38 Øre / nese / hals
Kriterier
RØD – akutt
GUL – haster
| H.38.01 |
Barn som hoster hele tiden, virker slapt og medtatt 58 Gå til 32 Sykt barn |
| H.38.02 |
Svært vondt i halsen, virker slapp8 |
| H.38.03 |
Satt noe i halsen, men greier å puste Gå til 04 Fremmedlegeme 5 |
| H.38.04 |
Stor neseblødning som har vart i mer enn 20 min.10 |
| H.38.05 |
Plutselig svimmel og uvel uten klar årsak Se 28 Mulig hjerneslag 49 |
| H.38.06 |
Plutselig nedsatt hørsel og svimmel uten klar årsak9 |
| H.38.07 |
Har blødd etter operasjon i halsen, blødningen har stoppet6 |
| H.38.08 |
Andre symptomer knyttet til oppslaget |
GRØNN – vanlig
| V.38.01 |
Smerter over kinn, panne eller øyne. Blir verre når pas. bøyer overkroppen fremover7 |
| V.38.02 |
Mistanke om brukket nese |
| V.38.03 |
Snue, sår hals eller hoste, men virker ikke medtatt |
| V.38.04 |
Øreverk |
| V.38.05 |
Puss fra øret. Har hatt øreverk |
| V.38.06 |
Satt noe fast i øregangen11 |
| V.38.07 |
Har satt noe fast inne i nesen12 |
| V.38.08 |
Neseblødning som har vart i mindre enn 20 min.10 |
| V.38.09 |
Plaget med svimmelhetsanfall9 |
| V.38.10 |
Tannverk |
| V.38.11 |
Annet |
Respons
RØD RESPONS – akutt
LVS
- Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
- Bistå AMK med lokalkunnskap.
- Oppdater LV-legen.
- Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
- Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.
AMK
- Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.
- Trippelvarsling hvis relevant.
- Vurder også å varsle:
- Akutthjelper
- Luftambulanse / legespesialist
- Andre nødetater
- AMK-lege
- ØNH-lege
- Vurder pasienttransport i privatbil.
- Vurder resterende kriterier.
- Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
- Gi relevante råd / instruksjoner.
- Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved behov.
- Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
- Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.
GUL RESPONS – haster
LVS
- Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
- Gi relevante råd.
- Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
- Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
- Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege
- Be pas. komme til LV
- Avtal annen transport
- Be innringer ta ny kontakt ved behov.
- Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.
AMK
- Send ambulanse hvis klart behov og:
- Still relevante tilleggsspørsmål
- Gi relevante råd
- Informer LVS / LV-lege
- Be innringer ta ny kontakt ved forverring
- Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
- Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.
GRØNN RESPONS – kan vente
LVS
- Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
- Gi relevante råd.
- Gjør tiltak iht. lokal instruks.
- Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
- Be innringer ta ny kontakt ved behov.
- Be innringer ta kontakt med fastlege hvis relevant.
- Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.
AMK
- Gjør ett av følgende:
- Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje
- Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege
- Send ambulanse hvis klart behov og:
- Still relevante tilleggsspørsmål
- Gi relevante råd
- Informer LVS / LV-lege
- Be innringer ta ny kontakt ved behov
- Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.
TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR
Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?
Situasjon
- Hvor lenge har pas. vært syk?
- Tar pas. til seg mat eller drikke? (Spedbarn: Bryst eller flaske?).
- Allerede vært i kontakt med lege om dette?
- Fått medisiner?
- Har pas. andre sykdommer fra før?
- Bruker pas. medisiner daglig? Hvilke?
Svelgvansker eller hoste
- Tørrhoste? Får opp mye slim? Fargen på slimet: Blankt, grønt eller brunt?
- Har pas. også pustevansker?
- Vil pas. helst sitte for å få luft?
Feber
- Hvor høy?
- Vart lenge?
- Hvordan den målt?
- Tatt febernedsettende medisin? Gikk feberen ned? Ble pas. bedre?
- Utslett? Hvordan ser utslettet ut?
Se også:
16 Feber / infeksjon / sepsis (mistanke om epiglotitt)
32 Sykt barn (mistanke om falsk krupp)
Valgt kriterium:
RÅD TIL INNRINGER
Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.
A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON
-
RØDE KRITERIER og ellers ved behov
- Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
- Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.
-
MEDIKAMENTER SOM PAS. BRUKER
- Finn frem medikamenter og vis dem til ambulansepersonell / lege.
B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD
-
PUSTEVANSKER
- Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på stramme klær.
- La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.
- Observer om pas. fortsatt klarer å puste.
Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:
- Legg pas. på siden.
- Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.
Barn under 1 år:
- Hold hodet i nøytral stilling og løft haken frem.
- Observer pusten, gi beskjed ved endring.
-
NEDSATT BEVISSTHET / BLEK OG KLAM
- Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
- Pass på at pas. får puste fritt.
- Unngå varmetap / nedkjøling.
-
HOSTE OG PUSTEVANSKER
- La pas. sitte eller ligge med overkroppen høyt. Dette reduserer hevelsen i slimhinnene og kan hjelpe noe.
-
BLØDNING ETTER OPERASJON
- La pas. sitte.
- Kjøl utsiden av halsen med ispose eller håndkle dyppet i kaldt vann.
- Ikke svelg blodet, det gir kvalme.
-
SMERTER OVER KINN, PANNE, ØYNE
- Gi nesedråper hvis pas. ikke allerede har fått dette, men ikke i mer enn en uke.
