Meny
LEGEVAKTINDEKS
Norsk indeks

12 Diabetes

Kriterier

Ekspander / Trekk sammen

RØD – akutt

A.12.01

Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 01 / 02
A.12.02

Pustevansker4
A.12.03

Reagerer ikke på tilrop og risting, men puster normalt

Se 03 Bevisstløs voksen / barn – puster normalt56
A.12.04

Krampeanfall Se 25 Krampeanfall4–6
A.12.05

Uvel og smerter eller ubehag i bryst, skulder, arm eller kjeve

Se 11 Brystsmerter45
A.12.06

Urolig / aggressiv. Klarer ikke å drikke67
A.12.07

Blek og klam. Klarer ikke å drikke5–7
A.12.08

Nedsatt bevissthet / sløv og:

  1. Har målt / mistanke om lavt blodsukker5–7

  2. Har målt / mistanke om høyt blodsukker5

GUL – haster

H.12.01

Aggressiv. Klarer likevel å drikke eller spise89
H.12.02

Syk / medtatt og:

  1. Har målt / mistanke om lavt blodsukker89

  2. Har målt / mistanke om høyt blodsukker

  3. Har feber Se 16 Feber / infeksjon / sepsis

  4. Har økt vannlating den siste tiden

  5. Har magesmerter Se 26 Magesmerter / ryggsmerter
H.12.03

Har satt for mye insulin, uten øvrige symptomer5
H.12.04

Gravid med symptomer relatert til diabetes
H.12.05

Andre symptomer knyttet til oppslaget

GRØNN – vanlig

V.12.01

Blek og klam. Klarer likevel å drikke eller spise89
V.12.02

Urolig. Klarer likevel å drikke eller spise89
V.12.03

Har feber, uten øvrige symptomer Se 16 Feber / infeksjon / sepsis
V.12.04

Har en infeksjon, uten øvrige symptomer Se 16 Feber / infeksjon / sepsis
V.12.05

Har målt høyt blodsukker, uten øvrige symptomer
V.12.06

Har hatt føling, uten øvrige symptomer etter å ha fått sukker9
V.12.07

Ønsker råd om justering av insulindosen, uten øvrige symptomer
V.12.08

Annet

Respons

RØD RESPONS – akutt

LVS

  1. Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
  2. Bistå AMK med lokalkunnskap.
  3. Oppdater LV-legen.
  4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
  5. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.
  2. Trippelvarsling hvis relevant.
  3. Vurder også å varsle:
    • Akutthjelper
    • Luftambulanse / legespesialist
    • Andre nødetater
    • AMK-lege
  4. Vurder pasienttransport i privatbil.
  5. Vurder resterende kriterier.
  6. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
  7. Gi relevante råd / instruksjoner.
  8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved behov.
  9. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
  10. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GUL RESPONS – haster

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse
  4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
    • Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege
    • Be pas. komme til LV
    • Avtal annen transport
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved forverring
  2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GRØNN RESPONS – kan vente

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.
  4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis relevant.
  7. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Gjør ett av følgende:
    • Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje
    • Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege
  2. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved behov
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR

Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

Bevisstløs

  • Hvor lenge har pas. vært bevisstløs?
  • Puster pas. normalt? Beskriv pusten!
  • Klaget pas. over noe før han / hun ble bevisstløs?
  • Drukket alkohol?

Diabetes og diabetesbehandling

  • Bruker pas. insulin eller tabletter for diabetes? Hvor mye?
  • Når tok pas. siste dose med insulin / tabletter?
  • Har målt blodsukkeret? Når? Hvilken verdi viste målingen?
  • Når spiste pas. sist?
  • Har hatt lignende anfall før? Når?
  • Klarer å drikke noe nå?
  • Har pas. en medisin som heter Glukagon i en engangssprøyte til bruk hvis blodsukkeret blir for lavt?

Annet

Valgt kriterium:

Nullstill valg

RÅD TIL INNRINGER

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON

  1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov

    • Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
    • Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til og legg noe under pas. hvis mulig.
    • Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.

  2. BLODSUKKERET bør om mulig kontrolleres, også der pas. har sensor / pumpe

    • Kan du måle pasientens blodsukker?
    • Gjør det hvis apparat for blodsukkermåling er tilgjengelig

  3. MEDIKAMENTER SOM PAS. BRUKER

    • Finn frem medikamenter og vis dem til ambulansepersonell / lege.

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD

  1. PUSTEVANSKER

    • Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på stramme klær.
    • La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.
    • Observer om pas. fortsatt klarer å puste.

    Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:

    • Legg pas. på siden.
    • Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.

    Barn under 1 år:

    • Hold hodet i nøytral stilling og løft haken frem.
    • Observer pusten, gi beskjed ved endring.

  2. NEDSATT BEVISSTHET

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
    • Pass på at pas. får puste fritt.
    • Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til og legg noe under pas. hvis mulig.

  3. HVIS BEHOV OG PAS. HAR GLUKAGONSPRØYTE

    • Sett 1 mg Glukagon® (= innholdet i én engangssprøyte) i muskulaturen på låret på pas. over 6 år eller over 25 kg. Mindre barn skal ha 0,5 mg.
    • Ved hyppig føling har glukagon ingen effekt.

    Se Om kap. ang. glukagon

  4. PAS. ER OMTÅKET OG IKKE I STAND TIL Å DRIKKE

    • Ikke press pas. til å drikke pga. faren for å «svelge vrangt».

