Oppkast / Diare

Det er operatøren som svarer anropet, som skal gjøre en vurdering om video skal benyttes. Hensikten er å øke operatørens situasjonsforståelse og optimalisere muligheten for å gi tilpasset hjelp.

Bruk av video støtter operatørens beslutning om rett respons, gir mulighet for god veiledning av innringer, og bedre grunnlag for å gi råd tilpasset den aktuelle hendelsen. Video kan også benyttes til vurdering av operative forhold.

Nytteverdien av å bruke video må vurderes individuelt. Bruk av video skal ikke forsinke responstid og helsehjelp.

Ved taksting, bruk kode D73 (Gastroenteritt antatt infeksiøs)

Viktigste tiltak er rehydrering

Råd

• Det er viktig å sikre god væsketilførsel, særlig hos barn og eldre:
  • Morsmelkernærte barn bør fortsatt ammes.
  • Større barn og voksne må motiveres til hyppig væskeinntak. De kan eventuelt smådrikke hele tiden, for eksempel ved bruk av sugerør.
  • Sukker-saltholdig væske passende sammensatt, gir best opptak av væske fra tarmen:
    • Gem eller Resorb væskeerstatning (kan blandes md sukkerfri saft om saltsmaken er problematisk).
    • Blanding av like deler eplenektar og Farris kan brukes, men tilfører altfor lite salt.
    • Vanlig brus inneholder for mye sukker og bør unngås.
  • Aktiv rehydrering med små mengder væske, gi lite væske av gangen, gjerne teskjevis, men ofte, informer om at det krever tid og utholdenhet. Anbefales ca 50-100 ml/kg kroppsvekt i løpet av 3-4 timer (tilsvarer for et barn på 10 kg ca 1-2 barneskjeer hvert 5. minutt). Til småbarn kan det være lettere å gi væsken med sprøyte direkte inn i munnen.
  • Barn kan drikke melk, men dersom de har tendens til oppkast av melk, bør de få annen drikke det første døgnet.
• Fortsett med aldersadekvat kost til tross for oppkast, reduser mengden og øk hyppigheten.
• Melkesyrebakterier, for eksempel Biola, anbefales ved gastroenteritt fordi tilførsel av melkesyrebakterier kan forkorte sykdommens varighet. Et par–tre teskjeer per døgn er tilstrekkelig for å oppnå denne effekten.
• Foreldre må observere barnets allmenntilstand, urinmengde, urinfarge og eventuelt vekt og ta kontakt med lege ved forverring.
• Håndhygiene. Svært god håndhygiene er viktig for å hindre spredning; etter toalettbesøk og før direkte kontakt med mat eller mennesker.
• Behandling med Loperamidbør unngås i akuttfasen av en infeksiøs diare, og bør diskuteres med lege:
  • Skal kun gis ved spesielle behov til personer over 12 år med hyppige vandige diare, for eksempel ved spesielt vanskelige toalettforhold som under reiser.
  • Utelukkende symptomdempende
  • Skal ikke brukes ved feber eller blodig avføring
  • Initialt 2 kapsler, deretter 1 kapsel etter hver avføring, maks 8 i døgnet. Det bør gå 2–3 timer fra første dosering til neste
  • Ved manglende effekt etter 2 døgn skal preparatet seponeres og annen behandling vurderes.
    • Loperamid (Imodium, Imoloperal): Skal ikke brukes av barn under 12 år. Skal ikke brukes ved alvorlig kolitt, feber eller blodig diare. Gravide: brukes i samråd med lege. Kan brukes av ammende. Skal ikke anbefales til ved kronisk inflammatorisk tarmsykdom og ved nedsatt leverfunksjon uten samtykke fra lege. Behandlingen skal avbrytes umiddelbart ved tegn på forstoppelse, utspilt abdomen og/eller andre tegn på utilstrekkelig peristaltikk. 
• Barnehage: Barn bør holdes hjemme ved symptomer og i 48 timer etter opphør av oppkast og diare. Informer barnehagen slik at de kan intensivere håndvask og rengjøring av stellebord og leker.
• Arbeidsliv: Personer som arbeider med mat, i helsevesenet med pasienter som er særlig utsatt (premature, immunsupprimerte, intensivpasienter), og i andre yrker der en kan risikere å smitte mange eller personer som er særlig utsatt, bør omplasseres eller bruke egenmelding/sykmeldes til 2 døgn etter symptomfrihet.

