25 Krampeanfall
Kriterier
RØD – akutt
|
Hjertestans kan debutere som et krampeanfall Andre aktuelle oppslag: |
|
| A.25.01 | |
| A.25.02 |
Pustevansker34 |
| A.25.03 |
Pågående kramper, varighet mer enn ca. 5 minutter34 |
| A.25.04 |
Har hatt krampeanfall og:
|
GUL – haster
GRØNN – vanlig
Respons
RØD RESPONS – akutt
LVS
- Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
- Bistå AMK med lokalkunnskap.
- Oppdater LV-legen.
- Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
- Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.
AMK
- Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.
- Trippelvarsling hvis relevant.
- Vurder også å varsle:
- Akutthjelper
- Luftambulanse / legespesialist
- Andre nødetater
- AMK-lege
- Vurder pasienttransport i privatbil.
- Vurder resterende kriterier.
- Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
- Gi relevante råd / instruksjoner.
- Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved behov.
- Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
- Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.
GUL RESPONS – haster
LVS
- Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
- Gi relevante råd.
- Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
- Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
- Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege
- Be pas. komme til LV
- Avtal annen transport
- Be innringer ta ny kontakt ved behov.
- Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.
AMK
- Send ambulanse hvis klart behov og:
- Still relevante tilleggsspørsmål
- Gi relevante råd
- Informer LVS / LV-lege
- Be innringer ta ny kontakt ved forverring
- Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
- Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.
GRØNN RESPONS – kan vente
LVS
- Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
- Gi relevante råd.
- Gjør tiltak iht. lokal instruks.
- Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
- Be innringer ta ny kontakt ved behov.
- Be innringer ta kontakt med fastlege hvis relevant.
- Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.
AMK
- Gjør ett av følgende:
- Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje
- Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege
- Send ambulanse hvis klart behov og:
- Still relevante tilleggsspørsmål
- Gi relevante råd
- Informer LVS / LV-lege
- Be innringer ta ny kontakt ved behov
- Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.
TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR
Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?
Voksen pas. med kramper
- Hvor lenge har krampeanfallet vart?
- Har fortsatt kramper?
- Har pas. epilepsi? Andre sykdommer? Virket pas. syk før krampene startet? Bruker pas. medisiner daglig? Hvilke? Har pas. skadet seg under krampeanfallet?
Barn under seks år med kramper
- Har hatt feberkramper før?
- Feber? Hvor lenge? Hvor høy? Hvordan er den målt?
- Virket barnet sykt før krampene startet?
- Har barnet utslett? Hvordan ser utslettet ut?
Alkohol- eller narkotikamisbruk
- Antatt tid siden inntak?
- Hva kan pas. ha fått i seg?
- Har pas. drukket i lengre tid?
UKJENT PASIENT
- Epilepsimerke i halskjede eller rundt håndleddet?
Hodeskade
- Når skjedde skaden?
- Hva slags skade?
Gravid med kramper
- Kjent svangerskapsforgiftning?
- Hodepine før krampeanfallet?
- Hatt kramper før?
- Høyt blodtrykk? Er det målt?
- Vektøkning?
- Siste svangerskapskontroll?
Se også:
Valgt kriterium:
RÅD TIL INNRINGER
Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.
A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON
-
RØDE KRITERIER og ellers ved behov
- Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
- Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.
-
MEDIKAMENTER SOM PAS. BRUKER
- Finn frem medikamenter og vis dem til ambulansepersonell / lege.
B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD
-
UNDER KRAMPEANFALLET
- Se til at pas. ikke skader seg.
- Legg noe mykt under hodet, og løsne på stramme klær.
- Ikke legg noe i munnen eller mellom tennene på pas.
-
PUSTEVANSKER
- Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på stramme klær.
- La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.
- Observer om pas. fortsatt klarer å puste.
Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:
- Legg pas. på siden.
- Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.
Barn under 1 år:
- Hold hodet i nøytral stilling og løft haken frem.
- Observer pusten, gi beskjed ved endring.
-
NÅR KRAMPENE STOPPER / NEDSATT BEVISSTHET
- Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
- Pass på at pas. får puste fritt.
- Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til og legg noe under pas. hvis mulig.
-
MULIG FEBERKRAMPER
- Dette kan være feberkramper: det kan se dramatisk ut, men er normalt ikke farlig.
- Kle av barnet straks. Unngå at det blir for varmt.
- Hvis barnet kjennes varmt, kan du avkjøle huden med lunkent vann på en klut.
- Legg barnet på siden etter anfallet slik at det kan puste fritt.
- Hvis barnet har feber, kan du gi det febernedsettende medisiner, f.eks. paracetamol stikkpille. Følg doseringen på pakken.
