Meny

17 Forgiftning – ikke rusrelatert

Kriterier

RØD – akutt

Andre aktuelle oppslag:

08 Allergisk reaksjon

24 Kjemikalier / gasser / CBRNE

31 Rus / overdose

A.17.01

Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 01 / 02 / 03

A.17.02

Pustevansker6

A.17.03

Mistanke om forgiftning og:

  1. Kramper Se 25 Krampeanfall5

  2. Blek og klam78

  3. Vansker med å svelge67

A.17.04

Svelget batteri, f.eks. knappcellebatteri og har symptomer Gå til 38 ØNH6

A.17.05

Kan ha fått i seg potensielt farlig mengde giftig preparat, føler seg uvel6–9

A.17.06

Fått i seg etsende stoffer som gir svelgvansker Se 24 Kjemikalier / gasser / CBRNE69

A.17.07

Fått i seg potensielt farlig mengde giftig preparat, hvor vitale funksjoner står i fare for å bli raskt truet.

GUL – haster

H.17.01

Kan ha fått i seg potensielt farlig mengde giftig preparat, uten øvrige symptomer

H.17.02

Fått i seg etsende stoffer, men har ingen svelgvansker9

H.17.03

Fått i seg petroleumsholdig væske10

H.17.04

Fått i seg nikotin, har ikke symptomer nå

H.17.05

Mistanke om påført skade / omsorgssvikt

H.17.06

Andre symptomer knyttet til oppslaget

GRØNN – vanlig

V.17.01

Kan ha fått i seg små mengder med giftig preparat, uten øvrige symptomer

V.17.02

Annet

Respons

RØD RESPONS – akutt

LVS

  1. Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
  2. Bistå AMK med lokalkunnskap.
  3. Oppdater LV-legen.
  4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
  5. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.
  2. Trippelvarsling hvis relevant.
  3. Rådspør ev. Giftinformasjonen på telefon 22 59 13 00 (vurder å ha innringer i medlytt).
  4. Vurder også å varsle:
    • Akutthjelper
    • Luftambulanse / legespesialist
    • Andre nødetater
    • AMK-lege
  5. Vurder pasienttransport i privatbil.
  6. Vurder resterende kriterier.
  7. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
  8. Gi relevante råd / instruksjoner.
  9. Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved behov.
  10. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
  11. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GUL RESPONS – haster

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
    • Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege
    • Be pas. komme til LV
    • Avtal annen transport
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved forverring
  2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GRØNN RESPONS – kan vente

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.
  4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis relevant.
  7. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Gjør ett av følgende:
    • Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje
    • Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege
  2. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved behov
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR

Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

Om hendelsen

  • Når skjedde dette?
  • Hva kan pas. ha fått i seg?
  • Hvor mye kan pas. ha fått i seg?
  • Kan pas. ha fått i seg noe annet i tillegg?
  • Kan andre personer i nærheten ha fått i seg det samme?
  • Hva står det på pakningen?

VED FORGIFTNING

  • Oppfører pas. seg normalt nå?
  • Har pas. kastet opp?
  • Bruker pas. medisiner daglig? Hvilke?

Situasjon

  • Er det flere til stede med lignende symptomer?

SYMPTOMER I TIDLIG FASE

Symptomer i tidlig fase gir ikke alltid et riktig bilde av alvorlighetsgrad.

Viktig å innhente informasjon om antatt tidspunkt for inntak / eksponering, type og grad av symptomer. Pasientens helsetilstand og terapeutisk legemiddelbruk kan ha betydning for symptombildet. Merk at mange legemidler mangler særegne symptomer / kliniske tegn ved overdose.

Ved behov ta kontakt med Giftinformasjonen. Se Rådgivning og informasjon i Om kap.