Oppfølging:

• Foreldre må observere barnets allmenntilstand, urinmengde, urinfarge og eventuelt vekt og ta kontakt med lege ved forverring.
• Pasienten bes ta ny kontakt med lege ved:
  • forverret allmenntilstand 
  • oppkast uten diare i over ett døgn 
  • ved problemer med å gjennomføre rehydrering 
  • Nyoppstått oppkast etter flere dagers sykdom
• Utredning hos fastlege og bakteriologisk dyrkning av feces er kun aktuelt ved diare etter reise, feber, dårlig allmenntilstand eller symptomer utover en uke. 

Ved taksting, bruk kode D73 (Gastroenteritt antatt infeksiøs)

Generelt: Mat vi spiser kan noen ganger inneholde giftstoffer (toksiner) som kan gi symptomer, oftest fra magen. Det gjelder matbåren sykdom p.g.a. toksiner fra bakterier, soppforgiftning og blåskjellforgiftning som kan inneholde toksin. Inkubasjonstid varierer med det sykdomsfremkallende agens. Mistanke vekkes når flere blir syke kort tid etter felles måltid. Plagene går gjerne over i løpet av ett døgn, men for stafylokokk-matforgiftning kan det gå opptil tre døgn før symptomfrihet.

Symptomer: Magesmerter, kvalme og oppkast, diare, vanligvis ikke feber.

Råd:

Det er vanligvis ikke nødvendig med behandling

• Det er viktig å sikre god væsketilførsel, særlig hos barn og eldre:
  • Morsmelkernærte barn bør fortsatt ammes.
  • Større barn og voksne må motiveres til hyppig væskeinntak. De kan eventuelt smådrikke hele tiden, for eksempel ved bruk av sugerør.
  • Sukker-saltholdig væske passende sammensatt, gir best opptak av væske fra tarmen:
    • Gem eller Resorb væskeerstatning (kan blandes md sukkerfri saft om saltsmaken er problematisk).
    • Blanding av like deler eplenektar og Farris kan brukes, men tilfører altfor lite salt.
    • Vanlig brus inneholder for mye sukker og bør unngås.
  • Aktiv rehydrering med små mengder væske, gi lite væske av gangen, gjerne teskjevis, men ofte, informer om at det krever tid og utholdenhet. Anbefales ca 50-100 ml/kg kroppsvekt i løpet av 3-4 timer (tilsvarer for et barn på 10 kg ca 1-2 barneskjeer hvert 5. minutt). Til småbarn kan det være lettere å gi væsken med sprøyte direkte inn i munnen.
  • Barn kan drikke melk, men dersom de har tendens til oppkast av melk, bør de få annen drikke det første døgnet.
• Fortsett med aldersadekvat kost til tross for oppkast, reduser mengden og øk hyppigheten.
• Melkesyrebakterier, for eksempel Biola, anbefales ved gastroenteritt fordi tilførsel av melkesyrebakterier kan forkorte sykdommens varighet. Et par–tre teskjeer per døgn er tilstrekkelig for å oppnå denne effekten.
• Foreldre må observere barnets allmenntilstand, urinmengde, urinfarge og eventuelt vekt og ta kontakt med lege ved forverring.
• Håndhygiene. Svært god håndhygiene er viktig for å hindre spredning; etter toalettbesøk og før direkte kontakt med mat eller mennesker.
• Behandling med Loperamidbør unngås i akuttfasen av en infeksiøs diare, og bør diskuteres med lege:
  • Skal kun gis ved spesielle behov til personer over 12 år med hyppige vandige diare, for eksempel ved spesielt vanskelige toalettforhold som under reiser.
  • Utelukkende symptomdempende.
  • Skal ikke brukes ved feber eller blodig avføring.
  • Initialt 2 kapsler, deretter 1 kapsel etter hver avføring, maks 8 i døgnet. Det bør gå 2–3 timer fra første dosering til neste.
  • Ved manglende effekt etter 2 døgn skal preparatet seponeres og annen behandling vurderes.

Oppfølging:

• Pasienten bes ta ny kontakt med lege ved forverret allmenntilstand
  • oppkast uten diare i over ett døgn
  • ved problemer med å gjennomføre rehydrering
• Utredning hos fastlege og bakteriologisk dyrkning av feces er kun aktuelt hos personer i risikoyrker, feber, dårlig allmenntilstand eller symptomer utover en uke.

Ved mistanke skal  kommuneoverlege varsles (eller følg lokale retningslinjer) .

