Selvmordstanker / selvmordsforsøk

• Behold roen og skap tillit. Start med åpne spørsmål. Lytt.  
• Hold ut ubehagelige følelser, både dine egne og pasientens.
• Still også direkte spørsmål, for eksempel:
  • Er det vanskelig å være deg og å holde ut for tiden?
  • Har du tenkt på å ta livet ditt?
  • Skadet du deg selv for å ta livet ditt?
• Vis at du ser og forstår pasientens vanskelige følelser og situasjon. Bekreft at det er bra at pasienten har søkt hjelp. Det at du støtter pasientens opplevelse, betyr ikke å akseptere og støtte selvmord som en god løsning.
• Prøv å formidle håp om at det er mulig å få hjelp.
• Vær aktiv og løsningsfokusert.
• Ved tilsyn på legevakt, vurder skjerming fra venterom.

Ved overhengende selvmordsfare: Hold forbindelsen og kartlegg hvor pasienten er. Finnes det personer i umiddelbar nærhet som kan hjelpe i situasjonen? Dersom pasienten insisterer på å snakke med lege, prest eller livskrisehjelp, bør slik kontakt formidles. Vurder behov for å sende ut ambulanse, legebil og også ev. politi hvis situasjonen synes prekær eller dette er mest hensiktsmessig.

• Psykisk lidelse (Særlig depresjon, psykoselidelser, personlighetsforstyrrelser, rusmisbrukslidelser)
• Tidligere alvorlige selvmordsforsøk eller selvskading
• Nyutskrevet fra psykiatrisk behandling
• Belastende livshendelser (Brudd i viktige relasjoner, tapsopplevelser, konflikter, økonomiske vansker, alvorlig somatisk lidelse)
• Intense negative følelser (Håpløshet, selvforakt, sorg, sinne)
• Selvmordsproblematikk i familien
• Rusmiddelbruk
• Manglende sosial eller profesjonell støtte

Når innringer er bekymret fordi pasienten har selvmordstanker eller står i fare for å ta sitt eget liv, kartlegg bekymringen og den aktuelle situasjonen. Se Viktige spørsmål under.

I tillegg spør om:

• Siste kontakt med pasienten?
• Risikofaktorer hos pasienten? Se Risikofaktorer over.
• Har pasienten konkrete planer eller gjort forberedelser til å ta livet sitt?  
• Ønsker pasienten hjelp?
• Hvor er pasienten nå?

Bekreft kontaktinformasjon til pasienten.

Telefon: 22591300

Bruk konferanse når du ringer Giftinformasjonen. Informer gjerne operatør ved Giftinformasjonen om at dette er et selvmordsforsøk før du kobler inn pasienten.

Generelt om støttesamtale: 

• Start med å lytte og vis at du ser og forstår pasientens vanskelige følelser og situasjon. Bekreft at det er bra at pasienten har søkt hjelp. Det at du støtter pasientens opplevelse, betyr ikke å akseptere og støtte selvmord som en god løsning.
• Hold ut ubehagelige følelser, både dine egne og pasientens.
• Prøv å avgrense ansvaret. Hold fokus på her og nå (i dag og de nærmeste dagene).

Ved taksting, bruk for eksempel P02 (Psykisk ubalanse situasjonsbetinget) eller P27 (Engstelig for psykisk sykdom).

Råd:

• Har pasienten noen positive mestringstiltak som har virket tidligere? Støtt opp under disse.
• Mobilisere nettverket. Hvem kan pasienten kontakte/ være sammen med?
• Oppfordre til kontakt med fastlege/ fast behandler. Behandling over tid er det som virkelig hjelper på sikt.  
• Har pasienten behov for å prate med noen utenom legevakten? Mental Helse hjelpetelefonen kan være ett godt alternativ. Telefonnummer 116 123, gratis og døgnåpen.

Oppfølging:

Rekontakt ved forverring av selvmordstanker eller -impulser.

Selvmord defineres som en aktiv og villet handling en person utfører på sin egen kropp og som ender med døden. Selvmordsproblematikk omfatter ulike grader av selvmordstanker, -planer og -forsøk, samt selvmord. Selvmordstanker er vanlig, men selvmord er en sjelden hendelse. De fleste personer med selvmordstanker ønsker egentlig ikke å dø, men har sterke og vonde tanker og følelser som blir vanskelig å holde ut. Jo mer konkrete og oppslukende selvmordstankene og -planene blir, jo mer alvorlig blir selvmordsfaren. Vær spesielt oppmerksom på personer med flere kjente risikofaktorer (se avsnitt Risikofaktorer). Det flere menn enn kvinner som dør av selvmord, men flere kvinner forsøker å ta sitt liv.

Akutt suicidalitet er en unntakstilstand. Som oftest er det et ledd i en alvorlig krise (alvorlig psykisk lidelse, belastende livshendelser) og av forbigående karakter.

Kronisk suicidalitet er når personer strever med et gjentakende mønster av selvmordstanker og -forsøk som respons på ulike hverdagsbelastninger. Disse personene trenger støtte til å håndtere hverdagsbelastningene på en mer hensiktsmessig måte gjennom støttesamtaler og langvarig behandling.