Meny

09 Blødning – ikke traumatisk

Kriterier

RØD – akutt

Andre aktuelle oppslag:

19 Gynekologi / svangerskap

26 Magesmerter / ryggsmerter

38 ØNH

Legevaktindeks

A.09.01

Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 01 / 02 / 03

A.09.02

Pustevansker3

A.09.03

Fortsatt våken, holder på å besvime4

A.09.04

Blek og klam, blør ennå5

A.09.05

Hoster opp mye rødt blod

A.09.06

Kaster opp mye rødt blod

A.09.07

Kaster opp gammelt blod som likner kaffegrut, virker medtatt og svak

A.09.08

Det renner mye blod fra endetarmen5

A.09.09

Plutselig mye svart tjærelignende avføring, føler seg uvel5

A.09.10

Blør etter operasjon i halsen Gå til 38 ØNH6

A.09.11

Blødningen har stoppet, fortsatt blek og klam5

GUL – haster

H.09.01

Kaster opp litt rødt, friskt blod

H.09.02

Kaster opp gammelt blod, men virker ikke medtatt

H.09.03

Moderat blødning fra endetarmen uten øvrige symptomer

H.09.04

Mye svart, tjærelignende avføring

H.09.05

Stor neseblødning som har vart i mer enn 20 min. Gå til 38 ØNH7

H.09.06

Har blødd etter operasjon i halsen, blødningen har stoppet Gå til 38 ØNH6

H.09.07

Andre symptomer knyttet til oppslaget

GRØNN – vanlig

V.09.01

Hoster opp litt blod sammen med slim

V.09.02

Litt blod utenpå avføringen eller på toalettpapiret

V.09.03

Svart, tjærelignende avføring uten øvrige symptomer

V.09.04

Blod i urinen Gå til 36 Urinveier

V.09.05

Neseblødning som har vart i mindre enn 20 min. Gå til 38 ØNH7

V.09.06

Hudsår som småblør litt hele tiden

V.09.07

Annet

Respons

RØD RESPONS – akutt

LVS

  1. Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
  2. Bistå AMK med lokalkunnskap.
  3. Oppdater LV-legen.
  4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
  5. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.
  2. Trippelvarsling hvis relevant.
  3. Vurder også å varsle:
    • Akutthjelper
    • Luftambulanse / legespesialist
    • Andre nødetater
    • AMK-lege
  4. Vurder pasienttransport i privatbil.
  5. Vurder resterende kriterier.
  6. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
  7. Gi relevante råd / instruksjoner.
  8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved behov.
  9. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
  10. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GUL RESPONS – haster

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
    • Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege
    • Be pas. komme til LV
    • Avtal annen transport
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved forverring
  2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GRØNN RESPONS – kan vente

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.
  4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis relevant.
  7. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Gjør ett av følgende:
    • Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje
    • Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege
  2. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved behov
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR

Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

SITUASJON

  • Når startet dette?
  • Hvor lenge har blødningen vart?
  • Hvor mye blod tror du pas. har mistet?
  • Har pas. hatt dette før?
  • Hva var årsaken da?
  • Har pas. smerter? Hvor?
  • Føler pas. seg uvel? Kvalm? Kastet opp?
  • Har pas. nylig vært operert eller fått behandling hos lege?

Blodig oppkast

  • Er blodet rødt, eller er det mørkebrunt som kaffegrut?

Blodig avføring

  • Er det synlig rødt blod, eller ligner avføringen på svart tjære?
  • Kommer det blod fra endetarmsåpningen også utenom / uavhengig av toalettbesøk?

Opphosting av blod

  • Mye blod, eller bare litt sammen med slim?
  • Hoster pas. fremdeles opp blod? Mye?
  • Er pas. tungpustet?

BLØDNING PGA. MEDIKAMENTER

Sjekk om pas.:

  • Bruker blodfortynnende medisiner daglig.
  • Bruker medisiner mot revmatiske plager.
  • Bruker andre medisiner daglig. Hvilke?
  • Har annen kjent sykdom eller andre plager fra før.
  • Sjekk ev. kjernejournal.

NAVN PÅ MEDISINEN ER VIKTIG!

Se også:

19 Gynekologi / svangerskap

26 Magesmerter / ryggsmerter

38 ØNH

Valgt kriterium:

RÅD TIL INNRINGER

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON

  1. RØDE KRITERIER OG ELLERS VED BEHOV

    • La pas. finne en behagelig stilling, gjerne sideleie.
    • Ikke gi pasienten noe å spise eller drikke.
    • Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
    • Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.
  2. MEDIKAMENTER SOM PAS. BRUKER

    • Finn frem medikamenter og vis dem til ambulansepersonell / lege.

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD

  1. PUSTEVANSKER

    • Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på stramme klær.
    • La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.
    • Observer om pas. fortsatt klarer å puste.

    Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:

    • Legg pas. på siden.
    • Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.

