Meny

23 Hypotermi

Kriterier

RØD – akutt

Andre aktuelle oppslag:

13 Drukning

14 Dykkerulykke

16 Feber / infeksjon / sepsis (kald sepsis)

34 Skade – mulig alvorlig / omfattende

A.23.01

Virker kald og:

  1. Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 01 / 02 / 03

  2. Har pustevansker4

  3. Er såvidt kontaktbar5

  4. Er helt apatisk5

  5. Har stor skade i tillegg Gå til 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende

  6. Er helt hjelpeløs med fare for å bli enda kaldere5

  7. Er syk / medtatt5

GUL – haster

H.23.01

Virker kald, men er våken og ellers uten øvrige symptomer

H.23.02

Mistanke om dyp frostskade (hard, følelsesløs hud som ikke kan beveges mot underhuden)6

H.23.03

Andre symptomer knyttet til oppslaget

GRØNN – vanlig

V.23.01

Nedkjølt og har målt kroppstemp. mellom ca. 36–34 ºC, uten øvrige symptomer

V.23.02

Mistanke om overfladisk frostskade (smertefull hud som kan beveges mot underhuden)6

V.23.03

Utsatt for sterk kulde, uten øvrige symptomer

V.23.04

Annet

Respons

RØD RESPONS – akutt

LVS

  1. Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
  2. Bistå AMK med lokalkunnskap.
  3. Oppdater LV-legen.
  4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
  5. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.
  2. Trippelvarsling hvis relevant.
  3. Vurder også å varsle:
    • Akutthjelper
    • Luftambulanse / legespesialist
    • HRS / redningshelikopter
    • AMK-lege
  4. Ta kontakt med:
    • Regionalt traumesenter
    • AMK tilknyttet thorakskirurgisk senter med henblikk på ekstrakorporal oppvarming.
  5. Vurder resterende kriterier.
  6. Gi relevante råd / instruksjon.
  7. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
  8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved forverring.
  9. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
  10. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GUL RESPONS – haster

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
    • Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege
    • Be pas. komme til LV
    • Avtal annen transport
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved forverring
  2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GRØNN RESPONS – kan vente

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.
  4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis relevant.
  7. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Gjør ett av følgende:
    • Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje
    • Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege
  2. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved behov
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR

Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

Omstendigheter

  • Fortell hva som er hendt.
  • Virker pas. medtatt, utmattet eller sløv?
  • Har pas. noen sykdommer eller andre plager?
  • Bruker pas. medisiner daglig? Hvilke?
  • Kan pas. være beruset eller påvirket av andre stoffer?
  • Mulighet for å få målt temperaturen på pas.?

Nedkjøling

  • Vært i vann? Hvor lenge?
  • Ligget under snø / i snøskred?
  • Vært ute? Hvor lenge?
  • Påkledning? Våte klær?
  • Været på skadestedet? Temperatur? Vind? Nedbør?
  • Muligheter for å bringe pas. i ly? Innendørs?
  • Kan du beskrive huden til pas.?

Se også:

16 Feber / infeksjon / sepsis (kald sepsis)

34 Skade – mulig alvorlig / omfattende

Legevaktindeks

Traumatologi aksidentell hypotermi

AMK KONFERERER MED REGIONALT TRAUMESENTER VED:

  • Kjernetemperatur < 32 °C og sirkulatorisk ustabil (SBT < 90 mmHg eller ventrikulære arytmier på EKG)
  • Hjertestans og kjernetemperatur < 32 °C
  • Kjernetemperatur < 28 °C
  • I alle situasjoner med kald pasient og behov for råd om videre håndtering: LAV TERSKEL FOR Å KONFERERE MED REGIONALT TRAUMESENTER.

LIVREDDENDE HJELP VED HYPOTERMI

  • Kald pas. med nedsatt bevissthet / bevisstløs: Sikre frie luftveier og bruk opp til 60 sekunder på å undersøke om pas. puster.
  • Dersom pas. puster, legges pas. flatt i sideleie.
  • Sjekk regelmessig (hvert minutt) at pas. fortsatt puster.
  • Unngå brå bevegelser eller forandring av kroppsstilling, dette kan føre til hjertestans.
  • Hindre ytterligere varmetap: Våte klær fjernes ved klipping, og kun når pas. umiddelbart kan pakkes inn i isolerende og vindtette materialer. Alt. la pas. ligge i våte klær og pakk pas. inn i damp- / vindtette materialer.
  • Hvis mulig: Få pas. i ly, helst innendørs og i et varmt rom.
  • Våken / uskadd pas.: Gi varm, sukkerholdig drikke (uten alkohol).
  • Ikke gni på forfrosne områder.
  • Gi oksygen hvis tilgjengelig.
  • Mål kroppstemperaturen hvis termometer er tilgjengelig og måling er praktisk gjennomførbart.

Den Sveitsiske Stadieinndelingen for hypotermi (SSI)

Stadium

Kliniske funn

Anslått °C

I Mild

Våken og skjelver

35–32 °C

II Moderat

Redusert bevissthet,
skjelver ikke

32–28 °C

III Alvorlig

Bevisstløs,
men puster

8–24 °C

IV Dyp

Bevisstløs,
men puster ikke

< 24 °C

Valgt kriterium:

RÅD TIL INNRINGER

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON

  1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov

    • Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
    • Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.
  2. SIKKERHET

    • Sørg for din egen og andres sikkerhet hele tiden.
    • Hvis mulig, og uten risiko, få pas. i sikkerhet.
  3. KALD PASIENT Se «Livreddende hjelp ved hypotermi» kolonne 2

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD

  1. PUSTEVANSKER

    • Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på stramme klær.
    • La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.
    • Observer om pas. fortsatt klarer å puste.

    Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:

    • Legg pas. på siden.
    • Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.

    Barn under 1 år:

    • Hold hodet i nøytral stilling og løft haken frem.
    • Observer pusten, gi beskjed ved endring.
  2. NEDSATT BEVISSTHET

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
    • Pass på at pas. får puste fritt.
    • Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til og legg noe under pas. hvis mulig.

    Se «Livreddende hjelp ved hypotermi» kolonne 2

  3. LOKAL FROSTSKADE

    • Lokal frostskade kan varmes opp mot varm hud, men må deretter ikke utsettes for ny kulde.
    • Ikke gni med snø eller is.
    • Pas. skal bli god og varm før frostskade på huden skal varmes opp.
    • Dyp frostskade skal ikke varmes opp før pas.er på sykehus.

OM HYPOTERMI OG FROSTSKADER

NEDKJØLING

I kaldt vann mister kroppen mye varme og nedkjøles raskt. Nedkjøling i snøskred tar tid, og de fleste som omkommer dør av traume eller kvelning før de blir nedkjølt.

Nedkjøling utendørs skjer oftest i forbindelse med at folk går seg bort, skades eller blir liggende hjelpeløse av utmattelse. En kombinasjon av vind og fuktighet kan gi rask nedkjøling selv ved moderat lufttemperatur. Personer som ligger på bakken, selv om sommeren, risikerer å bli raskt nedkjølt.

Nedkjøling i eget hjem. Særlig utsatt er eldre og syke som lever under vanskelige sosiale forhold. Alkohol og forgiftninger øker faren for nedkjøling.

MÅLT LAV KROPPSTEMPERATUR UTEN EKSPONERING TIL KULDE

Lav kroppstemperatur kan skyldes sepsis. Bør mistenkes hvis nedsatt temperatur ikke kan relateres til eksponering for lave omgivelsestemperaturer.

Se 16 Feber / infeksjon / sepsis

KALD PASIENT (DEFINISJON):

Pasient som fremstår som kald, men der kjernetemperatur ikke er målt. Alle kalde pas. som trenger assistanse av førstehjelpere, skal i utgangspunktet vurderes av helsepersonell.

KALDE (HYPOTERME) PASIENTER SOM HAR nedsatt bevissthet eller er bevisstløse

Hos bevisstløse, eller pasienter med nedsatt bevissthet, skal det etableres frie luftveier og brukes opp til 60 sekunder på å undersøkes om pasienten puster. Dersom pas. puster, legges han / hun i sideleie. Forhindre videre nedkjøling og start passiv oppvarming om mulig. Man må regelmessig (hvert minutt) sjekke at pasienten puster.

ALVORLIG OG DYP HYPOTERMI (UNDER 28 ºC)

Gir redusert bevissthet og er livstruende. Når kroppstemperaturen faller ned mot 30 °C, opphører skjelvingene. Puls, respirasjon og perifer sirkulasjon er ofte vanskelig å registrere. Muskelstivhet, dilaterte pupiller og bevisstløshet kan gjøre det vanskelig å avgjøre om pas. er død. Det er stor farefor livstruende hjerterytmeforstyrrelser (ventrikkelflimmer). Førstehjelp er å hindre ytterligere varmetap og om mulig starte oppvarming. Pas. må behandles meget varsomt og alltid holdes i horisontalleie. Brå bevegelser kan utløse hjertestans. Hjernen kan overleve relativt lang tid uten oksygen når kroppstemperaturen er lav. Det er rapportert flere tilfeller der pasienter har overlevd mer enn en time under vann fordi de samtidig var blitt dypt hypoterme. HLR skal igangsettes og fortsettes på vide indikasjoner på skadested og under transport til sykehus. Pas. bør vanligvis ikke erklæres død før kroppstemperaturen er brakt opp til 30–32 °C.

Se Den Sveitsiske stadieinndeling over

LOKALE FROSTSKADER

Frostskader kan oppstå allerede ved temperaturer rundt 0 °C. Kombinasjonen av moderat kulde, fuktighet og vind kan være farligere enn streng kulde og vindstille. Vi skiller mellom to typer forfrysning:

  1. Overfladisk forfrysning, hvor bare overhuden er skadet.
  2. Dyp forfrysning, hvor skaden går ned i under hud og muskelvev. Nese, kinn, ører, fingre og tær eller kjønnsorganer er mest utsatt for forfrysning.

Overfladiske frostskader karakteriseres ved nummen eller stikkende følelse i huden, deretter smerter og nedsatt sensibilitet. Huden kan beveges mot underhuden. Den er hvit inntil opptining. Hvis skaden er overfladisk, kan skadet hud varmes opp mot varm hud, men det skadede hudpartiet må da ikke utsettes for ny kulde. Skadet kroppsdel bør holdes høyt de første timene etter skaden for å unngå eller redusere hevelse. Kuldefølelsen kan være nedsatt i ett til to døgn etter en overfladisk frostskade. Huden kan være varmere og mer rødlig enn normalt noen dager etterpå. Det kan utvikle seg blemmer med klar eller melkehvit væske i det skadede området. Lege oppsøkes dersom huden er misfarget eller det frostskadede området er svært smertefullt i dagene etter frostskaden.

Dype frostskader karakteriseres av hard, treaktig hud som ikke kan beveges mot vevet under. En dyp frostskade er ikke bare begrenset til huden, men omfatter også underhud, muskulatur og eventuelt benvev. En kan imidlertid ofte bevege forfrosne fingrer og tær, fordi senene ikke forfryses så lett. Dype frostskader er ofte smertefritt fordi den skadde ikke har noen følelse i det kuldeutsatte hudområdet. Dype frostskader skal ikke varmes opp før pas. er på sykehus.


© Legevaktindeks: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

© Innhold i Norsk indeks: NAKOS