Press "Enter" to skip to content

Svangerskap / Fødsel / Barsel / Amming

NIMN Kap. 18 Fødsel
NIMN Kap. 19 Gynekologi/svangerskap

  • Reagerer ikke på tilrop og risting
  • Pustevansker
  • Fortsatt våken, men holder på å besvime
  • Akutt innsettende smerter i magen, blek og klam
  • Vaginalblødning, blek og klam
  • Er gravid og har:
    • Krampeanfall
    • Sterke, vedvarende smerter i magen
    • Betydelig vaginalblødning
    • Vaginalblødning eller magesmerter etter slag mot magen
  • Barnet er ikke forløst, den fødende:
    • Har stor blødning
    • Har krampeanfall
  • Er gravid i 20.-36. svangerskapsuke og:
    • Vedvarende eller sterke smerter eller rier
    • Vannet har gått, har rier
  • Smerter eller rier:
    • Blør fra underlivet
    • Etter slag mot magen (etter 20. svangerskapsuke)
  • Fosteret ligger ikke normalt og:
    • Vannet har gått
    • Den fødende har sterke rier
  • Barnet er på vei ut
  • Barnet er allerede født:
    • Mye for tidlig (før 37. svangerskapsuke)
    • Er slapt og puster dårlig
    • Moren blør fortsatt mye

Samtalen konferansekobles til AMK. Kriterienummer hentes i NIMN.  

Vurder bruk av video

Det er operatøren som svarer anropet, som skal gjøre en vurdering om video skal benyttes. Hensikten er å øke operatørens situasjonsforståelse og optimalisere muligheten for å gi tilpasset hjelp.

Bruk av video støtter operatørens beslutning om rett respons, gir mulighet for god veiledning av innringer, og bedre grunnlag for å gi råd tilpasset den aktuelle hendelsen. Video kan også benyttes til vurdering av operative forhold.

Nytteverdien av å bruke video må vurderes individuelt. Bruk av video skal ikke forsinke responstid og helsehjelp.

Viktige spørsmål

  • Hvilke symptomer har pasienten- utvikling?
  • Hvor mange uker gravid? Eventuelt hvor mange dager/uker siden fødsel?
  • Hva gjør pasienten akkurat nå?
  • Normalt fosterleie?
  • Flerlingesvangerskap?

Avklar

Smerter

  • Hvor sitter smertene?
  • Styrke- murring eller sterke smerter?
  • Konstante eller takvise smerter?

Hvis rier/kynnere

  • Hvor lenge varer hver ri?
  • Tid mellom hver ri?
  • Regelmessige?
  • Forsvinner når pasienten er i ro?

Hvis blødning fra underlivet

  • Mengde? (Blodspor / mer eller mindre en vanlig menstruasjonsblødning)
  • Når startet blødningen?
  • Friskt blod?
  • Koagler?

Hvis tegn til brystbetennelse

  • Er brystet rødt og/eller hovent?
  • Har tiltak vært prøvd? Eventuelt hvilke? (Tømme bryst, varm dusj, smertelindring)

Infeksjonstegn

  • Feber / sykdomsfølelse?
  • Frostanfall?
  • Nedsatt allmenntilstand?
  • Illeluktende utflod?

Andre symptomer

  • Kvalm/brekninger/oppkast?
  • Ødemer?
  • Synsforstyrrelser?

Hud

  • Blek / Klam?
  • Hevelse, ømhet/smerter, puss-sekresjon fra fødselsrift/klipp?
  • Kløe?

Kjente sykdommer / faste medisiner

  • Kjent somatisk / psykisk sykdom? 
  • Faste medisiner?

Annet

  • Er det barn tilstede og behov for spesielle omsorgstiltak?

Når skal pasienten til lege?

Så snart som mulig ved:

Fødeavdeling/jordmor (Følg lokale retningslinjer):  

  • Etter uke 24 i svangerskapet dersom: 
    • Barnet ikke sparker en dag – ikke vente til neste dag 
    • Barnet sparker stadig mindre i løpet av dagen, og hun kjenner «lite liv» 
    • Vannet har gått, men har ikke rier
  • Etter 37. svangerskapsuke:
    • Førstegangsfødende: mindre enn 2 min. mellom sterke, regelmessige rier
    • Flergangsfødende: mindre enn 5 min. mellom sterke, regelmessige rier
    • Vannet har gått, men ikke rier
  • Barnet er født. Mor og barn synes å ha det bra. Kontakt AMK for ambulansetransport til sykehus

Legevakt/fastlege:

