A.13.01 | |
A.13.02 |
Pustevansker35 |
A.13.03 |
Virker sterkt nedkjølt og er såvidt kontaktbar Se 23 Hypotermi3–5 |
A.13.04 |
Stupeulykke og mulig nakkeskade56 |
A.13.05 |
Stor, ytre skade Gå til 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende5 |
A.13.06 |
Fare for / mistanke om moderat / alvorlig / dyp hypotermi Se 23 Hypotermi5 |
A.13.07 |
Falt i vannet fra stor høyde (bro, stillas e.l.) Gå til 34 Skade – mulig alvorlig3–6 |
A.13.08 |
Person i fare i vann (tilskuere kan ha startet redningsaksjon) |
A.13.09 |
Noen er savnet i / ved vann (tilskuere kan ha startet redningsaksjon) |
LVS
AMK
LVS
AMK
LVS
AMK
Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?
Lokaliser pas.
Den skadede personen fortsatt er i vannet
Den skadede personen er i en båt
Mistanke om stupeulykke
LIVREDDENDE HJELP VED HYPOTERMI
Gå til: 23 Hypotermi
Se også:
Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.
A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON
RØDE KRITERIER og ellers ved behov
SIKKERHET
B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD
PUSTEVANSKER
Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:
Barn under 1 år:
NEDSATT BEVISSTHET
VARMETAP / NEDKJØLING må unngås
MISTANKE OM NAKKESKADE
Ved nødvendig flytting av pas.:
DE FLESTE SYNKER RASKT TIL BUNNS
80–90 % av de som drukner, aspirerer så mye vann at de raskt synker til bunns. Hvis de ikke blir reddet, vil de først flyte opp igjen når det etterhvert dannes nok forråtningsgasser i bukhulen. Dette kan ta dager til uker, avhengig av vanntemperaturen. 10–20 % av ulykkene er «tørrdrukninger» med låsing av stemmebåndene i lukket stilling (larynxspasme) på grunn av dykkerrefleksen. Den skadede personen aspirerer bare små mengder vann og finnes da oftest flytende i vannskorpen.
OVERLEVELSE VED DRUKNING
Dette avhenger først og fremst av hvor lenge hjernen har vært uten oksygen. Raskt igangsatt ventilasjon (munn-til-munn) og brystkompresjon kan alene starte sirkulasjonen (i motsetning til ved ventrikkelflimmer i forbindelse med akutt hjertesykdom der defibrillering er helt nødvendig). Derfor anbefales hurtigst mulig start av innblåsinger, helst før pas. er oppe av vannet, og så at brystkompresjon startes så snart det er praktisk mulig.
NEDKJØLING (HYPOTERMI)
Ved nedkjøling kan hjernen overleve lang tid uten oksygen. Dykkerrefleksen fører til at blodsirkulasjonen omfordeles til hjertet og hjernen. Lang tid under vann er ikke alltid ensbetydende med at pas. er død. Start HLR på vide indikasjoner på skadested og fortsett under transport til nærmeste sykehus med hjerte-lungemaskin. Hjertekompresjonsmaskin kan med fordel brukes her. Se 23 Hypotermi. Pasienter har overlevd uten hjerneskade etter mer enn en time under vann.
LUNGEPROBLEMER
En pasient som har fått vann i lungene, kan utvikle pustevansker som forverres i timene etter ulykken. Også symptomfrie pasienter skal derfor innlegges til observasjon.
HODE / NAKKESKADER (STUPEULYKKER)
Ikke overse nakke- og hodeskader hos druknede. Spør etter lammelser, nedsatt førlighet og nedsatt følelse i armer og ben. Spesielt er dette viktig ved stupeulykker. Alvorlig hode- eller nakkeskade kan gi bevisstløshet og pustevansker. Ved mistanke om nakkeskade skal nakken beveges minst mulig. Ved behov for å etablere frie luftveier og ev. starte HLR skal hodet beveges sammen med kroppen for å unngå bevegelser i nakken. Hvis nakkekrage er tilgjengelig, skal hodet stabiliseres med denne.
Se 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende
ANDRE SAMTIDIGE TILSTANDER VED DRUKNINGSULYKKER
Vær oppmerksom på samtidig intoksikasjon med alkohol eller medikamenter og at suicidalforsøk også kan ligge bak noen drukningsulykker.
SALTVANNS- / FERSKVANNSDRUKNING
Det spiller liten rolle for overlevelsen om drukningen skjer i saltvann eller ferskvann. Klorvann i svømmebasseng gir vanligvis ikke spesielle lungekomplikasjoner. Men sterkt forurenset vann (bekker, stillestående småvann og kloakkvann) gir ofte alvorlige lungeproblemer langt ut i forløpet.