Blåskjellforgiftning
Blåskjellforgiftning med diarefremkallende toksin forekommer året rundt. Forgiftning med nevrotoksin ses særlig i sommerhalvåret.
Symptomer nevrotoksin: Symptomdebut etter 5- 30 minutter. Nummenhet på leppene og i munnen, kvalme og oppkast og abdominalsmerter. Pareser. Obs- respirasjonssvikt.
Symptomer diarefremkallende toksin: Diare. 

Mattilsynets blåskjelltelefon: 820 33 333

Soppforgiftning
Generelt: Alvorlige soppforgiftninger er sjeldne. Soppforgiftninger med lang latenstid før symptomdebut har dårligst prognose. I Norge skyldes de mest alvorlige soppforgiftninger oftest inntak av hvit fluesopp, grønn fluesopp eller flatkokkehatt som alle kan gi leverskade og spiss eller butt giftslørsopp som begge kan gi nyreskade. Uforvellet sandmorkel kan gi alvorlig forgiftning. Det finnes mange andre sopper som kan gi mindre alvorlige forgiftninger.
Symptomer: Symptomer avhenger av type sopp som er inntatt, men inkluderer: magesmerter. Kvalme, oppkast og diare, tungpusthet og blodtrykksfall, leversvikt etter noen dager, nyresvikt fra 4 til 15 dager etter inntak. Latensperiode: Symptomer med magesmerter, kvalme, oppkast og diare kan komme etter få timer, mens leversvikt og nyresvikt kan komme etter dager.

Telefon til Giftinformasjonen: 22591300

Ileustilstander
Symptomer: Manglende eller betydelig redusert luft- og fecesavgang. Utspilt buk. Kvalme og oppkast. Vanligvis abdominalsmerter. Oppkast kan etter hvert bestå av tarminnhold.

Gallestein
I typiske tilfeller akutt innsettende kolikksmerter i høyre øvre del av abdomen. Eventuelt smertedebut etter måltid. Noen ganger utstrålende smerter til ryggen og høyre skulder. Bevegelsestrang. Kvalme og oppkast.

Appendisitt
Ofte debut midt i abdomen og forflytning mot høyre nedre kvadrant i løpet av noen timer. Varierende smerteintensitet. Smerteforverrelse ved bevegelse og bruk av bukpressen (hoste). Spisevegring, kvalme og vanligvis også oppkast. Rødme i ansiktet. Lett forhøyet temperatur, typisk 37,8– 38,0 °C.

Testistorsjon
Akutt innsettende meget sterke smerter ensidig i pungen eller nederst i magen. Kvalme og oppkast er vanlig. Ofte tilkommet under lek eller sportslig aktivitet. Forekommer hyppigst hos menn i alderen 10-25 år. En sjelden gang i andre aldersgrupper.

Pyelonefritt
Frostrier og feber. Mage/flankesmerter. Cystittsymtpomer med hyppig og smertefull vannlatning hos ca 1/3. Kvalme og brekninger. Hodepine og sykdomsfølelse. Sykdomsbildet kan være symptomfattig, spesielt hos barn og eldre.
Spedbarn: Feber (men feber kan også mangle eller svinge). Barnet kan være slapt og utilpass med nedsatt matlyst. Eventuelt gråblek hud. Ikterus forekommer.
Eldre barn: Svingende feber og påvirket allmenntilstand med eller uten symptomer fra urinveiene. Kvalme, oppkast og abdominalsmerter.
Eldre: En tredjedel er afebril. Kan også være årsaken til akutt forvirring.

Pancreatitt
Moderate til sterke smerter i øvre abdomen med utstråling til ryggen og venstre flanke. Beskrives ofte som et smertebelte rundt øvre abdomen. Kvalme og oppkast. Lett feber. Kan utvikle sjokksymptomer. Ekstra obs på denne problemstillingen hvis pasienten har drukket mye alkohol eller har kjent gallesteinsproblematikk fra tidligere.

Dehydrering
Generelt: Den desidert hyppigste årsaken til behandlingstrengende dehydrering er gastroenteritt med brekninger og oppkast. Hos spedbarn med høy feber, oppkast og vandig diare kan væsketapet bli alvorlig i løpet av få timer. Klinisk alvorlig dehydrering forekommer også ved andre tilstander med oppkast, feber eller diare.
Symptomer: Uttalt slapphet, liten konsentrert urinmengde (mørk urin), tørr bleie hos småbarn mer enn 12 timer.

Gastroenteritt
Symptomer: Kvalme, oppkast, diare. Vanligvis ingen eller lett feber. Vanligvis er plagene selvhelbredende og går over etter 1-3 døgn.