    Barn under 1 år:

    • Hold hodet i nøytral stilling og løft haken frem.
    • Observer pusten, gi beskjed ved endring.
  2. NEDSATT BEVISSTHET

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
    • Pass på at pas. får puste fritt.
    • Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til og legg noe under pas. hvis mulig.
  3. BLEK OG KLAM (SIRKULASJONSSVIKT)

    • Pas. legges flatt. Dersom det er sikkert at ikke blødning eller traume er årsak, så bør underekstremitetene heves 30–60 grader
  4. BLØDNING etter operasjon i halsen Gå til 38 ØNH

    • La pas. sitte.
    • Kjøl utsiden av halsen ned med en ispose eller et håndkle dyppet i kaldt vann.
    • Ikke svelg blodet, det gir kvalme.
  5. NESEBLØDNING Gå til 38 ØNH

OM BLØDNING – IKKE TRAUMATISK

BLØDNINGSSJOKK

Begynnende sirkulasjonssvikt (sjokk) kjennetegnes av blek og klam hud, hurtig og svak puls – og ofte uro og angst. En besvimelse kan være forårsaket av blodtap, men også av en psykisk reaksjon (vasovagal synkope). Det kan være vanskelig å skille disse kliniske tilstandene. Sirkulasjonssvikt med utilstrekkelig oksygentilbud til vevene må ikke forveksles med den folkelige oppfatning av «sjokk» som en psykisk reaksjon på en traumatisk opplevelse.

VURDERING AV BLØDNING fra naturlig kroppsåpning

Om en blødning er alvorlig avhenger av størrelse, utvikling over tid og årsak til blodtapet. Mindre blødning fra naturlige kroppsåpninger kan være første tegn ved enkelte alvorlige kreftsykdommer. Slike blødninger skal følges opp av lege. Antatt blodtap og allmenntilstanden avgjør hastegrad. Ved graviditet må også andre forhold vurderes. Se 18 Fødsel og 19 Gynekologi / svangerskap. Ved enkelte tilstander som blødning i magesekk eller i tarm, kan pas. ha mistet mye blod før det er åpenbart at det foreligger en blødning.

BLØDNING OG MEDIKAMENTER

Den vanligste bivirkning av bruk av blodfortynnende medikamenter er blødning. Flere andre legemidler nedsetter blodets evne til å koagulere og gir økt blødningstendens. Mindre blødninger som vanligvis stopper av seg selv, kan ved bruk av slike medikamenter vare lenger og gi betydelig blodtap. Acetylsalisylsyre og antiflogistika gir spesielt økt fare for blødninger fra mage / tarm.

ANDRE SYMPTOMER

OPPHOST AV BLOD (HEMOPTYSE). Plutselig opphost av store mengder friskt blod fra lungene kan være livstruende. Blødningen lar seg ofte ikke stoppe. Dette kan i verste fall føre til kvelning. Lungetuberkulose var tidligere vanlig årsak til slik blødning. Nå skyldes hemoptyse oftere kreft. Opphost av små mengder blod eller striper av blod i slimet kan skyldes bronkitt eller lungebetennelse, men kan også være et tegn på annen alvorlig lungesykdom.

OPPKAST AV BLOD (HEMATEMESE). Blødende magesår (ulcus) eller blødninger fra venene nederst i spiserøret (øsofagusvaricer) gir kvalme og brekninger med friskt, rødt blod. Pasienter kan miste mye blod før eventuell brekning. Oppkast av mørkt kaffegrutliknende blod tyder på at blodet har ligget en tid i magesekken. Små mengder eller striper av friskt blod i oppkast er ikke uvanlig ved kraftige brekninger og kan skyldes små rifter i spiserøret. Størrelsen på blodtapet og allmenntilstanden avgjør hastegraden. Svelget neseblod kan også gi brekning med blod.

FRISKT BLOD FRA ENDETARMEN. Betydelig blødning som ikke stopper kan tyde på en større blødning fra nederst i tykktarmen eller endetarmen. Ofte ligger det alvorlig tarmsykdom bak en slik blødning. Mindre mengder blod, blod som ligger utenpå avføring eller bare blod på toalettpapiret, skyldes vanligst åreknuter i endetarmsåpningen (hemorroider) eller analfissurer, men alvorlig tarmsykdom kan også her ligge bak, og pas. bør undersøkes av lege.

SVART TJÆRELIGNENDE AVFØRING (MELENA) skyldes blødning i magesekken, tolvfingertarmen (duodenum) eller øvre del av tarmsystemet og gir ofte indikasjon på et betydelig blodtap. Allmennsymptomene avgjør hastegraden.

BLOD I URINEN (HEMATURI) kan skyldes infeksjon, nyrestein, skade, svulst eller generell blødningstendens. Blodtapet er vanligvis lite. Allmennsymptomene avgjør hastegrad. Hematuri bør utredes.

NESEBLØDNING stopper oftest av seg selv. Se aktuelle tiltak. Legetilsyn kan bli nødvendig hvis blødningen ikke stopper.

BLØDNING FRA ÅREKNUTE. Legetilsyn er nødvendig dersom blødningen ikke stopper ved kompresjon.

BLØDNING FRA KRONISKE SMÅSÅR bør undersøkes av lege. Dette kan være et tegn på utvikling av hudkreft.


© Legevaktindeks: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

© Innhold i Norsk indeks: NAKOS