Se også:

04 Fremmedlegeme

25 Krampeanfall

31 Rus / overdose

37 Vold / mishandling

38 ØNH

Legevaktindeks

Valgt kriterium:

RÅD TIL INNRINGER

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON

  1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov

    • Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
    • Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.
  2. SIKKERHET

    • Sørg for at du selv ikke blir utsatt for fare i kontakt med giftige eller etsende stoffer.
  3. SIKRE AT EMBALLASJER MV. TAS MED

    • Ta vare på alle pakninger / emballasjer og vis dem til ambulansepersonell / lege.
  4. MEDIKAMENTER SOM PAS. BRUKER

    • Finn frem medikamenter og vis dem til ambulansepersonell / lege.

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD

  1. BEVISSTLØS / KRAMPER

    Gå til 01, 02, 03 som henvist over

    • Ikke fremkall brekninger.
  2. PUSTEVANSKER

    • Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på stramme klær.
    • La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.
    • Observer om pas. fortsatt klarer å puste.

    Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:

    • Legg pas. på siden.
    • Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.

    Barn under 1 år:

    • Hold hodet i nøytral stilling og løft haken frem.
    • Observer pusten, gi beskjed ved endring.
  3. NEDSATT BEVISSTHET

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
    • Pass på at pas. får puste fritt.
    • Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til og legg noe under pas. hvis mulig.
  4. BLEK OG KLAM (SIRKULASJONSSVIKT)

    • Pas. legges flatt. Dersom det er sikkert at ikke blødning eller traume er årsak, så bør underekstremitetene heves 30–60 grader
  5. ETSENDE STOFFER I MUNN OG SVELG

    • Fjern rester, skyll og gi drikke. Maks 1–2 dl.
    • Ikke tving pas. til å drikke.
    • Ikke fremkall brekninger eller gi medisinsk kull.
  6. DRUKKET PETROLEUMSHOLDIGE VÆSKER

    • Gi litt drikke.
    • Ikke fremkall brekninger.
    • Medisinsk kull har ikke effekt og skal ikke gis.
    • Kontakt lege / sykehus hvis symptomer oppstår, f.eks.: hoste, tungpustenhet, brekninger, sløvhet eller tretthet.

OM FORGIFTNING – IKKE RUSRELATERT

NOEN VANLIGE FORGIFTNINGER HOS BARN

Det er ofte vanskelig å fastslå hvor mye barn har fått i seg av et giftig stoff. Etseskader i munn / svelg: Alkaliske vaskemidler (kaustisk soda, salmiakk, terrasserens, ovnsrensemidler, avløpsåpnere o.l.) kan gi svært alvorlige skader i svelg og spiserør. Fjern rester og skyll munn. Gi barnet noe å drikke, maks 1–2 dl. Unngå brekninger. Alle som har svelget etsende stoffer, skal følges opp hos lege / sykehus.

Knappcellebatterier: Disse kan, særlig om de blir sittende i spiserøret, gi alvorlig skade etter kort tid. Barn som har svelget dette, må raskt til røntgen / gjennomlysing for å vurdere hvor batteriet sitter, selv om de er symptomfrie.

Petroleumsdestillater (bensin, white-spirit o.l.).

Petroleumsdestillater kan gi alvorlig lungeskade ved aspirasjon. Barn med luftveissymptomer etter inntak av disse stoffene skal raskt til sykehus. Symptomer på aspirasjon er hoste, pustevansker, redusert allmenntilstand. Symptomene kan komme raskt etter inntak eller de påfølgende 6 timene. Symptomfrie barn kan observeres hjemme. Barn med symptomer må til sykehus. Brekninger øker risiko for aspirasjon.

Tobakk / nikotin: Vurder inntatt mengde. Nikotin-løsninger til e-sigaretter kan inneholde mye nikotin. Barn (1 år og oppover) som har spist en til to snus, inntil to sigaretter eller seks «sneiper» / «stumper» kan vanligvis trygt observeres hjemme. Lett forgiftning gir uro, kvalme, oppkast og hodepine. Alvorligere symptomer er rask puls, rask pust, hjerterytmeforstyrrelser, kramper og respirasjonsstans. Førstehjelp: Skyll munnen og gi drikke.

