Meny
LEGEVAKTINDEKS
Norsk indeks

15 Dyrebitt / insektstikk / menneskebitt

Kriterier

Ekspander / Trekk sammen

RØD – akutt

Andre aktuelle oppslag:

08 Allergisk reaksjon
A.15.01

Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 01 / 02 / 03
A.15.02

Pustevansker35
A.15.03

Insektstikk i halsen, vansker med å snakke eller svelge357
A.15.04

Holder på å besvime45
A.15.05

Blek og klam45
A.15.06

Bitt av hoggorm og føler seg uvel56
A.15.07

Barn og andre i risikogruppe bitt av hoggorm56
A.15.08

Har tidligere hatt anafylaktisk reaksjon av samme årsak3–5
A.15.09

Anafylaktisk reaksjon som raskt blir verre3–5
A.15.10

Stort blodtap etter bitt, blør fortsatt8
A.15.11

Bitt for mer enn 12 timer siden. Feber, medtatt, blir raskt verre

Se 16 Feber / infeksjon / sepsis34

GUL – haster

H.15.01

Insektstikk i halsen, uten øvrige symptomer7
H.15.02

Lett allergisk reaksjon som har blitt verre35
H.15.03

Voksen person bitt av hoggorm. Smerter i bittstedet, uten øvrige symptomer6
H.15.04

Dypt bitt uansett kroppsdel8
H.15.05

Andre symptomer knyttet til oppslaget

GRØNN – vanlig

V.15.01

Allergisk reaksjon mer enn 30 min. etter stikket / bittet
V.15.02

Bitt for mer enn 12 timer siden. Feber / smertefull hevelse på bittstedet
V.15.03

Reaksjon bare ved bitt / stikkstedet
V.15.04

Bitt som såvidt har gått gjennom huden8
V.15.05

Bitt av flått («hantikke», «skaubjørn / skogbjørn»)
V.15.06

Bitt av dyr i område med kjent hundegalskap (rabies)
V.15.07

Annet

Respons

RØD RESPONS – akutt

LVS

  1. Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
  2. Bistå AMK med lokalkunnskap.
  3. Oppdater LV-legen.
  4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
  5. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.
  2. Trippelvarsling hvis relevant.
  3. Vurder også å varsle:
    • Akutthjelper
    • Luftambulanse / legespesialist
    • Andre nødetater
    • AMK-lege
  4. Vurder pasienttransport i privatbil.
  5. Vurder resterende kriterier.
  6. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
  7. Gi relevante råd / instruksjoner.
  8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved behov.
  9. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
  10. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GUL RESPONS – haster

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
    • Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege
    • Be pas. komme til LV
    • Avtal annen transport
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved forverring
  2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GRØNN RESPONS – kan vente

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.
  4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis relevant.
  7. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Gjør ett av følgende:
    • Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje
    • Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege
  2. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved behov
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR

Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

SITUASJON

  • Når ble pas. stukket / bitt?
  • Hvor på kroppen ble pas. stukket / bitt? (Obs. munn og svelg!)

OBS ved huggormbitt utenom ekstremiteter: Se boksen «Risikogrupper ved huggormbitt».

  • Hva slags dyr eller insekt?
  • Er pas. overfølsom eller har pas. hatt kraftige eller farlige reaksjoner på stikk eller bitt før?
  • Utvikler plagene seg svært raskt?
  • I ferd med å bli bedre / verre?
  • Kløe og utslett flere steder på kroppen?
  • Medtatt, kvalm eller kastet opp?
  • Vondt i magen?
  • Kjent astma, allergi eller hjertesykdom?
  • Bruker pas. medisiner daglig? Hvilke?
  • Er allergimedisiner tilgjengelige?
  • Har noen slike medisiner med seg?

RISIKOGRUPPER VED HUGGORMBITT

  1. Barn
  2. Eldre
  3. Gravide
  4. Personer med nedsatt allmenntilstand
  5. Personer som står på ACE-hemmere
  6. Pas. med bitt andre steder enn ekstremiteter (f.eks. mage, bryst, rygg, hals, hode)

Se også:

08 Allergisk reaksjon

Legevaktindeks

Valgt kriterium:

Nullstill valg

RÅD TIL INNRINGER

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON

  1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov

    • Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
    • Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.

  2. SIKKERHET

    • Sørg for din egen og andres sikkerhet hele tiden.
    • Hvis mulig, og uten risiko, få pas. i sikkerhet.

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD

  1. PUSTEVANSKER

    • Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på stramme klær.
    • La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.
    • Observer om pas. fortsatt klarer å puste.

    Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:

    • Legg pas. på siden.
    • Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.

    Barn under 1 år:

    • Hold hodet i nøytral stilling og løft haken frem.
    • Observer pusten, gi beskjed ved endring.

  2. NEDSATT BEVISSTHET

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
    • Pass på at pas. får puste fritt.
    • Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til og legg noe under pas. hvis mulig.

  3. ANAFYLAKTISK REAKSJON (alvorlige pustevansker, påvirket sirkulasjon)

    • Hev bena høyt.
    • Har pas. allergimedisiner i form av autoinjektor f.eks. EpiPen® (voksne 0,3 mg adrenalin, barn 0,15 mg adrenalin)?

    Hvis rask forverring eller tidligere allergisjokk:

    • Gi medisinen. Følg bruksanvisningen på pakken.

    Etter bruk av adrenalin autoinjektor, skal pas. alltid ha ambulanse / legekontakt (gjelder både voksne og barn).

  4. HUGGORMBITT

    • Unngå unødig aktivitet, da sprer giften seg fortere.
    • Ikke klem, skjær eller sug i bittet.

