40 Koronavirus / COVID-19

Det nye koronaviruset SARS-CoV-2 er et tidligere ukjent virus som har visse genetiske likheter med SARS-viruset (Severe Acute Respiratory Syndrome) som også tilhører koronavirusfamilien. Korona- virusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare for- kjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall. Sykdommen som forårsakes av SARS-CoV-2 har fått betegnelsen COVID-19 (Corona Virus Disease 2019).

Det er stor variasjon i klinisk presentasjon og alvor- lighetsgrad. Mange smittede er asymptomatiske eller får kun milde symptomer på øvre luftveissyk- dom. Noen utvikler viral pneumoni, og i enkelte tilfeller fulminant akutt lungesviktsyndrom (ARDS). Det er rapportert om COVID-19 pasienter med andre symptomer som kvalme, magesmerter, svimmelhet og synkope, redusert smaks- og luktesans, mv.

Risiko for alvorlig sykdomsforløp og død øker ved alder > 65 år, hjerte-karsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom, kreft og hypertensjon. Også unge friske kan etter noen dagers sykdom bli verre og utvikle respirasjonssvikt. Tilstanden smitter via dråpe- og kontaktsmitte, og er sannsynligvis mest smittsom rett før og tidlig i symptomfasen. Inkubasjonstid antas å være 4–5 dager, maksimalt 14 dager.

Alvorlig sykdomsutvikling

Pasientene kan presentere et uvanlig og endret klinisk bilde i tilknytning til alvorlig sykdomsutvikling. Rask forverring kan forekomme etter en ukes symp- tomer på COVID-19 infeksjon (feber, hoste, tung pust). Forverring kan inntre på kort tid (fra 30 minutter til et par timer), typisk rundt dag 6–9 (ca. en uke).

Symptomer som kan indikere alvorlig sykdoms- utvikling

• Rask respirasjonsfrekvens (RF) > 20
• Cyanose / hypoksemi; ved bruk av pulsoksimeter finnes lav SpO2 (50–60 %).
• Takykardi kan forekomme
• Respirasjonsavhengige brystsmerter kan forekomme
• NB! Allmenntilstanden kan fremstå som upåvirket, selv med langt fremskreden sykdom og alvorlig lungesvikt («stille hypoksemi»)

NB! Ved tilbakemelding fra pårørende om en for- verrelse av situasjonen, bør dette tas på det største alvor. Pasientene er vanskelige å vurdere over tele- fonen. Lav terskel for tilsyn av lege.

Når helsepersonell melder inn pasienter med mistenkt/ påvist COVID-19 til AMK og behov for ambulanse, innhent alltid informasjon om fysiologiske parametere; RF, SpO2, HR, BT. Pasientene med påvirket fysiologi / mistanke om alvorlig lungesvikt, kan ha en høy risiko for hypoksisk hjertestans og skal derfor behandles varsomt. De bør ikke utsettes for fysiske anstrengelser, men forflyttes varsomt og skal ikke gå selv.

Differensialdiagnoser

Viktige differensialdiagnoser innbefatter lunge- emboli, hjerteinfarkt, hjertesvikt og bakteriell sepsis. Alle disse tilstandene kan forekomme i forløpet av langvarig viral infeksjon og komplisere det kliniske bildet.

Diabetisk ketoacidose er en livstruende komplikasjon som er assosiert med infeksjoner, og som kan ha et likende bilde med høy RF. Tilstanden rammer først og fremst personer med type 1-diabetes (insulinkrevende diabetes). Blodsukker må måles hos alle diabetikere.

Definisjon av nærkontakter (høyrisiko-eksponering):

Med nærkontakter menes personer som har hatt tett kontakt med en person som er bekreftet syk med COVID-19 fra 24 timer før symptomdebut. Man regnes som nærkontakt i 14 dager fra og med siste kontakt med det bekreftede tilfellet. Med tett kontakt menes:

