Andre aktuelle oppslag: |
|
A.17.01 | |
A.17.02 |
Pustevansker6 |
A.17.03 |
Mistanke om forgiftning og:
|
A.17.04 |
Svelget batteri, f.eks. knappcellebatteri og har symptomer Gå til 38 ØNH6 |
A.17.05 |
Kan ha fått i seg potensielt farlig mengde giftig preparat, føler seg uvel6–9 |
A.17.06 |
Fått i seg etsende stoffer som gir svelgvansker Se 24 Kjemikalier / gasser / CBRNE69 |
A.17.07 |
Fått i seg potensielt farlig mengde giftig preparat, hvor vitale funksjoner står i fare for å bli raskt truet. |
H.17.01 |
Kan ha fått i seg potensielt farlig mengde giftig preparat, uten øvrige symptomer |
H.17.02 |
Fått i seg etsende stoffer, men har ingen svelgvansker9 |
H.17.03 |
Fått i seg petroleumsholdig væske10 |
H.17.04 |
Fått i seg nikotin, har ikke symptomer nå |
H.17.05 |
Mistanke om påført skade / omsorgssvikt |
H.17.06 |
Andre symptomer knyttet til oppslaget |
LVS
AMK
LVS
AMK
LVS
AMK
Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?
Om hendelsen
VED FORGIFTNING
Situasjon
SYMPTOMER I TIDLIG FASE
Symptomer i tidlig fase gir ikke alltid et riktig bilde av alvorlighetsgrad.
Viktig å innhente informasjon om antatt tidspunkt for inntak / eksponering, type og grad av symptomer. Pasientens helsetilstand og terapeutisk legemiddelbruk kan ha betydning for symptombildet. Merk at mange legemidler mangler særegne symptomer / kliniske tegn ved overdose.
Ved behov ta kontakt med Giftinformasjonen. Se Rådgivning og informasjon i Om kap.
Se også:
Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.
A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON
RØDE KRITERIER og ellers ved behov
SIKKERHET
SIKRE AT EMBALLASJER MV. TAS MED
MEDIKAMENTER SOM PAS. BRUKER
B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD
BEVISSTLØS / KRAMPER
Gå til 01, 02, 03 som henvist over
PUSTEVANSKER
Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:
Barn under 1 år:
NEDSATT BEVISSTHET
BLEK OG KLAM (SIRKULASJONSSVIKT)
ETSENDE STOFFER I MUNN OG SVELG
DRUKKET PETROLEUMSHOLDIGE VÆSKER
NOEN VANLIGE FORGIFTNINGER HOS BARN
Det er ofte vanskelig å fastslå hvor mye barn har fått i seg av et giftig stoff. Etseskader i munn / svelg: Alkaliske vaskemidler (kaustisk soda, salmiakk, terrasserens, ovnsrensemidler, avløpsåpnere o.l.) kan gi svært alvorlige skader i svelg og spiserør. Fjern rester og skyll munn. Gi barnet noe å drikke, maks 1–2 dl. Unngå brekninger. Alle som har svelget etsende stoffer, skal følges opp hos lege / sykehus.
Knappcellebatterier: Disse kan, særlig om de blir sittende i spiserøret, gi alvorlig skade etter kort tid. Barn som har svelget dette, må raskt til røntgen / gjennomlysing for å vurdere hvor batteriet sitter, selv om de er symptomfrie.
Petroleumsdestillater (bensin, white-spirit o.l.).
Petroleumsdestillater kan gi alvorlig lungeskade ved aspirasjon. Barn med luftveissymptomer etter inntak av disse stoffene skal raskt til sykehus. Symptomer på aspirasjon er hoste, pustevansker, redusert allmenntilstand. Symptomene kan komme raskt etter inntak eller de påfølgende 6 timene. Symptomfrie barn kan observeres hjemme. Barn med symptomer må til sykehus. Brekninger øker risiko for aspirasjon.
