Press "Enter" to skip to content

Svangerskap / Fødsel / Barsel / Amming

NIMN Kap. 18 Fødsel
NIMN Kap. 19 Gynekologi/svangerskap

  • Reagerer ikke på tilrop og risting
  • Pustevansker
  • Fortsatt våken, men holder på å besvime
  • Akutt innsettende smerter i magen, blek og klam
  • Vaginalblødning, blek og klam
  • Er gravid og har:
    • Krampeanfall
    • Sterke, vedvarende smerter i magen
    • Betydelig vaginalblødning
    • Vaginalblødning eller magesmerter etter slag mot magen
  • Barnet er ikke forløst, den fødende:
    • Har stor blødning
    • Har krampeanfall
  • Er gravid i 20.-36. svangerskapsuke og:
    • Vedvarende eller sterke smerter eller rier
    • Vannet har gått, har rier
  • Smerter eller rier:
    • Blør fra underlivet
    • Etter slag mot magen (etter 20. svangerskapsuke)
  • Fosteret ligger ikke normalt og:
    • Vannet har gått
    • Den fødende har sterke rier
  • Barnet er på vei ut
  • Barnet er allerede født:
    • Mye for tidlig (før 37. svangerskapsuke)
    • Er slapt og puster dårlig
    • Moren blør fortsatt mye

Samtalen konferansekobles til AMK. Kriterienummer hentes i NIMN.  

Viktige spørsmål

  • Hvilke symptomer har pasienten- utvikling?
  • Hvor mange uker gravid? Eventuelt hvor mange dager/uker siden fødsel?
  • Hva gjør pasienten akkurat nå?
  • Normalt fosterleie?
  • Flerlingesvangerskap?

Avklar

Smerter

  • Hvor sitter smertene?
  • Styrke- murring eller sterke smerter?
  • Konstante eller takvise smerter?

Hvis rier/kynnere

  • Hvor lenge varer hver ri?
  • Tid mellom hver ri?
  • Regelmessige?
  • Forsvinner når pasienten er i ro?

Hvis blødning fra underlivet

  • Mengde? (Blodspor / mer eller mindre en vanlig menstruasjonsblødning)
  • Når startet blødningen?
  • Friskt blod?
  • Koagler?

Hvis tegn til brystbetennelse

  • Er brystet rødt og/eller hovent?
  • Har tiltak vært prøvd? Eventuelt hvilke? (Tømme bryst, varm dusj, smertelindring)

Infeksjonstegn

  • Feber / sykdomsfølelse?
  • Frostanfall?
  • Nedsatt allmenntilstand?
  • Illeluktende utflod?

Andre symptomer

  • Kvalm/brekninger/oppkast?
  • Ødemer?
  • Synsforstyrrelser?

Hud

  • Blek / Klam?
  • Hevelse, ømhet/smerter, puss-sekresjon fra fødselsrift/klipp?

Kjente sykdommer / faste medisiner

  • Kjent somatisk / psykisk sykdom? 
  • Faste medisiner?

Annet

  • Er det barn tilstede og behov for spesielle omsorgstiltak?

Når skal pasienten til lege?

Så snart som mulig til:

Fødeavdeling/jordmor (Følg lokale retningslinjer):  

  • Etter uke 24 i svangerskapet dersom: 
    • Barnet ikke sparker en dag – ikke vente til neste dag 
    • Barnet sparker stadig mindre i løpet av dagen, og hun kjenner «lite liv» 
    • Vannet har gått, men har ikke rier
  • Etter 37. svangerskapsuke:
    • Førstegangsfødende: mindre enn 2 min. mellom sterke, regelmessige rier
    • Flergangsfødende: mindre enn 5 min. mellom sterke, regelmessige rier
    • Vannet har gått, men ikke rier
  • Barnet er født. Mor og barn synes å ha det bra. Kontakt AMK for ambulansetransport til sykehus

Til legevakt/fastlege:

  • Svangerskapsuke 20-37 og:
    • Smårier eller rier som ikke er like sterke hele tiden, eller vondt i magen
    • Småblør fra underlivet
  • Gravid etter 20. svangerskapsuke og:
    • Økende hodepine eller synsforstyrrelser, kvalme og eventuelt smerter i øvre del av magen
    • Er engstelig etter slag mot magen
  • Gravid før uke 20:
    • med vaginalblødning og smerter i nedre abdomen og rygg (Spontanabort før 20. svangerskapsuke)
    • Ensidige magesmerter tidlig i svangerskapet
  • Uventet sterke smerter, ubehag eller blødning etter fremprovosert (medisinsk) abort
  • Alvorlig svangerskapskvalme med nedsatt allmenntilstand, vekttap og mistanke om dehydrering. 
  • Feber og smerter / ubehag i nedre del av magen
  • Medtatt, feber og smertefull hevelse i ett av brystene
  • Unormal bløding hos mor etter fødsel

Haster vanligvis ikke, men bør tilsees ved:

Fødeavdeling/jordmor (Følg lokale retningslinjer):  

  • Etter 37. svangerskapuke:
    • Førstegangsfødende: mer enn 2 min. mellom riene
    • Flergangsfødende: mer enn 5 min. mellom riene
    • Smårier eller rier som ikke er like sterke hele tiden

Legevakt/fastlege:

  •  Gravid før 20. svangerskapsuke og:
    • Har magesmerter
    • Er engstelig etter slag mot magen
  • Gravid mellom 12. og 20. svangerskapsuke og vaginalblødning

Kan vente og få råd:

Råd ved liten blødning uten ledsagende smerter i første del av svangerskapet (før uke 12)

Ved taksting, bruk kode W03 (Blødning svangerskap)

Generelt:
Små blødninger uten ledsagende smerter i første trimester har gode prognoser.

Symptomer: Småblødninger uten ledsagende smerter.

Råd:

  • Kortvarig liten blødning kan ses an et par dager
  • Unngå tunge løft og store fysiske belastninger
  • Avstå fra samleie de nærmeste dagene

Oppfølging:

  • Rekontakt eller kontakt med fastlege ved tiltakende symptomer: økende blødningsmengde og ledsagende smerter
  • Rekontakt eller kontakt med fastlege dersom blødninger fortsetter utover to dager
  • Ved bekymring for abort bør den gravide oppsøke fastlege for kontroll-HCG

Råd ved uregelmessige sammentrekninger i livmoren som går over når man er i ro (kynnere)

Ved taksting, bruk kode W99 (Svangersk/føds/barsel sykd IKA)

Generelt:
Kontraksjoner/kynnere i livmoren under svangerskapet er vanlig, spesielt mot slutten av svangerskapet, og er helt ufarlig. Oppstår hyppigere hos flergangsfødende.

Symptomer:
Kontraksjoner i livmor under svangerskapet, spesielt mot slutten. Livmoren blir hard. I motsetning til rier er kynnere uregelmessige og oppfattes vanligvis ikke som direkte smertefulle. Går over når man er i ro.

Råd:

  • Kynnere er normalt og ufarlig, og skal ikke behandles
  • Går over når man er i ro

Oppfølging:

  • Dersom kynnerne øker i hyppighet, blir kraftigere og smertefulle, og regelmessige med kortere intervaller enn 10-15 minutter er det sannsynlig at fødselen er i gang. Ta kontakt med fødeavdeling/jordmor

Råd ved kvalme og oppkast i første halvdel av svangerskapet, uten øvrige symptomer

Ved taksting, bruk kode W05 (Kvalme/brekninger svangerskap)

Generelt:
Svangerskapskvalme skyldes svangerskapshormoner, men god forklaring på plagene savnes. Det er en plagsom tilstand som rammer om lag 80 % av gravide, og som vanligvis forsvinner senest i uke 16-20. Kvalmen kan opptre hele døgnet men er vanligst om morgenen.

Symptomer:
Kvalme i første del av svangerskapet, ofte med oppkast, men uten svekket allmenntilstand eller vekttap.

Råd:

  • Svangerskapskvalme er et vanlig symptom og går vanligvis over etter ca 12-15 ukers svangerskap
  • Hyppige måltider kan hjelpe på plagene, spis gjerne spis før en blir sulten
  • Unngå mat som utløser eller forverrer kvalme: sterke lukter, fettrik mat, stekt mat, sterkt krydret mat
  • Start gjerne dagen med å spise et lite måltid i sengen
  • Salt mat og proteinrike måltider kan virke gunstig for noen kvinner
  • Drikk ofte for å unngå dehydrering
  • Drikke synes å tolereres bedre dersom den er kald, klar med kullsyre (eventuelt sur drikke) og særlig dersom inntaket er i små porsjoner mellom måltidene
  • Ingefærtabletter og vitamin B6 (Pyridoksin) kan hjelpe (kjøpes reseptfritt på apoteket). 
  • Akupressur mot et punkt ved håndleddet kan hjelpe (armbånd kan kjøpes på apoteket)

Oppfølging:

  • Dersom rådene ovenfor ikke er tilstrekkelig kan pasienten ta kontakt med fastlege for vurdering av annen medikamentell behandling