GENERELT OM FORGIFTNINGER

Jerntabletter: Inntatt > 60 mg/kg gir fare for alvorlige forgiftninger. Først symptomer fra mage / tarm, deretter kan det komme en forbigående bedring i symptombildet før det ses systemiske symptomer som hypotensjon, metabolsk acidose, kramper, hjerte-, lever- og nyreskader. Førstehjelp: Inntatt > 40 mg/kg: Gi melk, til sykehus. Inntatt jernmengde < 40 mg/kg: Asymptomatiske pasienter eller pasienter som kun har milde magesymptomer (dvs. enkeltepisode med oppkast) kan observeres hjemme. Førstehjelp: Gi melk. Doser < 30 mg/kg gir stort sett lette symptomer.

Acetylsalisylsyre: Ved inntak over 200 mg/kg kroppsvekt eller symptomer, skal pasienten innlegges til observasjon. Små barn har lavere toleranse og forgiftningsymptomer kan oppstå allerede etter 1,5 gram (engangsdose), dvs. 120–150 mg/kg for et barn på 10–12 kg. Ofte latenstid på flere timer før symptomer på forgiftning viser seg med øresus, svimmelhet, kvalme, magesmerter, forhøyet kroppstemperatur, uro, desorientering, først hyperventilering, senere respirasjonsdepresjon, kramper og bevisstløshet. Økt blødningstendens ved alvorlig forgiftning.

Paracetamol: Kan gi leverskade ved overdosering. Toksiske doser: a) Barn 3 mnd. – 6 år: 170 mg/kg om det kun er tatt i 1 døgn. b) Barn over 6 år og voksne: 150 mg/kg dersom de ikke er risikopasienter. Symptomer på leverskade kan komme etter en latenstid på flere døgn. Førstehjelp: Hvis inntak under toksisk mengde, er ingen tiltak nødvendig. Hvis inntak over toksisk mengde: Gi medisinsk kull. Til sykehus. Motgift: N-acetyl-cystein (Mucomyst) i.v. så raskt som mulig.

Planter: De fleste planter er det ufarlig å smake på. Risiko avhenger av inntatt mengde og giftighet av den enkelte plante / sopp. Symptomer kan komme raskt (f.eks. storhjelm / tyrihjelm, revebjelle og selsnepe) eller etter lang tid (giftslørsopp og hvit fluesopp). Førstehjelp: Gi litt drikke. Undersøk om det kan være en giftig plante / sopp og baser videre råd på dette. Ta med planten / soppen til lege / sykehus. Giftinformasjonen kan bistå med identifikasjon av sopp.

Medisinsk kull: Gi medisinsk kull så raskt som mulig når det er fare for forgiftning med stoffer som bindes til kull, og når det er svelget en mengde som forventes å gi symptomer. Soppgifter, plantegifter, de fleste legemidler, andre produkter som for eksempel rottegift binder seg til kull. Medisinsk kull skal ikke gis ved svelging av etsende stoffer, petroleumsholdige væsker eller når det er svelget stoffer som ikke bindes til kull f.eks. jernpreparater eller bordsalt. Medisinsk kull skal ikke gis ved kramper, nedsatt bevissthet, kvalme / brekninger.

Påført skade / omsorgssvikt: Bak henvendelser om forgiftet barn skjuler det seg en sjelden gang tilfeller av påført skade / omsorgssvikt. Ved minste mistanke om at noe ikke er slik det burde være, må AMK / LVS melde fra til vaktlegen, som så i sykebesøk eller på annen måte kan vurdere om det dreier seg om mishandling eller forsømmelse av barnet. Helsevesenet har meldeplikt til barnevernet ved barnemishandling / omsorgssvikt.

INFORMASJON OG RÅDGIVNING

Giftinformasjonen er det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet vedrørende akutte forgiftninger og forgiftningsfare. Tlf.: 22 59 13 00.

Se:

https://helsenorge.no/giftinformasjon

http://legemiddelhandboka.no/

http://www.lvh.no/

https://www.felleskatalogen.no/medisin


© Legevaktindeks: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

© Innhold i Norsk indeks: NAKOS