Tobakk / nikotin: Vurder inntatt mengde. Nikotin-løsninger til e-sigaretter kan inneholde mye nikotin. Barn (1 år og oppover) som har spist en til to snus, inntil to sigaretter eller seks «sneiper» / «stumper» kan vanligvis trygt observeres hjemme. Lett forgiftning gir uro, kvalme, oppkast og hodepine. Alvorligere symptomer er rask puls, rask pust, hjerterytmeforstyrrelser, kramper og respirasjonsstans. Førstehjelp: Skyll munnen og gi drikke.
GENERELT OM FORGIFTNINGER
Jerntabletter: Inntatt > 60 mg/kg gir fare for alvorlige forgiftninger. Først symptomer fra mage / tarm, deretter kan det komme en forbigående bedring i symptombildet før det ses systemiske symptomer som hypotensjon, metabolsk acidose, kramper, hjerte-, lever- og nyreskader. Førstehjelp: Inntatt > 40 mg/kg: Gi melk, til sykehus. Inntatt jernmengde < 40 mg/kg: Asymptomatiske pasienter eller pasienter som kun har milde magesymptomer (dvs. enkeltepisode med oppkast) kan observeres hjemme. Førstehjelp: Gi melk. Doser < 30 mg/kg gir stort sett lette symptomer.
Acetylsalisylsyre: Ved inntak over 200 mg/kg kroppsvekt eller symptomer, skal pasienten innlegges til observasjon. Små barn har lavere toleranse og forgiftningsymptomer kan oppstå allerede etter 1,5 gram (engangsdose), dvs. 120–150 mg/kg for et barn på 10–12 kg. Ofte latenstid på flere timer før symptomer på forgiftning viser seg med øresus, svimmelhet, kvalme, magesmerter, forhøyet kroppstemperatur, uro, desorientering, først hyperventilering, senere respirasjonsdepresjon, kramper og bevisstløshet. Økt blødningstendens ved alvorlig forgiftning.
Paracetamol: Kan gi leverskade ved overdosering. Toksiske doser: a) Barn 3 mnd. – 6 år: 170 mg/kg om det kun er tatt i 1 døgn. b) Barn over 6 år og voksne: 150 mg/kg dersom de ikke er risikopasienter. Symptomer på leverskade kan komme etter en latenstid på flere døgn. Førstehjelp: Hvis inntak under toksisk mengde, er ingen tiltak nødvendig. Hvis inntak over toksisk mengde: Gi medisinsk kull. Til sykehus. Motgift: N-acetyl-cystein (Mucomyst) i.v. så raskt som mulig.
Planter: De fleste planter er det ufarlig å smake på. Risiko avhenger av inntatt mengde og giftighet av den enkelte plante / sopp. Symptomer kan komme raskt (f.eks. storhjelm / tyrihjelm, revebjelle og selsnepe) eller etter lang tid (giftslørsopp og hvit fluesopp). Førstehjelp: Gi litt drikke. Undersøk om det kan være en giftig plante / sopp og baser videre råd på dette. Ta med planten / soppen til lege / sykehus. Giftinformasjonen kan bistå med identifikasjon av sopp.
Medisinsk kull: Gi medisinsk kull så raskt som mulig når det er fare for forgiftning med stoffer som bindes til kull, og når det er svelget en mengde som forventes å gi symptomer. Soppgifter, plantegifter, de fleste legemidler, andre produkter som for eksempel rottegift binder seg til kull. Medisinsk kull skal ikke gis ved svelging av etsende stoffer, petroleumsholdige væsker eller når det er svelget stoffer som ikke bindes til kull f.eks. jernpreparater eller bordsalt. Medisinsk kull skal ikke gis ved kramper, nedsatt bevissthet, kvalme / brekninger.
Påført skade / omsorgssvikt: Bak henvendelser om forgiftet barn skjuler det seg en sjelden gang tilfeller av påført skade / omsorgssvikt. Ved minste mistanke om at noe ikke er slik det burde være, må AMK / LVS melde fra til vaktlegen, som så i sykebesøk eller på annen måte kan vurdere om det dreier seg om mishandling eller forsømmelse av barnet. Helsevesenet har meldeplikt til barnevernet ved barnemishandling / omsorgssvikt.
INFORMASJON OG RÅDGIVNING
Giftinformasjonen er det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet vedrørende akutte forgiftninger og forgiftningsfare. Tlf.: 22 59 13 00.
Se: