Meny
LEGEVAKTINDEKS
Norsk indeks

28 Mulig hjerneslag / nedsatt bevissthet

Kriterier

Ekspander / Trekk sammen

RØD – akutt

Andre aktuelle oppslag:

12 Diabetes

25 Krampeanfall

31 Rus / overdose
A.28.01

Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 01 / 02 / 03
A.28.02

Pustevansker3
A.28.03

Fortsatt våken, men holder på å besvime / blek og klam4–6
A.28.04

Plutselige vansker med å:

  1. Prate5

  2. Smile5

  3. Løfte armer og/eller bein5

(inkludert symptomer som bedres og/eller som pas. våknet med)
A.28.05

Plutselig synstap på det ene øyet5
A.28.06

Plutselig uklar / sløv / ustø / svimmel / forvirret45
A.28.07

Plutselig sterk og uvanlig hodepine Se 20 Hodepine
A.28.08

Har hatt krampeanfall, har kjent epilepsi og er fortsatt bevisstløs

Gå til 25 Krampeanfall

GUL – haster

H.28.01

Har hatt krampeanfall, sløv / forvirret etter ca. 20 min. Gå til 25 Krampeanfall
H.28.02

Vedvarende sløv eller forvirret

Se 16 Feber / infeksjon / sepsis eller 36 Urinveier 4
H.28.03

Mistet bevisstheten flere ganger siste døgn6
H.28.04

Andre symptomer knyttet til oppslaget

GRØNN – vanlig

V.28.01

Besvimte, men våken uten øvrige symptomer nå
V.28.02

Besvimte etter å ha tatt nitroglyserin, men er våken nå
V.28.03

Har kjent epilepsi. Er i ferd med å våkne etter et anfall
V.28.04

Annet

Respons

RØD RESPONS – akutt

LVS

  1. Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
  2. Bistå AMK med lokalkunnskap.
  3. Oppdater LV-legen.
  4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
  5. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.
  2. Trippelvarsling hvis relevant.
  3. Ved mistanke om slag: Følg lokale prosedyrer for å rådspørre lege ved behandlende enhet om hastegrad.
  4. Vurder også å varsle:
    • Akutthjelper
    • Luftambulanse / legespesialist
    • Andre nødetater
    • AMK-lege
  5. Vurder pasienttransport i privatbil.
  6. Vurder resterende kriterier.
  7. Gi relevante råd / instruksjon.
  8. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
  9. Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved forverring.
  10. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
  11. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GUL RESPONS – haster

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
    • Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege
    • Be pas. komme til LV
    • Avtal annen transport
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved forverring
  2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GRØNN RESPONS – kan vente

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.
  4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis relevant.
  7. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Gjør ett av følgende:
    • Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje
    • Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege
  2. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved forverring
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR

Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

Mistanke om hjerneslag

  • Når begynte symptomene? (Kartlegg tidsaspektet)
  • Hvilken side har pas. utfall?
  • Har pas. hatt kramper? Når / hvor lenge?
  • Er pas. våken? Kan du vekke pas.?
  • Bruker pas. blodfortynnende medisin?

Aktuell episode

  • Ubehag på forhånd? Kvalme? Oppkast? Feber?
  • Puster normalt? Overfladisk? Dypt? Anstrengt?
  • Har pas. hatt krampeanfall?
  • Urinavgang?
  • Mulig overdose? Tabletter? Narkotika? Alkohol?

Tidligere

  • Har pas. hatt noe liknende før? Hva skyldtes det da?
  • Tidligere hatt hjerneslag eller «drypp»?
  • Bruker pas. medisiner daglig? Hvilke?
  • Kjent sykdom eller skade?
  • Hjertesykdom? Epilepsi? Høyt blodtrykk?

Hvis ukjent pasient

  • Epilepsimerke i halskjede eller rundt håndleddet?

Vudering av bevissthetsgrad

  • Obs! Vær sikker på at respirasjon er normal ved bevisstløshet – er det hjertestans?
  • Kan pas. snakke normalt? Desorientert? Enkelte ord? Uforståelige lyder?
  • Kan pas. bevege på armer og ben hvis du spør?
  • Har pas. øynene åpne? Åpner pas. øynene hvis du snakker til ham / henne?
  • Åpner pas. øynene hvis du rister i ham / henne?

SYMPTOMER PÅ HJERNESLAG

PRATE – prøv å si en enkel sammenhengende setning

SMILE – prøv å smile, le, vise tenner

LØFTE – prøv å løfte armene

Symptomene på hjerneslag kan variere.

De vanligste symptomene er:

  • lammelser i den ene siden av ansiktet eller kroppen
  • språkforstyrrelser

Man kan også oppleve lett svekkelse i en hånd eller arm, kraftig hodepine, synsproblemer eller svimmelhet.

FØLG LOKALE PROSEDYRER

Hvis tegn og symptomer gir mistanke om hjerneslag, kan det være indikasjon for trombolyse eller trombektomi selv flere timer etter symptomdebut. Det er i økende grad individuelle vurderinger som avgjør behandling, så noen absolutt tidsgrense er vanskelig å sette. Ha lav terskel for akuttoppdrag hvis < 12 timer siden debut, og konferer ev. med lege etter lokale prosedyrer for råd, ev. etter å ha sendt ut ressurser.

