks varsles og rådspørres når kjøretøy med farlig gods er involvert i ulykker. Husk å få oppgitt koden på det oransje skiltet.

INHALASJON SKADELIGE KJEMIKALIER / GASS

Kan irritere og skade øvre luftveier og føre til akutt ødem i slimhinnene med blokkering av luftveiene. Lungeødem kan oppstå, akutt eller i løpet av noen timer. Førstehjelp: Få pas. ut i frisk luft og sikre frie luftveier. Det er viktig å identifisere den inhalerte gassen eller stoffet.

GASSFORGIFTNING

Gassforgiftning kan skyldes etsende eller kvelende gasser. Eksempler på etsende gasser er klor (Cl), ammoniakk (NH3) og svoveldioksid (SO2). Disse kan virke sterkt irriterende og etsende på slimhinner, og kan føre til irritasjonshoste, åndenød, lungeødem og død. Alvorlige symptomer kan oppstå flere timer etter at innånding av gassen har funnet sted. Kvelende gasser reduserer kroppens evne til å ta opp oksygen, og forårsaker «indre kvelning». Karbonmonoksid (kullos, CO) og hydrogencyanid (blåsyre, HCN) er eksempler på slike gasser.

GASSULYKKER I LUKKET ROM

(TANKER, SILOER OG LIGNENDE)

Hvis en person finnes bevisstløs eller livløs i bunnen av en tank, silo eller lignende, kan dette skyldes inhalasjon av en skadelig gass eller at tanken / siloen er tom for oksygen i bunnen. Ingen må gå ned eller inn i en slik tank, silo eller lignende uten adekvate sikringstiltak. Uten sikringstiltak risikerer man at hjelperen også mister bevisstheten og i verste fall dør. Tilkall brannvesenet som kan sette inn mannskap med egen oksygenforsyning.

INFORMASJON OG RÅDGIVNING

CBRNE-senteret (Oslo universitetssykehus HF) gir råd om håndtering og behandling ved CBRNE-hendelser. Tlf.: 22 11 73 50.

Giftinformasjonen er det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet vedrørende akutte forgiftninger og forgiftningsfare. Tlf.: 22 59 13 00.

Brannvesenet – farlig gods

Brannvesenet har oversikt over kodeverket for merking av kjøretøy med farlig gods. (oransje merkeskilt) og kan ut fra slik merking fastslå hva lasten inneholder og hvilken fare den representerer.

Se:

https://helsenorge.no/giftinformasjon

https://www.felleskatalogen.no/medisin

og andre nyttige lenker i 45

© Legevaktindeks: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

© Innhold i Norsk indeks: NAKOS