Meny
LEGEVAKTINDEKS
Norsk indeks

33 Skade – brudd / sår / småskader

Kriterier

Ekspander / Trekk sammen

RØD – akutt

Andre aktuelle oppslag:

34 Skade – mulig alvorlig / omfattende

35 Trafikkskade

37 Vold / mishandling
A.33.01

Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 01 / 02 / 03
A.33.02

Pustevansker3
A.33.03

Blek og klam4
A.33.04

Mistanke om dypt kutt- / stikkskade i kroppen (hals / bryst / buk)459
A.33.05

Stort blodtap, blør fortsatt mye459
A.33.06

Avrevet legemsdel58
A.33.07

Benpiper stikker frem i såret56
A.33.08

Sterke smerter eller feilstilling i låret – mistanke om lårbensbrudd57
A.33.09

Sterke smerter i hode / nakke / bryst / mage5
A.33.10

Kuttet av fingre eller tær58
A.33.11

Fare for alvorlig nedkjøling Se 23 Hypotermi

GUL – haster

H.33.01

Sterke smerter / feilstilling (mulig brudd / leddskade) i ansikt, skulder, arm, hånd, lårhals, kne, legg, ankel, fotblad57
H.33.02

Dypt sår / kutt i arm eller ben (mistanke om skade på sener eller nerver)9
H.33.03

Blødning som har stoppet – eller lar seg stoppe9
H.33.04

Sår – utsatt for sterk forurensing (jord, urent vann, etc.)9
H.33.05

Sår som spriker mye og kanskje må sys9
H.33.06

Sår påført av høytrykksspyler eller trykkluftverktøy9
H.33.07

Sårinfeksjon / abscess / stukket seg på uren eller infisert sprøytespiss910
H.33.08

Mistanke om ribbensbrudd og sterke smerter
H.33.09

Sterke smerter i ryggen, normal førlighet i armer og ben
H.33.10

Andre symptomer knyttet til oppslaget

GRØNN – vanlig

V.33.01

Småskader (skrubbsår, kutt, klemskader, forstuinger, brudd i fingre og tær)9
V.33.02

Mistanke om ribbensbrudd
V.33.03

Skadet eller utslått tann
V.33.04

Annet

Respons

RØD RESPONS – akutt

LVS

  1. Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
  2. Bistå AMK med lokalkunnskap.
  3. Oppdater LV-legen.
  4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
  5. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.
  2. Trippelvarsling hvis relevant.
  3. Vurder også å varsle:
    • Akutthjelper
    • Luftambulanse / legespesialist
    • Andre nødetater
    • AMK-lege
  4. Vurder pasienttransport i privatbil.
  5. Vurder resterende kriterier.
  6. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
  7. Gi relevante råd / instruksjoner.
  8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved behov.
  9. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
  10. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GUL RESPONS – haster

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
    • Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege
    • Be pas. komme til LV
    • Avtal annen transport
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved forverring
  2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GRØNN RESPONS – kan vente

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.
  4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis relevant.
  7. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Gjør ett av følgende:
    • Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje
    • Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege
  2. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved behov
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR

Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

SITUASJON

  • Hva har skjedd og når?
  • Hvis fallulykke: Hvor høyt? Hva falt pas. på? Hva slags underlag?

Sårskade

  • Hvordan ser såret ut? Hvor stort?
  • Spriker det? Virker det dypt?
  • Er sårkantene oppfliset eller rette?
  • Er såret forurenset (jord / skittent vann / annet)?
  • Blør det mye nå?
  • Har den skadde andre synlige skader?
  • Bruker pas. blodfortynnende?

Skadet arm eller ben/fot

  • Brukket noe?
  • Unormal stilling eller vinkel på arm eller fot?
  • Benpiper i såret?
  • Kan den skadde bevege fingrer / tær normalt nedenfor skaden?
  • Kjenner den skadde at du klyper i huden nedenfor skaden?
  • Stor hevelse i området ved skaden?
  • Hvor er hevelsen størst?
  • Hvor gjør det mest vondt?
  • Beskriv så nøyaktig som mulig.
  • Hvis skadet fot: Kan den skadde stå eller gå på foten?

BRUDD I VEKTBÆRENDE KNOKLER

Pasienter med brudd i vektbærende knokler i underekstremitetene, som ikke kan reise seg eller har feilstilling, hentes i ambulanse.