Råd ved halsbrann, uten andre symptomer

Ved taksting, bruk kode D03 (Halsbrann)

Generelt:
Halsbrann er en annen betegnelse på sure oppstøt, altså at magesyre kommer opp i spiserøret. Det er ulike grunner til dette, blant annet graviditet, stress, bivirkninger av medisin, høyt alkoholforbruk. Kjente diagnoser der halsbrann er hovedsymptomet er Gastroøsophagal reflykssykdom (GØRS) og funksjonell dyspepsi. Halsbrann er svært vanlig og de aller fleste opplever effekt av enkle tiltak.  Ved mangelfull effekt kan det være nødvendig å oppsøke lege for utredning.

Råd:

  • Ved graviditet bør livstilstiltak være første tiltak:
    • Regelmessige, og ikke for store måltider
    • Unngå fet, røkt eller sterkt krydret mat
    • Prøve å legge merke til hvilke mat man reagerer på, og prøve å unngå disse matvarene
    • Bruker man medisiner som steroider, NSAIDs eller acitylsalisylsyre kan disse utløse halsbrann
    • Unngå kaffe, te, tobakk og alkohol
    • Unngå å spise de siste 2-3 timene før sengetid.
    • Melk kan lindre symptomene
    • Hevet hodeende på senga (15 cm)
  • Ved manglende effekt av livsstilstiltak kan man forsøke med syrenøytraliserende (Titralac, Novaluzid, Gaviscon).
    • Titralac: Skal ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon, nyresten, gastrointestinale blødninger, ved sykdommer/tilstander som leder til hyperkalsemi og/eller hyperkalsiuri. Bruker pasienten faste medisiner skal interaksjoner sjekkes. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
    • Novaluzid: Skal ikke anbefales til barn eller nyresyke uten samtykke fra lege. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming. Bruker pasienten faste medisiner skal interaksjoner sjekkes.
    • Gaviscon: Skal ikke anbefales til nyresyke uten samtykke fra lege. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming. Bruker pasienten faste medisiner skal interaksjoner sjekkes.

Oppfølging:

  • Rekontakt med lege ved forverring av plagene, eller dersom tiltak ikke hjelper og pasienten er svært plaget.

Råd til ammende med nyoppstått brystbetennelse med lett feber, men uten å være medtatt

Generelt
Brystbetennelse kan komme av tilstoppede melkeganger som gir en inflammatorisk brystbetennelse. Bakteriell brystbetennelse kan komme sekundært til inflammatorisk brystbetennelse eller på grunn av bakterier som kommer inn i brystet via såre brystvorter. En bakteriell brystbetennelse gir kraftigere symptomer og krever ofte antibiotikabehandling. Inflammatorisk brystbetennelse kan ofte behandles med tømming av brystet.

Råd

  • Hyppig tømming av brystet i 24 timer er førstevalg som behandling. Amme/pumpe/håndmelke hver 2. time på dagtid og et par ganger på natten. Amming er mest effektivt, så gi gjerne barnet fra det syke brystet og pump det andre brystet hvis barnet ikke vil die så ofte.
  • Amme eller pump til brystet kjennes mykere.
  • Ta en varm dusj, bruke varme omslag og/eller sitt i varme omgivelser når du skal amme.
  • Beskytt brystvortene – smør brystvortene med brystmelk og la brystene lufttørke. Husk god håndhygiene.
  • Bruk ammeinnlegg – bytt ofte.
  • Hvis problemer med ammingen kan jordmor/helsesøster kontaktes. Det finnes også god informasjon på www.ammehjelpen.no

Oppfølging

  • Kontakt lege hvis høy feber, en føler seg medtatt eller dersom tiltak ikke hjelper og pasienten er svært plaget.

Råd til ammende som har melkespreng og vansker med å tømme brystet, men uten feber

Generelt
Kulde, såre brystvorter og tilstoppede melkeganger kan hemme utdrivningsrefleksen. Kan forårsake brystbetennelse (mastitt).

Råd

  • Utdrivningsrefleksen kan stimuleres ved å rulle brystvortene mellom to fingre.
  • Ta en varm dusj, bruke varme omslag og/eller sitt i varme omgivelser når du skal amme.
  • Beskytt brystvortene – smør brystvortene med brystmelk og la brystene lufttørke. Husk god håndhygiene.
  • Bruk ammeinnlegg – bytt ofte.
  • Hvis problemer med ammingen kan jordmor/helsesøster kontaktes. Det finnes også god informasjon på www.ammehjelpen.no.

