Meny

26 Magesmerter / ryggsmerter

Kriterier

RØD – akutt

Andre aktuelle oppslag:

18 Fødsel

19 Gynekologi / svangerskap

A.26.01

Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 01 / 02 / 03

A.26.02

Pustevansker3

A.26.03

Plutselige, sterke magesmerter, holder på å besvime og / eller blek og klam45

A.26.04

Plutselige, sterke ryggsmerter, holder på å besvime og / eller blek og klam45

A.26.05

Sterke magesmerter hele tiden, virker medtatt6

A.26.06

Kaster opp mye rødt, friskt blod Se 09 Blødning

A.26.07

Kaster opp gammelt blod som likner kaffegrut, virker medtatt og svak

Se 09 Blødning

A.26.08

Manglende væske- og næringsinntak, betydelig medtatt og / eller redusert bevissthet

GUL – haster

H.26.01

Vedvarende magesmerter, føler seg syk6

H.26.02

Feber og vedvarende/økende magesmerter6

H.26.03

Sterke vedvarende smerter i lysken

H.26.04

Sterke, takvise smerter i mage, korsrygg eller side6

H.26.05

Oppkast eller diaré, virker medtatt og slapp

H.26.06

Kaster opp gammelt blod, men virker ikke medtatt

H.26.07

Sterke smerter i nedre del av magen, graviditet kan ikke utelukkes

Se 19 Gynekologi / svangerskap6

H.26.08

Sterke smerter i ryggen6

H.26.09

Smerter i ryggen og:

  1. Nedsatt førlighet i bena6

  2. Fått problem med å late vann6

  3. Feber og økende smerter i side / rygg6

H.26.10

Andre symptomer knyttet til oppslaget

GRØNN – vanlig

V.26.01

Oppkast eller diaré, men virker ikke slapp og medtatt

V.26.02

Magesmerter, uten øvrige symptomer

V.26.03

Smerter i ryggen, uten øvrige symptomer

V.26.04

Manglende luftavgang / avføring

V.26.05

Annet

Respons

RØD RESPONS – akutt

LVS

  1. Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
  2. Bistå AMK med lokalkunnskap.
  3. Oppdater LV-legen.
  4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
  5. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.
  2. Trippelvarsling hvis relevant.
  3. Vurder også å varsle:
    • Akutthjelper
    • Luftambulanse / legespesialist
    • Andre nødetater
    • AMK-lege
  4. Vurder pasienttransport i privatbil.
  5. Vurder resterende kriterier.
  6. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
  7. Gi relevante råd / instruksjoner.
  8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved behov.
  9. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
  10. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GUL RESPONS – haster

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
    • Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege
    • Be pas. komme til LV
    • Avtal annen transport
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved forverring
  2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GRØNN RESPONS – kan vente

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.
  4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis relevant.
  7. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Gjør ett av følgende:
    • Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje
    • Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege
  2. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved behov
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR

Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

SITUASJON

  • Er pas. uvel? Kvalm? Kastet opp? Hvor lenge?
  • Har pas. feber? Hvor lenge? Hvor høy? Hvordan ble temp. målt?
  • Klarer pas. å late vannet? Normal urin? Blod i urinen?
  • Har pas. normal avføring? Forstoppelse? Diaré? Hvor lenge?

Har pas. andre sykdommer eller plager?

  • Tidligere brokk? Operert i magen tidligere?
  • Kjent sykdom i store blodårer / hovedpulsåren? Angina pectoris / hjertekrampe?
  • Annen hjertesykdom?
  • Bruker pas. medisiner daglig? Hvilke? Allerede vært i kontakt med lege om dette?

Kvinne i fertil alder

  • Kan hun være gravid?
  • Når var siste menstruasjon?
  • Blør hun fra underlivet? Mer enn ved vanlig menstruasjon?

VURDERING AV SMERTE

  • Oppstart?
  • Lindring / forverring?
  • Type smerter?
  • Utstråling?
  • Konstante eller kommer og går?
  • Hvor sterke er smertene? På en skala fra 0–10 der 0 = ingen smerte og 10 = maks smerte?

Smertevurdering. Se 45: 5. NRS

BARN OG DEHYDRERING

Barn kan raskt utvikle dehydrering, gi råd om tiltak mot dette – gi drikke selv om barnet fortsatt kaster opp.

Se også:

09 Blødning – ikke traumatisk

11 Brystsmerter

16 Feber / infeksjon / sepsis

Legevaktindeks

Valgt kriterium:

RÅD TIL INNRINGER

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON

  1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov

    • Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
    • Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.
    • Ikke la pas. spise eller drikke.
  2. MEDIKAMENTER SOM PAS. BRUKER

    • Finn frem medikamenter og vis dem til ambulansepersonell / lege.

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD

  1. PUSTEVANSKER

    • Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på stramme klær.
    • La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.
    • Observer om pas. fortsatt klarer å puste.

    Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:

    • Legg pas. på siden.
    • Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.

    Barn under 1 år:

    • Hold hodet i nøytral stilling og løft haken frem.
    • Observer pusten, gi beskjed ved endring.
  2. NEDSATT BEVISSTHET

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
    • Pass på at pas. får puste fritt.
    • Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til og legg noe under pas. hvis mulig.
  3. BLEK OG KLAM (SIRKULASJONSSVIKT)

    • Pas. legges flatt. Dersom det er sikkert at ikke blødning eller traume er årsak, så bør underekstremitetene heves 30–60 grader
  4. VEDVARENDE MAGESMERTER / RYGGSMERTER

    • La pas. finne en behagelig stilling.
    • Forsøk å få tatt en urinprøve på et rent glass. Oppbevar prøven i kjøleskap til den kan bli undersøkt.
    • Mål temperaturen om mulig.

