30 Pustevansker

PUSTEVANSKER

Pasienter med akutte pustevansker utgjør en heterogen pasientgruppe, hvor en lang rekke sykdomsmekanismer og skader kan ligge til grunn. Pustevansker må derfor anses som et uspesifikt symptom. Akutt respirasjonssvikt er betegnelsen på sviktende gassutveksling som gir hypoksi (nedsatt oksygennivå i blod og vev), med eller uten hyperkapni (økt CO2-nivå i blod, vev og ekspirasjonsluft). Årsaker til akutt respirasjonssvikt kan være akutt sykdom eller forverring av kronisk sykdom. Skader i brystkassen kan også gi pustevansker og respirasjonssvikt. Akutt respirasjonssvikt er den vanligste årsaken til intensivmedisinsk behandling. Forekomsten er 20–75 tilfelle / 100 000 innbygger / år. Dødelighet på sykehus er i området 30–50 %. (Opdahl, 2010)

PUSTEVANSKER – ALVORLIG SYMPTOMBILDE

Tilstanden bør oppfattes som alvorlig hvis pas. har pustevansker og:

• Virker medtatt eller utmattet (redusert allmenntilstand)
• Vil sitte opp for å puste lettere
• Har rask respirasjonsfrekvens
• Anstrengt / overflatisk respirasjon
• Bruker respiratorisk hjelpemuskulatur
• Ikke klarer å snakke sammenhengende
• Har endret hudfarge, cyanose (blå) og / eller blek
• Har redusert bevissthet / er uklar (kan skyldes hypoksi eller hyperkapni)

Viktig ved vurdering av alvorlighetsgrad hos barn:

• Rask sykdomsutvikling
• Påvirket allmenntilstand
• Vil helst sitte oppreist
• Er stille / gir dårlig kontakt
• Huden er blek eller blålig
• Pusten er rask og anstrengt, og det kan være fremmedlyder som gjøende hoste, piping eller hvesing
• Inndragninger (huden mellom ribbena, i kragebensgropa og nedenfor ribbebuen trekkes innover ved innånding)
• Spill av nesevingene (neseborene beveger seg i takt med pusten)

Vurderingen bygger på summen av funn.

ULIKE TILSTANDER SOM KAN GI PUSTEVANSKER

LIVSTRUENDE

Hjertesvikt, skyldes oftest iskemisk hjertesykdom eller hypertensjon. Symptomer på akutt vestresidig hjertesvikt (lungeødem) er hviledyspnoe, surklete respirasjon, hoste og skummende ekspektorat. Pas. er ofte urolig og engstelig med gråblek, klam hud.

Lungeemboli, skyldes oftest venøse tromber (blodpropp) i vener i underekstremiteter eller bekken. Tromber som løsner, føres med blodstrømmen og kiler seg fast i lungekretsløpet. Symptomer er akutte pustevansker, hoste og stikkende brystsmerter. Nyopererte og sengeliggende er spesielt utsatt. Stor lungeemboli kan medføre sirkulasjonssvikt og hjertestans.

Epiglotitt. Akutt bakteriell infeksjon (vanligst er Hemofilis influenzae) i epiglottis og hypofarynks. Ofte septisk sykdomsutvikling og raskt progredierende forløp. Infeksjonen gir ødem av strupelokket og dets omgivelser og medfører livstruende luftveisobstruksjon.

Cheyne-Stokes respirasjon er veksling mellom korte perioder med hyperventilasjon og perioder med apnø (pustestans) i opp til 2 minutter. Kan skyldes økt intrakranielt trykk og sees i forbindelse med hjerneslag og hodeskader, men kan også være en følge av langtkommen, alvorlig hjertesvikt eller forgiftning. Ses ofte hos terminale pasienter.

POTENSIELT ALVORLIG

Akutt allergisk reaksjon. Hevelse i slimhinnen i munn eller svelg kan komme i løpet av den første timen etter insektstikk, inntak av medisiner, mat eller annet som pas. reagerer på. Akutt allergi kan gi alvorlige pustevansker.

Astma. Anfallsvis opptredende luftveissykdom med obstruksjon av luftstrømmen i små og store luftveier (spasmer i bronkienes glatte muskulatur, slimhinneødem og / eller økt bronkial sekresjon). Symptomene hoste, forlenget ekspirium, hvesende fremmedlyd og ekspiratoriske pipelyder. Astmaanfall kan være livstruende. Pasientens egen eller pårørendes vurdering av tilstanden bør tillegges stor vekt.

KOLS er en samlebetegnelse for tilstander med en blanding av astma, kronisk bronkitt og emfysem. Luftveisinfeksjoner forverrer plagene. Selv ved akutt forverring av sykdommen, henvender KOLS-pasienter seg ofte sent i sykdomsforløpet.

Falsk krupp (laryngitt). Vanlig virusinfeksjon hos barn under to år. Typisk er gjøende tørrhoste og heshet like etter leggetid. Allmenntilstanden er ofte relativt god, men barnet kan likevel utvikle store pustevansker.

Forsøk å la barnet puste inn kald og fuktig luft, sitt foran et åpent vindu eller foran en kald dusj på badet. Ta ev. barnet med ut, men ikke la det fryse. Se 32 Sykt barn og 38 ØNH

Lungebetennelse gir oftest feber, hoste, tung pust og gulgrønt (purulent) expectorat. Noen pasienter utvikler smertefull respirasjon. Barn har ofte inndragninger og nesevingespill. Viktige vurderingsfaktorer er allmenntilstand og mental status (hypokisk forvirring, uro, angst).

Akutt bronkiolitt opptrer epidemisk og er den vanligste nedre luftveisinfeksjon hos barn under to år. Bronkiolitt er en infeksjon i luftveiene hos babyer og små barn. Spesielt utsatt er barn under tre mndr., premature, barn med hjertefeil, immunsvikt eller lungesykdommer. Typisk er inndragninger, nesevingespill, blåfarge på leppene eller huden og rask respirasjon. Alvorlige tilfeller krever innleggelse i sykehus.

Fremmedlegeme i luftveiene.

Se 04 Fremmedlegeme i luftveiene

Skader i brystet (toraksskader). Potensielt alvorlige skader som kan gi rask forverring.

Se 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende

MINDRE ALVORLIG

Hyperventilasjonssyndrom. Økt respirasjonsfrekvens som medfører redusert PaCO2 og respiratorisk alkalose. Utløsende årsak er ofte akutt stressreaksjon eller panikklidelse. Pas. føler sammensnøring i brystet og opplever å få for lite luft. Pas. kan oppleve øresus, prikking i ansiktet, fingre og tær og svimmelhet. Angst og redsel for hjertesykdom kan også være tilstede. Noen pasienter hyperventilerer til de mister bevisstheten. Et slikt anfall kan virke dramatisk, men er ufarlig og går over av seg selv. Tiltak: Berolige pasienten.