Meny
LEGEVAKTINDEKS
Norsk indeks

14 Dykkerulykke

Kriterier

Ekspander / Trekk sammen

RØD – akutt

A.14.01

Symptomer som har oppstått umiddelbart etter et dykk:

  1. Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 01 / 03

  2. Pustevansker eller sterk og vedvarende hoste4678

  3. Medtatt og sløv5–8

  4. Blek og klam5–8

  5. Lammelser / nedsatt følelse i noen deler av kroppen4–8
A.14.02

Stor, ytre skade Se 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende4–8
A.14.03

Fare for / mistanke om moderat / alvorlig / dyp hypotermi

Se 23 Hypotermi 4–8
A.14.04

Lammelse / nedsatt følelse i noen deler av kroppen innen ca. 24 timer etter et dykk78
A.14.05

Dykker i vann med mulig skade (tilskuere kan ha startet redningsaksjon)
A.14.06

Dykker savnet (tilskuere kan ha startet redningsaksjon)

GUL – haster

H.14.01

Symptomer som har oppstått innen ca. 24 timer etter et dykk:

  1. Medtatt eller sløv57

  2. Hodepine7

  3. Nummenhet eller prikking i huden7

  4. Smerter i hud eller ledd7

  5. Utslett eller kløe7
H.14.02

Fare for / mistanke om mild hypotermi i forbindelse med dykk

Se 23 Hypotermi 6
H.14.03

Andre symptomer knyttet til oppslaget6

GRØNN – vanlig

V.14.01

Redd for dykkerskade. Ingen symptomer / plager nå
V.14.02

Annet

Respons

RØD RESPONS – akutt

LVS

  1. Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
  2. Bistå AMK med lokalkunnskap.
  3. Oppdater LV-legen.
  4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
  5. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Varsle ambulanse(r), LV-lege / LVS.
  2. Trippelvarsling hvis relevant.
  3. Vurder også å varsle:
    • Lokal rednings- / dykkerressurs
    • Akutthjelper
    • Luftambulanse
    • HRS / redningshelikopter
    • AMK-lege
  4. Ta kontakt med:
    • Regionalt traumesenter
    • Hyperbarmed. ekspertise / dykkerlege
  5. Vurder pasienttransport i privatbil.
  6. Vurder resterende kriterier.
  7. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
  8. Gi relevante råd og instruksjoner.
  9. Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved forverring.
  10. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
  11. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GUL RESPONS – haster

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
    • Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege
    • Be pas. komme til LV
    • Avtal annen transport
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved forverring
  2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GRØNN RESPONS – kan vente

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.
  4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis relevant.
  7. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Gjør ett av følgende:
    • Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje
    • Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege
  2. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved behov
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR

Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

Lokaliser dykkeren:

  • Hvor er dykkeren nå?
  • På land? I vannet? I båt?

DYKKEREN ER FORTSATT I VANNET:

  • Flyter dykkeren i vannskorpen?
  • Avstanden ut til dykkeren?
  • Vanndybde på ulykkesstedet?
  • Behov for assistanse fra dykkere?
  • Båt tilgjengelig i nærheten?
  • Vær og sikt på stedet?

DYKKEREN ER I EN BÅT:

  • Hvor er båten? Avstand til land?
  • Hvor kan båten legge til land?
  • Kan helikopter lande på / ved båten?

OM DYKKET:

  • Når oppstod symptomene (under / etter dykk)?
  • Hvor lenge har dykkeren vært under vannet?
  • Hvor dypt?
  • Når kom dykkeren til overflaten?

TA KONTAKT MED DYKKERLEGE – VIKTIG INFORMASJON

Nøyaktig kunnskap om når symptomene debuterte ift. dykkets avslutning, er et av de viktigste kriteriene for å kunne sannsynliggjøre eller utelukke diagnosen trykkfallssyke.

Andre fra samme dykk (samme dybde og samme tid) bør også straks vurderes telefonisk av dykkerlege, selv om de ikke har symptomer. R-AMK-sentralen kan bistå med kontakt med dykkerlege.

INFORMASJON TIL UTRYKKENDE ENHETER:

  • Antall dykkere / savnede.
  • Hvor lenge dykkeren har vært i vannet / savnet.
  • Om dykkeren er på land, i båt eller i vannet.
  • Om dykkeren flyter i vannskorpen.
  • Avstand til land.
  • Båt tilgjengelig i nærheten av ulykkessted.
  • Behov for dykkerassistanse.

Se også:

13 Drukning

23 Hypotermi

34 Skade – mulig alvorlig / omfattende

Legevaktindeks

Valgt kriterium:

Nullstill valg

RÅD TIL INNRINGER

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 Bevisstløs voksen – puster ikke normalt.

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON

  1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov

    • Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
    • Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.

  2. SIKKERHET

    • Sørg for din egen og andres sikkerhet hele tiden.
    • Hvis mulig, og uten risiko, få pas. i sikkerhet.

  3. VIKTIG BESKJED TIL INNRINGER

    • Ta vare på ventiler og flaskesett.
    • Dykkerlogg, dybdemåler og dykkercomputer sendes ev. med dykkeren.