Se Legevaktindeks

Valgt kriterium:

Nullstill valg

RÅD TIL INNRINGER

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON

  1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov

    • Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
    • Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.

  2. MEDIKAMENTER SOM PAS. BRUKER

    • Finn frem medikamenter og vis dem til ambulansepersonell / lege.

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD

  1. PUSTEVANSKER

    • Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på stramme klær.
    • La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.
    • Observer om pas. fortsatt klarer å puste.

    Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:

    • Legg pas. på siden.
    • Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.

  2. NEDSATT BEVISSTHET / blek og klam

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
    • Pass på at pas. får puste fritt.
    • Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til og legg noe under pas. hvis mulig.

  3. MISTANKE OM HJERNESLAG

    • Dette kan være starten på hjerneslag og må straks vurderes av lege.
    • Plasser pas. i en behagelig stilling, helst med overkroppen godt hevet.

  4. HVIS PAS. HOLDER PÅ Å BESVIME

    • Legg pas. ned i en behagelig stilling med bena høyt.

OM MULIG HJERNESLAG / NEDSATT BEVISSTHET

BESVIMELSE (SYNKOPE)

En besvimelse kan ha en rekke årsaker, og det kreves en grundig anamnese og klinisk undersøkelse for å si noe om årsaken.

Vasovagal synkope er en vanlig årsak, uavhengig av alder. Økt stimulering av hjernenerven nr. 10 (Vagusnerven), gir bradykardi og ledsagende blodtrykksfall. Innledes ofte med svimmelhet, svette, blekhet, svartning for øynene. Bedres raskt i liggende stilling. Kan utløses av blant annet smerte, sterkt ubehag, brekninger, lang tid i stående stilling, eller ev. vannlating eller defekasjon hos eldre («miksjonssynkope»).

Kardial synkope er en samlebetegnelse for syncoper som er forårsaket av forstyrrelser i hjertefunksjon. De inntrer oftest plutselig og uten forvarsel, ev. noen ganger med hjertebank i forkant. Mulige bakenforliggende tilstander kan være forskjellige arrytmier, aortastenose eller lungeemboli.

AKUTT HJERNESLAG

Hjerneslag er en fellesbetegnelse for hjerneinfarkt (80 %) og hjerneblødning (20 %). Pasienter med pågående eller forbigående symptomer på hjerneslag skal alltid innlegges i nevrologisk avdeling / slagenhet uten opphold. Typisk er akutt debuterende lammelser og talevansker, men hjerneslag kan også presentere seg med synstap, synsfeltsutfall, dobbeltsyn, klossethet, forvirring, ustøhet, svimmelhet, bevissthetsreduksjon, endret sensibilitet, hodepine eller nakkesmerter. Målet for all akutt hjerneslagbehandling er å begrense omfanget av hjerneskade og dermed oppnå et bedre langsiktig funksjonsnivå. Ved hjerneinfarkt kan tidlig intravenøs trombolyse bedre prognosen i vesentlig grad. Trombektomi (kateterbasert «blodproppfisking») er den eneste metoden som kan fjerne de største blodproppene i hjernen. Undersøkelse av hjernen med CT eller MR vil vise om det er hjerneinfarkt eller hjerneblødning, og om det foreligger en blodpropp i en større hjernearterie. Jo tidligere pas. kan fraktes til et sykehus som tilbyr trombolyse, ev. også trombektomi (universitetssykehusene), desto bedre er sjansen for et godt utkomme. Vær oppmerksom på at også pasienter som våkner med slagsymptomer kan være aktuelle for trombolyse / trombectomi og skal ha raskest mulig respons.

TIA (transitorisk iskemisk anfall = drypp)

Forbigående fokalnevrologiske utfall forårsaket av ischemi uten varig klinisk eller radiologisk sekvele. De fleste TIA er kortvarige (5–30 min.), og dersom utfallene varer utover 1–2 timer, dreier det seg som regel om et hjerneslag. Definisjonen på et TIA er symptomer på hjerneslag som går helt tilbake innen 24 timer. Pasienter som har hatt TIA har høy risiko for hjerneslag de første dagene etterpå, og de skal derfor vurderes på sykehus som ø.hj.

HYPERAKUTT HODEPINE

Hyperakutt hodepine er en eksplosiv, sterk hodepine som pas. aldri har opplevd før; «first and worst», «lyn fra klar himmel». Hodepinen utvikler seg til maksimal intensitet ila. noen sekunder til noen få minutter. Alle med hyperakutt hodepine skal innlegges og vurderes som ø.hj. for å avklare om det foreligger en livstruende tilstand, først og fremst subarachnoidalblødning (SAB).

SUBARACHNOIDAL BLØDNING (SAB)

Spontan subarachnoidal blødning skyldes oftest ruptur av aneurisme (70 %). Vanlige tegn på SAB er hyperakutt hodepine, ev. med kramper, kortvarig bevissthetstap, nakkestivhet, oppkast, påvirket bevissthet, nevrologiske utfall.

© Legevaktindeks: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

© Innhold i Norsk indeks: NAKOS