Oppfølging

  • Rekontakt med lege hvis en utvikler feber, får smertefull hevelse på ett eller begge brystene, eller dersom tiltak ikke hjelper og pasienten er svært plaget.
  • Hvis andre tiltak ikke har effekt kan Oxytocin nesespray prøves. Dette er reseptbelagt og må skrives ut av fastlege/legevaktlege. Bruken bør begrenses da det er risiko for å undertrykke kroppens egenproduksjon.

Noen aktuelle tilstander

Morkakeløsning før eller under fødsel (placentaløsning)
Plutselige smerter i magen -også mellom riene dersom fødselen er i gang, med eller uten vaginalblødning. Stram og øm livmor. Grad av løsning vil avgjøre symptomene – kan være dramatisk og svært alvorlig, kan være livstruende for både mor og barn.

Svangerskap utenfor livmoren (ekstrauterint svangerskap):
Graviditet hvor det befruktede egget er implantert utenfor livmorhulen, i 95 % av tilfellene i egglederen. Symptomer: Ensidige smerter nedad i magen, start vanligvis mellom 4. og -9. svangerskapsuke. Ikke alle kjenner til at de er blitt gravide. Av og til noe vaginalblødning. Blødning til bukhulen kan gi blødningssjokk: klam, svak puls, nedsatt bevissthet, eventuelt bevisstløshet.

Eklampsi
Generelle kramper under graviditet, fødsel eller innen syv dager etter fødsel, og dersom epilepsi eller andre sykdommer ikke er årsaken. De fleste tilfellene sees i siste del av graviditeten. Tilstanden er livstruende for mor og barn, og barnet skal forløses så fort som mulig.  

Preeklampsi (svangerskapsforgiftning)
Defineres som høyt blodtrykk (140/90 eller over) og proteinuri. Preeklampsi kan forekomme uten subjektive symptomer. Ødemer og sterk vektøkning. Tilstanden kan forverres raskt. Hodepine, synsforstyrrelser, kvalme, magesmerter (ofte i epigastriet) livlige senereflekser og uro er alarmerende symptomer (truende eklampsi).

Nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt)
Økt risiko ved graviditet. Kan gi sterke magesmerter, av og til rielignende. Frostrier og feber, mage/flankesmerter. Hyppig og smertefull vannlatning hos ca 1/3. Kvalme og brekninger. Hodepine og sykdomsfølelse.

Barselfeber
Feber over 38 °C i minst to av de første 14 dagene etter fødsel. Skyldes som oftest betennelse i livmoren (endometritt) men kan også skyldes brystbetennelse, nyrebekkenbetennelse, sårinfeksjon, tromboflebitt.

Betennelse i livmoren (endometritt)
Betennelse i livmoren. Feber, frysninger, smerter i nedre abdomen, illeluktende utflod. 

Brystbetennelse (mastitt)
Brystbetennelse kan komme av tilstoppede melkeganger som gir en inflammatorisk brystbetennelse. Bakteriell brystbetennelse kan komme sekundært til inflammatorisk brystbetennelse eller på grunn av bakterier som kommer inn i brystet via såre brystvorter. En bakteriell brystbetennelse gir kraftigere symptomer og krever ofte antibiotikabehandling. Inflammatorisk brystbetennelse kan ofte behandles med tømming av brystet.

Symptomer: Sykdomsfølelse, melkespreng, smerter i brystet, ødt, hovent bryst, feber, frysninger, hodepine, nedsatt allmenntilstand.  

Brystbetennelse (mastitt)
Brystbetennelse kan komme av tilstoppede melkeganger som gir en inflammatorisk brystbetennelse. Bakteriell brystbetennelse kan komme sekundært til inflammatorisk brystbetennelse eller på grunn av bakterier som kommer inn i brystet via såre brystvorter. En bakteriell brystbetennelse gir kraftigere symptomer og krever ofte antibiotikabehandling. Inflammatorisk brystbetennelse kan ofte behandles med tømming av brystet.  

Symptomer: Sykdomsfølelse, melkespreng, smerter i brystet, rødt og hovent bryst, feber, frysninger, hodepine, nedsatt allmenntilstand.

Svangerskapskvalme (hyperemesis)
Alvorlig svangerskapskvalme. Vedvarende kvalme og brekninger som starter før 22. svangerskapsuke og som påvirker allmenntilstanden.  Symptomer er kvalme og oppkast, slapphet, tørste, vekttap. Økt puls og feber er alvorlige tegn.

Sist oppdatert 25.08.2020