RISIKOPASIENTER:

  • Voksne > 60 år
  • Barn < 5 år
  • Alvorlig grunnsykdom
  • Gravid pasient
  • Økt blødningsfare ved bruk av blodfortynnende (NB! Stor fare for indre og ytre blødning)
  • Hypoterm pas.

LAV TERSKEL FOR RØD RESPONS og lav terskel for legetilsyn ved mindre skader.

Se også:

15 Dyrebitt / insektstikk / menneskebitt

34 Skade – mulig alvorlig / omfattende

Legevaktindeks

Valgt kriterium:

Nullstill valg

RÅD TIL INNRINGER

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.

Større ulykker – gå til 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende og 35 Trafikkskade

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON

  1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov

    • Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
    • Gi trøst og oppmuntring.
    • Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.

    Hvis pas. er utendørs:

    • Unngå varmetap. Dekk til med tepper over og under. Gi ly for vær og vind.

  2. SIKRE SKADESTEDET

    • Hvis mulig og uten risiko, få pas. i sikkerhet.
    • Sørg for din egen og andres sikkerhet hele tiden.
    • Ikke flytt skadde hvis ikke det er helt nødvendig for sikkerhet og for å holde varmen.
    • Få oversikt og meld tilbake straks.

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD

  1. PUSTEVANSKER

    • Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på stramme klær.
    • La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.
    • Observer om pas. fortsatt klarer å puste.

    Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:

    • Legg pas. på siden.
    • Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.

    Barn under 1 år:

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
    • Pass på at pas. får puste fritt.

  2. BLEK OG KLAM (SIRKULASJONSSVIKT)

    • Pas. legges flatt. Dersom det er sikkert at ikke blødning eller traume er årsak, så bør underekstremitetene heves 30–60 grader

  3. PAS. MED STØRRE SKADER, mulig behov for operasjon / anestesi

    • Ikke gi pas. noe å drikke eller spise.

  4. ÅPEN BRUDDSKADE

    • Unngå forurensning i såret.
    • Dekk såret med rene tøystykker eller bandasje.

  5. ARM- OG BENBRUDD

    • Stabiliser bruddstedet best mulig.
    • Armbrudd kan stabiliseres med fatle.
    • Benbrudd kan stabiliseres med å bygge opp med klær, tepper eller puter rundt bruddstedet.
    • Hvis pas. må flyttes, skjer dette best på båre.

  6. AMPUTERTE LEGEMSDEL

    • Trykk hardt mot stedet som blør, ikke bruk tourniquet.
    • Den avrevne legemsdelen kan legges i en ren plastpose, helst med sterile saltvannskompresser rundt.
    • Nedkjøling anbefales normalt ikke.
    • Konferer ev. med kirurg / traumeleder ved lang transporttid.

  7. SÅR

    Sår som blør:

    • Stans blødning ved å trykke hardt mot såret med et rent tøystykke i minst 5 min. eller til blødningen stopper.
    • Hold den blødende kroppsdelen høyt, hvis mulig.
    • Rens såret grundig med rent, rennende vann, en mild såpe eller desinfeksjonsvæske fra apotek.
    • Dekk såret med rene tøystykker eller bandasje.

    Mistanke om forurensning med jord, skittent vann etc.:

    • Såret bør vurderes av lege for ev. stivkrampevaksine.

    Skrubbsår:

    • Rens grundig. Dekk med tørr bandasje.
    • Skrubbsår i ansiktet må vaskes grundig for å unngå at skjemmende forurensning gror fast i huden.

    Sprikende sårkanter:

    • Bør vurderes av lege for ev. sying.
    • Spesielt viktig i ansiktet av kosmetiske grunner.

    Stort, oppfliset sår:

    • Bør vurderes av lege for ev. å fjerne dødt vev i såret før det ev. må syes.

  8. STIKK AV MULIG INFISERT SPRØYTESPISS

    • Må snares vurderes av lege.

OM SKADE – BRUDD / SÅR / SMÅSKADER

Obs. fare for hypotermi i denne pasientgruppe!

SÅRSKADE

Bør alltid vurderes med tanke på behov for rensing (forurensing / fremmedlegemer). Perifert for skaden bør man sjekke strekke- og bøyeevne i ledd, motorikk og sensibilitet (nerveskade), puls, hudfarge og kapillærfylning (karskade). Hvis det er behov for hemostase, kan man gjøre direkte kompresjon i såret. Ved dypere sårblødninger er pakking av kompresser riktig tiltak, før kompresjon legges utenpå, deretter ev. revisjon/lukking av såret og tetanusprofylakse.