• Har bodd i samme husstand som en person som er bekreftet syk med COVID-19.
• Har hatt direkte fysisk kontakt med (for eksempel ved håndhilsing) en som er bekreftet syk med COVID-19.
• Har vært i direkte kontakt med spytt (for eksempel blitt hostet direkte på) fra en person som er bekreftet syk med COVID-19.
• Har hatt nærkontakt, ansikt til ansikt, under 2 meter i mer enn 15 minutter, med en person som er bekreftet syk med COVID-19.
• Har oppholdt seg i et avgrenset miljø (for eksempel et klasserom, møterom, venterom e.l.) med en person som er bekreftet syk med COVID-19 i mer enn 15 minutter og på mindre enn 2 meters avstand.
• Har pleiet/behandlet en pasient, håndtert prøvemateriale fra, eller på annen måte har hatt tilsvarende nær fysisk kontakt med en person som er bekreftet syk med COVID-19, uten å ha brukt anbefalt beskyttelsesutstyr
• Har sittet i nærheten av (to seter eller nærmere i alle retninger) en person som er bekreftet syk med COVID-19 på fly, samt andre nærkontakter på fly.
• Har vært del av samme reisefølge som en person som er bekreftet syk med COVID-19.

Viktig og oppdatert informasjon om koronavirus / COVID-19:

• Folkehelsesinstituttet (FHI)
• Helsedirektoratet
• Regjeringen
• Helsenorge.no

Håndbøker og beslutningsstøtte:

• Legevakthåndboken
• Legevaktindeks

HLR og COVID-19 Se ev. lokal tilpasning

HLR og publikum

• Fagrådet i den nasjonale førstehjelpsdugnaden anbefaler at lekfolk som utfører HLR ved hjertestans skal gjøre dette i henhold til egen opplæring eller den veiledningen som gis av 113-operatør.
• Publikums innsats ved hjertestans utenfor sykehus er livreddende ved at de bidrar til tidlig gjenkjenning, tidlig kontakt med 113, tidlig start av HLR og tidlig defibrillering. 113-operatør vil supplere disse tiltakene med å veilede i ventilasjoner i forholdet 30:2 til personer som har opplæring i HLR.
• Dersom innringer ikke kan eller ikke vil utføre munn-til-munn, er det likevel god behandling med effektive brystkompresjoner og tidlig bruk av hjertestarter der det er tilgjengelig.
• Smittestatus bør avklares på alle pasienter som mottar HLR.
• Smitteoppfølging av involverte førstehjelpere / akutthjelpere må være mulig, ved at navn / kontaktinformasjon noteres.

AMK / 113-sentralens rolle

• Ved alle henvendelser om pasienter vil 113-personellet forsøke å avklare risiko for smitte. Voksne pasienter bør klassifiseres som høy eller lav risiko.
• Høy risiko (bekreftet smitte, kjente risikofaktorer)
• Lav risiko (ingen kjente risikofaktorer)
• Informasjon om vurdert smittestatus må gis til utrykkende personell (inkl. akutthjelpere) så tidlig som mulig.
• Ved hjertestans på barn (inntil puberteten) mener fagrådet at grunnlaget for å kunne si noe om smittestatus er mindre, da barn ofte kan ha ingen eller lite symptomer på smitte. Videre er gevinsten ved å gjennomføre munn-til-munn hos barn betydelig større enn hos voksne. Fagrådet vurderer at gevinsten ved vellykket gjenoppliving av barn langt overstiger den negative effekten av eventuelt å overføre smitte til hjelpere.
• Legevaktslegen (evt. smittevernoverlege i kommunen) bør innhente og registrere navn og kontaktinformasjon til alle personer som var involvert i gjenopplivingen, slik at det er mulig å berolige og avslutte eventuell karantene for hjelpere i ettertid hvis det viser seg at person med hjertestans ikke har påvist smitte.

Bruk av akutthjelpere

• Hjerte- og lunge-redning (HLR) regnes som en såkalt aerosoldannende behandling. Det betyr at alle som rykker ut bør bruke utstyr som beskytter mot dråpesmitte dersom man mistenker COVID-19 smitte.
• Akutthjelpere må få melding om 113-sentralens vurdering av smittestatus før de ankommer pasienten.
• Ved sannsynlig eller bekreftet positiv smittestatus (høy risiko) bør akutthjelpere ikke benyttes dersom de ikke har tilgang på og er gitt opplæring i bruk av nødvendig smittevernsutstyr.
• Ved lav risiko og hos barn varsles akutthjelpere på samme måte som tidligere. I slike tilfeller kan HLR utføres uten ekstra smittevernsutstyr. Som et minimum utføres brystkompresjoner.

Kommentarene fra Fagrådet i den nasjonale førstehjelpsdugnaden «Sammen redder vi liv»: Hjerte- og lunge-redning (HLR) under COVID-19