A.36.01 | |
A.36.02 |
Pustevansker3 |
A.36.03 |
Påvist urinveisinfeksjon, mulig feber, blek og klam, virker medtatt Gå til 16 Feber / infeksjon / sepsis 4 |
A.36.04 |
Mistanke om feber, sterke smerter og virker medtatt og slapp Gå til 16 Feber / infeksjon / sepsis 4 |
A.36.05 |
Akutte smerter i pungen (den ene skrotalhalvdelen) og nedre del av magen, eventuelt ledsaget av kvalme og oppkast |
H.36.01 |
Sterke og takvise smerter i ryggen eller korsryggen5 |
H.36.02 |
Feber og sterke smerter i ryggen 5–7 |
H.36.03 |
Svie ved vannlatingen og mistanke om feber. Påvirket almentilstand7 |
H.36.04 |
Sterke smerter i nedre delen av magen og problemer med å late vannet6 |
H.36.05 |
Vedvarende / økende smerter i pungen eller lysken |
H.36.06 |
Nyretransplantert pas. som får feber og smerter eller lite urin Se 16 Feber / infeksjon / sepsis 67 |
H.36.07 |
Vedvarende ereksjon, sterke eller moderate smerter8 |
H.36.08 |
Andre symptomer knyttet til oppslaget |
LVS
AMK
LVS
AMK
LVS
AMK
Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?
Situasjon
Smerter
Kvinne i fertil alder
Mistanke om kjønnssykdom
Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.
A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON
RØDE KRITERIER og ellers ved behov
MEDIKAMENTER SOM PAS. BRUKER
B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD
PUSTEVANSKER
Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:
Barn under 1 år:
NEDSATT BEVISSTHET / BLEK OG KLAM
MISTANKE OM NYRESTEIN
URINRETENSJON
MISTANKE OM UVI
VEDVARENDE SMERTEFULL EREKSJON
ALVORLIGHETSGRAD
Sykdommer i nyrer og urinveier er sjelden livstruende i starten. Mest akutt er store skader og alvorlig infeksjon med sepsis.
Skader. Isolerte, store skader på urinveiene er uvanlige. Ofte foreligger samtidig bukskader og skader på bekkenet med fare for store indre blødninger. Magesmerter kan gi mistanke om slik blødning, men det kan ta noe tid fra skaden skjer til pas. får tegn på sirkulasjonssvikt.
Urinveisinfeksjon. Bakterier fra perineum kommer, spesielt hos kvinner, lett opp i urinrøret og blæren og kan gi nedre urinveisinfeksjon (cystitt). Symptomene er svie ved vannlatingen, hyppig vannlating, ofte vond / stram lukt av urinen og av og til feber. Hvis bakteriene sprer seg oppover i urinlederne til nyrebekkenet, oppstår nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt) som gir smerter over nyreregionen og oftest høy feber og sykdomsfølelse. Tilstanden kan utvikle seg til urosepsis.
Stein i urinveiene. Enkelte har tendens til å danne steiner (konkrementer) i urinveiene. Steinene kan sitte i nyrebekkenet, urinlederne, blæren eller i urinrøret og gi økt tendens til urinveisinfeksjon. Slike steiner kan gi akutte, intense smerteanfall. Det typiske er at smerteanfallene kommer takvis, og at pas. ikke klarer å ligge eller sitte i ro under anfallet. Smerten stråler ofte fra ryggen og flanken ned mot lysken. Steinanfall er ikke farlig, men smerten er ofte så intens at rask legehjelp og sterke smertestillende medisiner er nødvendig. Små steiner kommer ofte ut av seg selv. Større må fjernes ved operasjon (steinknusing).
Svie / smerter ved vannlatingen (dysuri) kan skyldes urinveisinfeksjon eller seksuelt overført infeksjonssykdom som krever antibiotikabehandling.
Blod i urinen (hematuri) etter en skade bør vurderes av lege med tanke på videre undersøkelser. Spontan blødning i urinen kan skyldes infeksjon, steindannelse eller svulst i urinveiene. Selv om det sjelden haster, skal blod i urinen derfor alltid vurderes av lege ved første passende anledning.
Vannlatingsvansker. Kronisk vannlatingsbesvær skyldes oftest forstørret prostata og bør utredes. Akutt urinretensjon er smertefullt, og pas. må ofte kateteriseres.
Hyppig vannlating (pollakisuri) er vanlig ved urinveisinfeksjon. Tilstanden kan også skyldes urinveishinder, for eksempel forstørres prostata med en overfylt blære.
Unaturlig store urinmengder (polyuri) kan skyldes sukker i urinen pga. diabetes (diabetes mellitus), eller nyoppstått nyresykdom.
Akutt nyresvikt. Oliguri (mindre urinmengde enn 500 ml/døgn) uten klar årsak, skyldes ofte en nyresykdom. Pas. kan utvikle ødemer og i verste fall farlige elektrolyttforstyrrelser. Samtidig feber og influensalignende symptomer kan gi mistanke om virussykdom overført fra mus (nefropatia epidemica).
Smerter i pungen (scrotum) kan skyldes betennelse i bitestikkelen (epididymitt) eller testikkel-vridning (testistorsjon) med avklemt blodforsyning til testikkelen. Pas. bør undersøkes av lege fordi operasjon er nødvendig innen 6-7 timer ved testistorsjon for å unngå varig skade av testikkelen.
Hevelse / kul i lysken. En bløt, uøm, hevelse i lysken skyldes ofte et brokk. Et brokk er ufarlig med mindre tarmen kiler seg fast i brokket fra innsiden slik at blodforsyningen avklemmes. Da oppstår smerter, og pas. må opereres før det utvikles gangren i den delen av tarmen som er inneklemt i brokket. Forstørrede lymfeknuter i lysken er harde og ømme hvis tilstanden skyldes en infeksjon. Store uømme lymfeknuter i lysken kan skyldes blodsykdom eller metastaser.
Hevelse / kul i pungen. En rekke tilstander kan gi hevelse eller kuler i pungen. Samtidige smerter kan tyde på infeksjon i bitestikkelen (epididymitt). Legeundersøkelse er alltid nødvendig for å utelukke malignitet.
Sårdannelse på eller ved kjønnsorganene. Mistenk alltid kjønnssykdom ved sårdannelse på eller ved kjønnsorganene. Pas. bør oppfordres til å unngå seksuell kontakt til tilstanden er undersøkt av lege.
Betennelse under forhuden (balanitt). Hos barn skyldes dette oftest trange forhold og sekretstuvning, hos voksne ofte seksuelt overført sykdom.
Spansk krage (parafimose). Hvis forhuden er trukket tilbake og danner en stram ring rundt penishodet, hindres blodsirkulasjon. Forhuden og penishodet hovner opp og gjør vondt.
Vedvarende smertefull ereksjon (priapisme) kan skade svamplegemet og gi impotens. Lokal avkjøling kan forsøkes, men hvis tilstanden varer mer enn fem timer, bør lege kontaktes.