-
SMERTER I HALSEN eller SLAPP / MEDTATT PAS.
- Gi smertestillende og febernedsettende medisin f.eks. paracetamol.
-
SVIMMELHET OG NEDSATT HØRSEL
- Forsøk å berolige pasienten. Pas. bør tilsees av lege.
-
NESEBLØDNING
- Sitt oppreist med overkroppen fremoverbøyd.
- Klem over nesen og hold i 20 minutter.
- Skyll munnen med mye kaldt vann.
- Ikke puss nesen. Ikke svelg blodet.
- Pas. bør tilsees av lege hvis vedvarende.
-
FREMMEDLEGEME I ØREGANGEN
- Et synlig fremmedlegeme som er lett å få tak i, kan du forsøke å dra forsiktig ut med en pinsett.
- Går ikke dette, må lege se på pasienten.
-
FREMMEDLEGEME I NESEN
- Be pas. pusse nesen kraftig eller nyse.
- Går ikke dette, må lege se på pasienten.
OM ØRE / NESE / HALS
VURDERING AV FEBER
Se 16 Feber / infeksjon / sepsis: Tekst «Om feber» og «Når er feber farlig?».
ØRE
Blod eller puss fra øret skyldes oftest en mellomørebetennelse der det har gått hull på trommehinnen. Dette er ufarlig og kan kontrolleres ved leilighet, men smerter som vedvarer bør vurderes av lege. Etter et hodetraume kan blod eller klar væske som renner fra øret, være tegn på brudd på skallebasis.
Svimmelhetsanfall. Benign paroksysmal posisjonsvertigo («krystallsyke») er vanligste årsak til akutt rotatorisk svimmelhetsanfall, utløst av hodebevegelser. Virusinfeksjon i det indre øret (labyrintitt) gir også akutt rotatorisk svimmelhet og ofte vansker med å spasere i rett linje. Morbus Menière er sjeldnere, kan gi anfall av svimmelhet, øresus og nedsatt hørsel i varierende rekkefølge. Utilstrekkelig cerebral sirkulasjon ved TIA-anfall eller infarkter i lillehjernen – se 28 Mulig hjerneslag / nedsatt bevissthet. Andre vanlige årsaker til akutt svimmelhet er hyperventilasjonssyndrom – se 30 Pustevansker, medikamentbivirkning, slitasjeforandring i nakken eller nakkemyalgi, synsforstyrrelse, migrene, anemi eller ortostatisk hypotensjon.
Fremmedlegeme i ytre øregang og nese av biologisk materiale sveller ofte opp og kan gjøre vondt og gi infeksjoner. De bør derfor fjernes innen kort tid av helsepersonell.
Fremmedlegeme i ytre øregang. Hvis fremmedlegemet er lett synlig helt ytterst i øregangen, kan man forsøke å fjerne det med en pinsett. Ellers bør ikke legfolk benytte redskaper i forsøk på å få ut fremmedlegemet som lett kan skyves lengre inn. Lege bør konsulteres.
Fremmedlegeme i nese. Fremmedlegemet i nesen kan forsøkes fjernet ved å pusse nesen kraftig eller ved å fremprovosere nysing. Hvis dette ikke fører frem, bør lege konsulteres.
Neseblødning: Se «Råd til innringer»
HALS
Epiglotitt er en livstruende, bakteriell betennelse i strupelokket, men er sjelden hos barn etter innføringen av HIB-vaksinen. Epiglotitt forekommer fortsatt hos uvaksinerte voksne og innvandrere. Det betente strupelokket (epiglottis) hovner opp og stenger helt eller delvis inngangen til luftrøret. Dette gir en typisk hvesende fremmedlyd når pas. sliter med å puste inn. Pas. er ofte høyfebril og medtatt og sitter foroverbøyd og sikler fordi det er vanskelig å svelge eget spytt.
Falsk krupp (akutt laryngitt): Vanlig virusinfeksjon hos barn under to år. Typisk er gjøende tørrhoste og heshet like etter leggetid. Allmenntilstanden er ofte relativt god, men barna kan likevel utvikle store pustevansker. Forsøk å la barnet puste inn kald og fuktig luft. Sitt foran et åpent vindu eller foran en kald dusj på badet. Ta ev. barnet med ut, men ikke la det fryse. Se 30 Pustevansker
Blødning etter tonsillektomi skjer hos 0,1–3 % av barn og oftest mellom dag 5 og 7 etter operasjon. Blødning etter tonsillektomi kan utvikle seg til livstruende luftveisobstruksjon, spesielt hos barn, og alle barn som får blødning i svelget etter tonsillektomi skal tilsees av ØNH-lege.
Pharyngitt / tonsilitt skyldes oftest en virusinfeksjon og går over av seg selv. Hvis mandlene hovner opp, foreligger en tonsillitt. Det er oftest vanskelig ved hjelp av kliniske tegn alene å skille mellom en virusinfeksjon og en bakteriell infeksjon med streptokokkbakterier. Hvis pas. blir medtatt med store svelgvansker og høy feber bør lege kontaktes. Mononukleose er en virussykdom som gir svært hovne tonsiller og lymfeknuter på halsen.
Knappcellebatterier: Knappcellebatterier kan gi alvorlig skade i spiserøret etter kort tid. Alle barn som har svelget dette må raskt til røntgen / gjennomlysing for å vurdere hvor batteriet sitter selv om de er uten symptomer.