  5. INSEKTSTIKK

    • Fjern brodden.
    • Avkjøl stikkstedet med kaldt vann, en våt klut eller is.

  6. DYREBITT / MENNESKEBITT

    • Stans blødning – trykk hardt mot såret med et rent tøystykke i minst 5 min. eller til blødningen stopper.
    • Rens såret grundig med rent vann eller desinfeksjonsmiddel.
    • Alle bittskader bør tilsees av lege hvis bittet har gått gjennom huden.

    Menneskebitt skal håndteres på samme måte som stikkuhell med sprøyte.

    Se 33 Skade – brudd / sår / småskader

OM DYREBITT / INSEKTSTIKK

BITT

Som oftest hund og katt, ev. hest. Bakterier fra angriperens munnflora overføres til bittsåret, og det er betydelig infeksjonsfare. Kattebitt gir hyppigere infeksjon enn hundebitt. Katteklor kan også gi infeksjon. Skade på hals, eller rundt nese og munn, kan gi pustevansker og ukontrollert blødning. Se 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende. Bitt som har gått gjennom huden bør vurderes av lege for ev. rensing og revidering, stivkrampevaksine (tetanus) og antibiotikaprofylakse. Hvis det oppstår lokal infeksjon (lokal hevelse, smerter, varme), sykdomsfølelse eller temperaturstigning etter et bitt, bør lege oppsøkes.

MENNESKEBITT

Menneskebitt skal håndteres på samme måte som stikkuhell. Ved perforerende bitt skal om mulig smittestatus til den som har utført bittet avklares. Obs – Hepatitt B og HIV-smitte. Dersom bittmerket overstiger 3 cm i tannavstand, kan dette tyde på at bittet er utført av en voksen person, og barnemishandling må vurderes.

RABIES

Sår skal vaskes umiddelbart med såpe og helst rennende vann. Vurder posteksponeringsprofylakse ved perforerende bitt av dyr i områder med rabies. Oversikt over aktuelle områder finnes på fhi.no. Dersom pas. er bitt i Norge, kan vaksine være aktuelt ved bitt av flaggermus og dyr importert fra områder med rabies. Det er også aktuelt med vaksine etter bitt av ville dyr på Svalbard.

HUGGORMBITT

Lokale symptomer er akutt, sviende smerte og bittmerker som består av to punksjonshull med omtrent 5 millimeters mellomrom. Hevelse, blåfiolett misfarging av huden og eventuelt petekkier rundt bittmerkene er tegn på at det er kommet gift inn under huden. De vanligste systemiske reaksjonene er kvalme og brekninger, magesmerter og diaré. Men hypotensjon, sjokk og endring i bevissthet er også vanlig ved alvorlige forgiftninger (10–15 % av tilfellene). De systemiske reaksjonene kommer vanligvis raskt, ofte innen 1–2 timer. Alvorlige symptomer kan også utvikle seg senere. Ved totalt fravær av symptomer innen 6–8 timer etter bittet, antas det å ha vært «tørt» (uten gift). Mer enn 30 % av bittene er tørre. Alle med symptomerutover mindre lokal reaksjon innlegges øyeblikkelig medisinsk avdeling. Motgift finnes. Risikogrupper (barn, eldre, gravide, syke, personer som bruker ACE-hemmer) bør observeres i sykehus uavhengig av symptomer. Unødig aktivitet skal unngås fordi aktivitet kan bidra til å spre giften.

FJESING

Dette er en fisk som finnes i saltvann. Stikk av fjesingfinner er meget smertefullt, og kan gi lokal hevelse eller generaliserte symptomer. Såret vaskes og renses umiddelbart. Deretter skal giften inaktiveres av varme. Stikkstedet bør snarest holdes i så varmt vann som pas. tåler uten å brenne seg (40–45 ºC) til smerten gir seg (vanligvis 30–45 minutter), eller inntil omtrent 90 min. Ved redusert allmenntilstand, vedvarende smerter eller lokal reaksjon skal pas. tilsees av lege. Tetanusprofylakse anbefales etter retningslinjer som ved sårskade.

INSEKTSTIKK

Gir lokalreaksjon med hevelse, rødhet og smerter. Noen reagerer allergisk og kan utvikle systemiske reaksjoner som elveblest, pustevansker og sirkulasjonssvikt. Pasienter med astma kan få alvorlige astmaanfall. Alvorlige allergireaksjoner kommer oftest innen 30 min. etter stikket. Vepse- eller bistikk i munn og svelg kan føre til hevelse som gir livstruende luftveishinder, spesielt hos små barn. Ekstremt mange vepsestikk på en gang kan være dødelig.

FLÅTTBITT

Flått som fjernes innen 24 timer, gir sjelden opphav til smitte med mikroorganismen borrelia. Flåtten kan fjernes ved å dra eller vri den ut. Det gjør ikke noe om litt av biteredskapen sitter igjen. Fett eller kjemiske stoffer på huden som skal «kvele» flåtten frarådes fordi det kan forsinke fjerningen. Lege skal kontaktes dersom man etter 3 dager til 4 uker etter bittet utvikler et rødt utslett som brer seg ut rundt bittstedet. Lege skal også kontaktes dersom man utvikler mer alvorlige symptomer etter flåttbittet.

INFORMASJON OG RÅDGIVNING

Giftinformasjonen er det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet vedrørende akutte forgiftninger og forgiftningsfare. Tlf.: 22 59 13 00.

Se: https://helsenorge.no/giftinformasjon/tema-giftige-bitt-og-stikk

© Legevaktindeks: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

© Innhold i Norsk indeks: NAKOS