A.11.01 | |
A.11.02 |
Pustevansker357 |
A.11.03 |
Sterke smerter midt i brystet i mer enn 5 min.357 |
A.11.04 |
Brystsmerter eller ubehag i brystet og: |
A.11.05 |
Plutselig hjertebank / uregelmessig eller langsom puls, føler seg uvel3–7 |
A.11.06 |
Mulig alvorlig hjerteproblem med uklare symptomer |
A.11.07 |
Har fått ett støt av innoperert hjertestarter og føler seg uvel |
A.11.08 |
Har fått 2 eller flere støt uten øvrige symptomer |
H.11.01 |
Smertene er ikke spesielt sterke, uten øvrige symptomer5 |
H.11.02 |
Plutselig hjertebank / uregelmessig eller langsom puls, uten øvrige symptomer5 |
H.11.03 |
Vedvarende god virkning av 1–4 nitroglycerintabletter / spraydoser |
H.11.04 |
Smertene / ubehaget sitter i siden av brystkassen |
H.11.05 |
Har fått ett støt av innoperert hjertestarter uten øvrige symptomer |
H.11.06 |
Andre symptomer knyttet til oppslaget |
LVS
AMK
LVS
AMK
LVS
AMK
Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?
Situasjon
Annet
Spør hvis passende
VURDERING AV SMERTE
Oppstart? Lindring / forverring?
Type smerter?
Sterke smerter?
Smertevurdering. Se 45: 5. NRS
HJERTESTARTER I NÆRHETEN?
Husk å sjekke Hjertestarterregisteret.
Se råd til innringer punkt 7
Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.
A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON
RØDE KRITERIER og ellers ved behov
MEDIKAMENTER SOM PAS. BRUKER
B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD
PUSTEVANSKER
Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:
Barn under 1 år:
NEDSATT BEVISSTHET
BRYSTSMERTER
Kjent anginasykdom
BLEK OG KLAM (SIRKULASJONSSVIKT)
HJERTESTARTER
AKUTT KORONARSYNDROM
Omfatter tre tilstander: ST-elevasjonsmyokardinfarkt «STEMI» (brystsmerter + ST-elevasjon i 12-avledn. EKG), Non-STEMI infarkt (brystsmerter uten ST-elevasjon, men med forhøyede verdier av myokardmarkører i blodet) og ustabil angina pectoris (brystsmerter uten ST-elevasjon og normale eller bare svakt forhøyede verdier av myokardmarkører i blodet). Disse tre tilstandene skal ha samme grunnbehandling («MONA»), men den videre behandlingen er forskjellig i akuttfasen. STEMI-pasientene har spesielt nytte av tidlig diagnostikk og gjenoppretting av blodstrømmen til hjertemuskelen (reperfusjon). Dette kan oppnås ved rask blodproppoppløsning (trombolyse) og/eller rask invasiv behandling (Percutan Coronar Intervensjon «PCI») med blokking og armering (stenting) av trange partier i kransårene. Det er viktig med rask oppstart av MONA-behandling og 12-avlednings EKG for å avklare ev. videre behandling med trombolyse og/eller PCI. Hvis indikasjon for PCI: Raskest mulig transport, ev. med helikopter til sykehus med PCI-beredskap. Behandlingen av disse tre tilstandene forbedres stadig. Ha lav terskel for kontakt med legespesialist. Ved fravær av typiske EKG-forandringer, men svært suspekt sykehistorie, bør pas. håndteres som ved STEMI (OBS bakreveggsinfarkt). Konferer med legespesialist.
SMERTER ELLER UBEHAG. Ved starten av et hjerteinfarkt har pas. oftest smerter eller «ubehag» midt i brystet, i en eller begge armene, ut mot skuldrene eller opp mot halsen. Symptomene beskrives av mange som et klemmende eller trykkende ubehag, eller som en følelse av «tranghet» i brystet. Dette kan starte plutselig, gjerne i forbindelse med fysisk aktivitet, men kan også komme i hvile. Pas. blir ofte raskt verre i løpet av de første 5–15 minuttene. Smertene / ubehaget kan også oppleves som om det sitter i epigastriet og kan da lett bli bortforklart som «luftsmerter», gastritt eller magesår. Pasienter som har angina eller har hatt et hjerteinfarkt tidligere, vil ofte gjenkjenne symptomene. Unge mennesker kan også få hjerteinfarkt, med vanlige symptomer. Noen ganger har pas. andre symptomer i tillegg til brystsmerter, og ikke sjelden kan andre symptomer dominere sykdomsbildet. Pas. føler seg uvel, kvalm, svimmel og engstelig, eller pas. kan bli blek og klam. Noen får en plutselig følelse av kraftløshet i armene og/eller en generell matthetsfølelse. Disse mindre karakteristiske, vage symptomene på akutt koronarsykdom er vanligst hos kvinner, pasienter med diabetes og hos eldre. Tung pust i tillegg er alvorlig og kan tyde på akutt hjertesvikt.
RYTMEFORSTYRRELSER OG HJERTESTANS.
Rytmeforstyrrelser er vanlig de første timene etter et hjerteinfarkt og faren er stor for plutselig ventrikkelflimmer (VF). HLR bør utføres inntil defibrillering er mulig – dette flerdobler sjansen til å overleve. Elektrisk sjokk fra defibrillator er likevel nødvendig for å starte hjertet («konvertering»). Hvert vunnet minutt øker sjansen til å overleve betydelig. For å finne nærmeste defibrillator: Gå til Hjertestarterregisteret. Ved mistanke om hjerteinfarkt bør nærmest tilgjengelige defibrillator derfor raskt fremskaffes. Pasienttransport bør skje med høyeste beredskap for defibrillering.
AKUTT HJERTESVIKT. Akutt lungeødem og kardiogent sjokk skyldes akutt pumpesvikt som kan utvikles hvis store deler av hjertet rammes. Typisk er pustevansker, angst, blek, kald og klam hud. Akutt hjertesvikt med lungeødem eller kardiogent sjokk er livstruende.
ANGINA PECTORIS (HJERTEKRAMPE)
Hjertemuskelen forsynes med blod gjennom hjertets kransårer (koronararteriene). Hvis blodtilførselen blir utilstrekkelig, oppstår forbigående oksygenmangel i hjertemuskulaturen som ofte gir et klemmende ubehag i brystet. Ubehaget / smertene forsvinner ofte etter få minutter ved hvile eller ved bruk av nitroglycerin. Anginaplager som i løpet av kort tid (dager / uker) forverres kraftig, og nyoppståtte anginaplager, kalles ustabil angina og kan være et forvarsel om utvikling av hjerteinfarkt.
ANDRE ALVORLIGE ÅRSAKER TIL BRYSTSMERTER
Noen tilstander kan til forveksling ligne hjerteinfarkt:
RASK PULS (>110)
Plutselig oppstått uregelmessig og hurtig puls kan skyldes nyoppstått atrieflimmer eller supraventrikulær takykardi. Allmenntilstanden avgjør hastegraden. Rask puls uten smerter, pustevansker eller annet ubehag representerer oftest ingen akutt fare.
HJERTEBANK OG «UROLIG HJERTE»
Iblant kan hjertet hoppe over enkelte slag. Dette er ganske vanlig, og hvis det er det eneste symptomet, er det sjelden farlig.