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD

  1. PUSTEVANSKER

    • Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på stramme klær.
    • La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.
    • Observer om pas. fortsatt klarer å puste.

    Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:

    • Legg pas. på siden.
    • Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.

  2. NEDSATT BEVISSTHET / PUSTEVANSKER

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
    • Pass på at pas. får puste fritt.
    • Unngå varmetap / nedkjøling. Se pkt. 6

  3. VARMETAP / NEDKJØLING må unngås

    • Pas. bør dekkes til / legges på et isolerende underlag.
    • Ta forsiktig av våte klær og pakk inn i tørre tepper eller tørt tøy.
    • Få pas. i ly, helst innendørs om mulig.

  4. MISTANKE OM Trykkfallssyke (DYKKERSYKE)

    • La pas. ligge rolig med hodet høyt og venstre side ned.
    • Hvis pas. er våken uten kvalme: Gi rikelig drikke. Se Om kap.

  5. VED SYMPTOMER ETTER DYKK – OKSYGEN

    • Gi 100 % oksygen hvis tilgjengelig.
    • Helst 10 liter / min. på tettsittende maske med reservoar.

OM DYKKERULYKKE

TRYKKFALLSSYKE (BENDS, DYKKERSYKE)

Dannelse av nitrogenbobler i blod og vev kan føre til mange ulike symptomer som oftest oppstår i løpet av de første seks timer etter et dykk. Ethvert tegn til sykdom eller ubehag etter dykk skal derfor tas alvorlig. Dykkerkamerater som har vært gjennom samme dykk, men som fortsatt er symptomfrie, kan risikere å utvikle symptomer, og behandling skal alltid vurderes av dykkerlege.

Dykkere er obligat dehydrerte, dykkere med trykkfallssyke har ytterligere væsketap. Normalt intravaskulært volum er viktig for å sikre utvasking av gassoverskudd.

Symptomer ved trykkfallssyke:

  • NEVROLOGISK: Uvanlig tretthet, hodepine og prikkinger / nummenhet i huden er vanligste symptom på trykkfallssyke i hjerne og ryggmarg. Kraftsvekkelse, bevissthetspåvirkning og synsforstyrrelser skjer i sjeldnere og mer alvorlige tilfeller.
  • I HUD: Hudkløe kan ledsages av meslingelignende eller elveblestlignende utslett.
  • I LEDD: Smerter i store ledd som albue, skuldre, hofter eller knær. Typisk ensidig, ingen forverring ved bevegelse av eller trykk mot leddet. Avlasting av smerter ved halvbøyet ledd.
  • HJERTE, LUNGE, INDRE ØRE, LYMFE: Sjeldne former for trykkfallssyke som kan ha en dramatisk presentasjon som respirasjons- og sirkulasjonssvikt (hjerte / lunge), balanse- og hørselsforstyrrelser (indre øre) eller lymfødem.

TRYKKSKADER (INKL. LUNGEBRIST)

Luftfylte hulrom i kroppen må trykkutlignes med omgivelsene for å unngå trykkskader (barotraumer) under dykking. Typiske barotraumer er smerte i ører og bihuler grunnet forkjølelse eller underhudsblødninger i ansikt og på kropp grunnet tettsittende maske og drakt. Slike plager er sjeldent farlige. Ved ukontrollert oppstigning kan lungene overstrekkes slik at fri luft kommer i brysthulen (mediastinalt emfysem eller pneumotoraks) og i neste omgang graviterer opp mot hals og skulderområde (subkutant emfysem). Slik lungebrist er svært sjelden, og vanligste årsak til respirasjonsproblemer hos dykkere er drukning og lungeødem. Hvis luft presses ut i lungesirkulasjonen, kan de følge med blodet og forårsake skader i nervesystemet – arteriell gassemboli. Nevrologiske symptomer vil da oppstå umiddelbart i overflaten ved avsluttet dykk (sterk hodepine, bevisstløshet, og / eller andre nevrologiske symptomer).

TRYKKTANKER OG DYKKEMEDISINSK RÅDGIVNING

AMK-sentralen bør snarest mulig koble inn dykkerlege. Kontakt AMK sentral ved de sykehusbaserte trykkammere i Oslo, Bergen eller Tromsø. AMK-sentralen ved Haukeland Universitetssykehus tilbyr landsdekkende dykkemedisinsk rådgiving.

DRUKNINGSULYKKER VED DYKKING

Ved brudd på pustegasstilførselen eller tilfeldig oppstått sykdom kan dykkeren drukne. Dykkere kan også få spontant lungeødem. Førstehjelp og innledende behandling skal følge prinsippene for behandling av drukningsulykker. Hypotermi ved slike drukningsulykker beskytter hjerne og hjerte og det er eksempler på overlevelse etter mer enn en time. Start HLR på vide indikasjoner.

Gå til HLR-instruksjon fra 01 Bevisstløs voksen – puster ikke normalt

© Legevaktindeks: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

© Innhold i Norsk indeks: NAKOS