LEDDBÅNDSKADE

Leddbåndskader kan være vanskelige å skille fra brudd og røntgenundersøkelse er ofte nødvendig. Førstehjelp ved leddbåndsskade:

  • Nedkjøling (isposer / spray eller kaldt vann).
  • Kompresjon (støttebind må ikke strammes slik at blodforsyningen hemmes).
  • Elevasjon av skadd kroppsdel.
  • Ro (hold skadd kroppsdel mest mulig i ro).
  • Antiflogistika (Se «antiinflammatoriske midler» i Felleskatalogen).

BRUDDSKADE

Armbrudd / benbrudd: Mistanke om brudd skal vurderes av lege. Ved aksedeviasjon bør bruddet grovreponeres og stabiliseres på skadestedet. Dette gir smertelindring og kan forebygge komplikasjoner. Undersøk sensibilitet, motorikk og blodforsyning perifert for bruddet. Ved reposisjon gjentas undersøkelse av perifer status etterpå. Ved åpne (kompliserte) brudd med hull på huden over bruddstedet er det fare for at bakterier trenger inn i såret, og i verste fall langvarig infeksjon i benvevet (osteomyelitt) som er vanskelig å behandle og gir forsinket tilheling. Forurensing av åpne brudd må derfor unngås. Vurder rask skylling av bruddstedet med rikelig steril infusjonsvæske før tildekking med sterile kompresser. Om et brudd skal opereres, gipses eller immobiliseres på annen måte (fatle, etc.), avhenger bl.a. av bruddsted, hvordan benpipene ligger, skademekanisme og alder.

Brudd i bekken og lårben: Fare for store indre blødninger og ev. sirkulasjonssvikt.

Ribbensbrudd: Enkle ribbensbrudd krever kun smertestillende behandling. Smertene blir ofte verre i løpet av den første uken. Pas. med kroniske lungesykdommer og eldre kan pådra seg lungebetennelse selv ved enkle ribbensbrudd. Dette fordi smerten hindrer dem å hoste. Hvis mange ribben brekkes samtidig, kan området over bruddstedet bli ustabilt og dras innover (flail chest) når brystkassen ellers hever seg ved innånding. Flail chest er alvorlig og pas. bør transporteres med den skadde siden ned. Hvis benpiper stikker hull på lungesekken (pleura) fra innsiden, kan dette gi blod (hematotoraks) eller luft (pneumotoraks) i pleurahulen. I verste fall oppstår en livstruende ventilmekanisme som gir økende lufttrykk i pleurahulen hver gang pas. trekker pusten (trykkpneumotoraks).

AVRIVNING AV KROPPSDEL

Se Råd til innringer pkt. 8

SÅR OG ABSCESS

Noen ganger kan sår utvikle seg til abscesser. Abscess er et pussfylt hulrom som kan oppstå hvor som helst på kroppen, og i alle organsystemer. Det er en infeksjon som vanligvis skyldes en ansamling av bakterier som kalles stafylokokker. Det kan også skyldes sopp og amøber. Dette behandles best med punksjon og drenasje av pusset. Abscessens beliggenhet avgjør hvor denne behandlingen bør finne sted.

SKADE AV HØYTRYKKSPYLER / TRYKKLUFT

Selv små hudskader kan skjule store indre / dypere vevsskader som til å begynne med gir få symptomer. Lav terskel for innleggelse!

TANNSKADE

Bør vurderes av tannlege snarest. Utslåtte tenner kan forsøkes satt tilbake på plass eller oppbevares i munnen (hvis pas. er våken), alternativt i et glass melk. Berør tannroten minst mulig for ikke å skade det ømfintlige, ytre cellelaget. Sjansen for vellykket resultat er best hvis tannen kommer på plass innen 30 min.

VASOVAGAL HYPOTENSJON

Er en vanlig årsak til at pas. med brudd og sårskader blir uvel. Engstelse, smerter eller syn av blod stimulerer det parasympatiske nervesystemet (vagusstimulering) som gir BT-fall. Det er viktig å utelukke at tilstanden skyldes blødningssjokk (uoppdaget indre blødning).

© Legevaktindeks: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

© Innhold i Norsk indeks: NAKOS