    Hvis mulig:

    • Få pas. til å suge på et par sukkerbiter.
    • Alt. kan du gi en eller to spiseskjeer med honning i munnen, ev. smøre strøsukker eller honning mellom leppene og tennene.

  5. PAS. ER VÅKEN OG I STAND TIL Å DRIKKE

    • Gi flere glass sukkerholdig drikke, for eksempel saft, brus, juice eller melk.

  6. NÅR PAS. KOMMER SEG

    • Gi noen brødskiver for å stabilisere blodsukkeret.

OM DIABETES

TYPE 1 OG TYPE 2 DIABETES

Ved type 1 diabetes har kroppens immunforsvar ved en feil ødelagt de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen og produksjonen av insulin opphører. Sykdommen er dødelig uten tilførsel av insulin.

Ved type 2 diabetes produserer cellene fortsatt insulin, men for lite i forhold til kroppens behov. Sykdomsrisiko øker ved overvekt og hos eldre, i tillegg til at det finnes en genetisk arvelig sykdomsdisposisjon. De første årene etter at diagnosen er stillet kan type 2 diabetes ofte behandles ved å spise sunt, gå ned i vekt og være mer fysisk aktiv. Uten behandling kan også denne tilstanden bli livstruende.

Både for høyt og for lavt blodsukker kan påvirke bevissthetsnivå og kan være livstruende.

HØYT BLODSUKKER (HYPERGLYKEMI)

Blodsukkeret kan bli svært høyt hos pasienter med uoppdaget diabetes. Ellers oppstår oftest høyt blodsukker hos diabetikere i forbindelse med infeksjoner, feber eller andre sykdommer, eller hvis pas. slurver med dietten eller ikke tar sine medisiner mot diabetes. Når blodsukkeret stiger, utvikles symptomer og tegn over timer eller dager. Typisk er påfallende tørste og hyppig og rikelig vannlating fordi sukkermolekylene trekker vann med seg ut i urinen. Etter hvert blir pas. ofte påfallende trøtt, kvalm og får brekninger. Hvis tilstanden ikke behandles, blir pas. stadig sløvere og i verste fall komatøs (diabeteskoma). Høyt blodsukker gir ofte pas. en karakteristisk kraftig, dyp pust (Kussmauls pust) med søtlig acetonlukt.

LAVT BLODSUKKER (HYPOGLYKEMI)

Alle som bruker insulin eller tabletter mot høyt blodsukker, kan utilsiktet få for lavt blodsukker. Dette kalles insulinsjokk eller «føling». Tabletter kan gi slik virkning flere timer etter inntak og tendensen til lavt blodsukker kan vare lenge. Pas. kan også få lavt blodsukker hvis pas. har spist for lite, har kastet opp, har hatt uvant fysisk aktivitet eller har drukket alkohol. Symptomer på lavt blodsukker kan utvikles raskt og forveksles lett med alkoholrus. Typisk er unormal, ofte aggressiv oppførsel, skjelving og kaldsvette. Pas. kan hurtig bli sløv, bevisstløs eller få kramper. Behandlingen er rask tilførsel av sukker eller glukagon.

GLUKAGON VED HYPOGLYKEMI

Glukagon er et hormon som produseres i pankreas. Den viktigste virkningen er nedbrytning av leverglykogen med frigivelse av glukose til blodet. Glukagon kan brukes til behandling av hypoglykemi hos pasienter med diabetes når det ikke lykkes å tilføre karbohydrat per os. Etter bruk av glukagon er det viktig at pas. spiser / drikker for å fylle på glukosereservene, ellers risikerer man en ny episode med hypoglykemi. Langvarig lavt blodsukker kan gi hjerneskade og i verste fall være dødelig. Ved langvarig lavt blodsukker bør pas. vurderes av lege.

AKUTTBEHANDLING VED NEDSATT BEVISSTHET

Diabetikere med nedsatt bevissthet og uklar sykehistorie skal behandles som om de har lavt blodsukker (tilføres sukker eller gis glukagon) inntil tilstanden er avklart. Hvis pas. klarer å drikke, gis flere glass sukkerholdig væske. Hvis pas. er så omtåket at han / hun ikke klarer å drikke, er det stor fare for å «svelge vrangt». Hvis mulig kan pas. da suge på et par sukkerbiter eller gis noen spiseskjeer med honning. Hvis pas. er bevisstløs, kan det være farlig å gi noe i munnen på grunn av faren for at pas. «svelger vrangt». Man kan forsøke å smøre honning eller ha strøsukker på tannkjøttet mellom leppene og tennene. Men konsentrerte sukkerløsninger som gis raskt intravenøst, er ofte nødvendig. Hvis pas. er utstyrt med glukagonsprøyte, vil pårørende ofte ha lært å sette sprøyten intramuskulært.

DIABETES OG INFEKSJONER

Diabetikere har ofte øket tendens til infeksjoner. En infeksjon kan føre til at blodsukkeret kommer ut av kontroll og stiger.

LANGTIDSKOMPLIKASJONER

Pasienter med diabetes har økt risiko for hjerte-karsykdommer som hjerteinfarkt, nyresvikt, redusert syn og redusert blodomløp, spesielt i bena. Dette kan gi tendens til kroniske og infiserte leggsår. På grunn av skader i de lange nervebanene, får mange diabetikere etter hvert redusert følelse i føttene.

© Legevaktindeks: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

© Innhold i Norsk indeks: NAKOS