- Hvis du har fått spesiell medisin mot feberkramper av lege, kan du gi medisinen til barnet nå.
- Dette går vanligvis over, men kan skyldes en tilstand som uansett bør utredes av lege.
OM KRAMPEANFALL
KRAMPER
Et generelt krampeanfall starter ofte med at pas. faller om bevisstløs, blir stiv i kroppen før det kommer symmetriske rykninger i armer og ben. Rykningene i armer og ben har ofte stoppet før noen rekker å ringe etter hjelp. Pas. vil i den nærmeste tiden etter anfallet være bevisstløs eller omtåket og trenge tilsyn. Unormal posisjon eller bevegelser av øyne, kan være et tegn på krampeaktivitet i hjernen selv om synlige kramper har opphørt.
ALVORLIGE ÅRSAKER TIL KRAMPER
Hjertestans. Oksygenmangel til hjernen kan føre til kramper. Mistenk hjertestans hvis en pasient blir liggende livløs eventuelt med forbigående gispende egenrespirasjon etter at et krampeanfall har stanset.
Lavt blodsukker hos diabetikere kan føre til krampeanfall og skal behandles raskt med sukker. Se 12 Diabetes
Hjernesykdom (slag, svulster, følgetilstander etter hodeskade, meningitt, encephalitt etc.) kan debutere med kramper som hovedsymptom. Anfallet kan ligne et typisk grand mal anfall, eller gi mer lokaliserte muskelrykninger.
Eklampsi. Krampeanfall sent i svangerskapet eller like etter fødselen skyldes som oftest svangerskapsforgiftning. Anfallet kommer ofte brått og uventet ev. etter noen tid med hodepine og/eller synsforstyrrelser. På forhånd har den gravide ofte hatt høyt blodtrykk, svangerskapsødemer ut over det normale og eggehvite i urinen. Eklampsi er en sjelden, men livstruende tilstand for mor og barn. Barnet må forløses så snart som mulig. Se 18 Fødsel
Medikamentoverdose / narkotika.
Spesielt sentralstimulerende midler som kokain, amfetamin og ecstasy kan gi kramper. Det foreligger risiko for gjentatte anfall og for utvikling av alvorlig hypertermi. Se 22 Hypertermi og 31 Rus / overdose
Abstinenskramper er vanlige etter lengre tids alkoholinntak og ligner ofte et grand mal anfall.
EPILEPSI
Er vanligste årsak til krampeanfall. Krampene skyldes ukontrollert elektrisk aktivitet i hjernen. Et generalisert krampeanfall starter ofte med at pas. føler seg «rar» (aura) eller får muskelrykninger i lokaliserte muskelgrupper før pas. faller om bevisstløs, blir helt stiv i kroppen og deretter får symmetriske rykninger i armer og ben.
Rykningene varer vanligvis 30–60 sek. Under anfallet er det vanlig at pas. slutter å puste, blir cyanotisk, får fråde rundt munnen og urinavgang. Krampene etterfølges av dyp søvn i 5–20 min. Når pas. våkner, er han/hun sløv og trett. Krampeanfall som varer mer enn 5 min., eller flere anfall i løpet av en time uten at pas. våkner (status epilepticus), truer hjernen pga. oksygenmangel og samtidig unormalt høy hjerneaktivitet.
KRAMPER I ÉN KROPPSDEL
Kan være et tegn på alvorlig sykdom i sentralnervesystemet, og bør derfor alltid utredes av lege.
Se 28 Mulig hjerneslag / nedsatt bevissthet
KRAMPER HOS BARN
Feberkramper er vanligst i alderen 6 mnd. til 4 år, men kan forekomme opp til 6 år. Kroppen stivner og barnet får oftest rykninger før det blir helt slapt i noen minutter. Blikket blir fjernt, og barnet kan stoppe å puste en kort periode. Barnet blir trett og sover gjerne i en halv til én time. Feberkramper er skremmende for foreldre som ikke har sett tilstanden før. Etter anfallet skal barnet ikke ha det for varmt. Hvis barnet har hatt feberkramper tidligere, vet foreldrene ofte hva de skal gjøre. Virusinfeksjon er den vanligste årsak til feber hos barn. Hvis barnet ikke har hatt feberkramper før, er det vanlig å legge barnet inn på sykehus eller la det få snarlig legetilsyn for å utelukke at en alvorlig infeksjon ligger bak, og for å lære foreldrene å takle eventuelle nye anfall.
Affektkramper. Små barn kan «skrike seg bort» eller gråte så kraftig at de mister bevisstheten, samtidig som de kortvarig blir stive eller helt slappe i kroppen. Anfallet er kortvarig og går over av seg selv.