OM MAGESMERTER / RYGGSMERTER

MAGESMERTER HOS VOKSNE

Kan være hovedsymptom ved så vel uskyldige som livstruende tilstander. Smerteintensiteten avspeiler sjelden alvorlighetsgraden av sykdommen. Vurder vitale funksjoner (bevissthet, respirasjon, sirkulasjon) og allmenntilstand. Symptomer på sirkulasjonssvikt (uro, blek og klam hud eller besvimelsestendens) tyder på indre blødning som er alvorlig. Obs. væsketap og dehydrering.

MAGESMERTER HOS BARN

Gastroenteritt, urinveisinfeksjon og blindtarmbetennelse er vanlige årsaker når barn klager over magesmerter. Magesmerter er også vanlig hos barn ved sykdom annet sted i kroppen, eller ved psykososialt stress av ulike årsaker. Obs. væsketap og dehydrering.

RYGGSMERTER

Ryggsmerter har mange årsaker, men er sjelden livstruende. Muskel- / skjelettlidelser er vanligst. Nyresykdom kan også gi ryggsmerter. Dissekerende aorta-aneurisme er livstruende og kan gi seg tilkjenne med akutte sterke ryggsmerter, ofte mellom skulderbladene. Ischias er en vanlig årsak til ryggsmerter. En nerverot som avklemmes av et skiveprolaps kan få varige skader etter få timer. Nedsatt førlighet i bena eller nyoppstått vannlatingsproblem er alvorlig og kan kreve øhj.-innleggelse.

AKUTT

Hjerteinfarkt kan noen ganger gi seg tilkjenne med smerter eller ubehag som pas. lokaliserer til øvre del av magen eller oppfatter som halsbrann.

Se 11 Brystsmerter / hjertesykdom

Thorakalt / abdominalt aortaaneurisme (utposing på hovedpulsåren) gir sterke og ofte plutselige rygg- eller magesmerter hvis blodet plutselig trenger inn mellom lagene i åreveggen (disseksjon). Kan også gi sirkulasjonssvikt (besvimelsestendens og blek, klam hud) hvis aorta sprekker (rumpert aortaaneurisme).

Perforert ulcus (magesår som det går hull på). Magesår eller sår på tolvfingertarmen behøver ikke gi symptomer før det går hull til bukhulen. Typisk er sterke, plutselige smerter i øvre del av magen. Etter hvert blir hele magen smertefull og øm. Pas. vil oftest ligge helt i ro uten å bevege seg fordi bevegelse øker ubehaget.

Graviditet utenfor livmoren (ekstrauterin graviditet) Ofte vet ikke pas. at hun er gravid. Graviditeten sitter vanligvis i egglederen. Typisk er plutselige, kraftige smerter, ofte ut mot en av sidene i nedre del av magen. Ev. vaginalblødning kan være beskjeden, men det kan oppstå en stor indre blødning til bukhulen som kan gi sirkulasjonssvikt og raskt bli livstruende. Se 19 Gynekologi / svangerskap

Alvorlig infeksjon og sepsis

Magesmerter, kvalme og oppkast kan dominere sykdomsbildet ved sepsis, og kan være det første problemet som presenteres i telefonen.

Se 16 Feber / infeksjon / sepsis

MINDRE AKUTT:

Magesår. Sår på innsiden av magesekken eller tolv-fingertarmen gir jevn smerte øverst i magen. Smerten lindres ofte av måltider og syrenøytraliserende midler.

Nyrestein kan gi takvise og sterke smerter i korsrygg og flanke, ofte med utstråling ned mot lysken. Pas. har bevegelsestrang og er ofte kvalm og medtatt.

Gallestein kan gi takvise og sterke smerter under høyre ribbensbue.

Betennelse i galleblæren gir mer konstante smerter og feber. Gallesmerter forverres ofte etter fettrike måltider.

Tarmslyng (ileus) gir sterke, takvise smerter, etterhvert oppkast og påvirket allmenntilstand. Pasienter som tidligere er operert i magen, er spesielt utsatt.

Blindtarmsbetennelse (akutt appendicitt)

Smertene starter ofte rundt navlen og flytter seg etter noen timer i retning mot høyre hoftekam. Blindtarmsbetennelse ledsages ofte av kvalme, oppkast, moderat feber og sykdomsfølelse.

Betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt) gir dype, murrende eller vedvarende sterke smerter i øvre del av magen.

Egglederbetennelse (salphingitt) gir jevne smerter i nedre delen av magen, oftest sammen med feber og generell sykdomsfølelse.

Nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt) gir ofte sterke, jevne smerter relativt høyt oppe og ut mot den ene siden i ryggen, og allmennsymptomer med feber og sykdomsfølelse.

Urinretensjon. Eldre menn med prostatabesvær er mest utsatt. Kan gi økende, etter hvert sterke smerter hvis pas. ikke klarer å late vannet. Se 36 Urinveier


© Legevaktindeks: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

© Innhold i Norsk indeks: NAKOS