  • Svangerskapsuke 20-37 og:
    • Smårier eller rier som ikke er like sterke hele tiden, eller vondt i magen
    • Småblør fra underlivet
  • Gravid etter 20. svangerskapsuke og:
    • Økende hodepine eller synsforstyrrelser, kvalme og eventuelt smerter i øvre del av magen
    • Er engstelig etter slag mot magen
  • Gravid før uke 20:
    • med vaginalblødning og smerter i nedre abdomen og rygg (Spontanabort før 20. svangerskapsuke)
    • Ensidige magesmerter tidlig i svangerskapet
  • Uventet sterke smerter, ubehag eller blødning etter fremprovosert (medisinsk) abort
  • Alvorlig svangerskapskvalme med nedsatt allmenntilstand, vekttap og mistanke om dehydrering. 
  • Nedsatt allmenntilstand, kvalme, hudkløe, nedsatt matlyst og gulsott
  • Feber og smerter / ubehag i nedre del av magen
  • Feber, medtatt og mindre enn 14 dager siden fødsel
  • Medtatt, feber og smertefull hevelse i ett av brystene
  • Unormal bløding hos mor etter fødsel

Bør tilsees, men haster vanligvis ikke

Fødeavdeling / hos jordmor (Følg lokale retningslinjer):  

  • Etter 37. svangerskapuke:
    • Førstegangsfødende: mer enn 2 min. mellom riene
    • Flergangsfødende: mer enn 5 min. mellom riene
    • Smårier eller rier som ikke er like sterke hele tiden

Legevakt/fastlege:

  •  Gravid før 20. svangerskapsuke og:
    • Har magesmerter
    • Er engstelig etter slag mot magen
  • Gravid mellom 12. og 20. svangerskapsuke og vaginalblødning
  • Ved sterk kløe i huden bør pasienten tilses av fastlege for å testes for forhøyede nivåer av gallesyrer og leverprøver
  • Uforklarlig feber første 14 dager etter fødsel

Kan vente og få råd:

Råd ved liten blødning uten ledsagende smerter i første del av svangerskapet (før uke 12)

Ved taksting, bruk kode W03 (Blødning svangerskap)

Generelt
Små blødninger uten ledsagende smerter i første trimester har gode prognoser.

Symptomer: Småblødninger uten ledsagende smerter.

Råd

  • Kortvarig liten blødning kan ses an et par dager
  • Unngå tunge løft og store fysiske belastninger
  • Avstå fra samleie de nærmeste dagene

Oppfølging

  • Rekontakt eller kontakt med fastlege ved tiltakende symptomer: økende blødningsmengde og ledsagende smerter
  • Rekontakt eller kontakt med fastlege dersom blødninger fortsetter utover to dager
  • Ved bekymring for abort bør den gravide oppsøke fastlege for kontroll-HCG

Råd ved uregelmessige sammentrekninger i livmoren som går over når man er i ro (kynnere)

Ved taksting, bruk kode W99 (Svangersk/føds/barsel sykd IKA)

Generelt
Kontraksjoner/kynnere i livmoren under svangerskapet er vanlig, spesielt mot slutten av svangerskapet, og er helt ufarlig. Oppstår hyppigere hos flergangsfødende.

Symptomer
Kontraksjoner i livmor under svangerskapet, spesielt mot slutten. Livmoren blir hard. I motsetning til rier er kynnere uregelmessige og oppfattes vanligvis ikke som direkte smertefulle. Går over når man er i ro.

Råd

  • Kynnere er normalt og ufarlig, og skal ikke behandles
  • Går over når man er i ro

Oppfølging

  • Dersom kynnerne øker i hyppighet, blir kraftigere og smertefulle, og regelmessige med kortere intervaller enn 10-15 minutter er det sannsynlig at fødselen er i gang. Ta kontakt med fødeavdeling/jordmor

Råd ved kvalme og oppkast i første halvdel av svangerskapet, uten øvrige symptomer

Ved taksting, bruk kode W05 (Kvalme/brekninger svangerskap)

Generelt
Svangerskapskvalme skyldes svangerskapshormoner, men god forklaring på plagene savnes. Det er en plagsom tilstand som rammer om lag 80 % av gravide, og som vanligvis forsvinner senest i uke 16-20. Kvalmen kan opptre hele døgnet men er vanligst om morgenen.

Symptomer
Kvalme i første del av svangerskapet, ofte med oppkast, men uten svekket allmenntilstand eller vekttap.

Råd

  • Svangerskapskvalme er et vanlig symptom og går vanligvis over etter ca 12-15 ukers svangerskap
  • Hyppige måltider kan hjelpe på plagene, spis gjerne før en blir sulten
  • Unngå mat som utløser eller forverrer kvalme: sterke lukter, fettrik mat, stekt mat, sterkt krydret mat
  • Start gjerne dagen med å spise et lite måltid i sengen
  • Salt mat og proteinrike måltider kan virke gunstig for noen kvinner
  • Drikk ofte for å unngå dehydrering
  • Drikke synes å tolereres bedre dersom den er kald, klar med kullsyre (eventuelt sur drikke) og særlig dersom inntaket er i små porsjoner mellom måltidene
  • Ingefærtabletter og vitamin B6 (Pyridoksin) kan hjelpe (kjøpes reseptfritt på apoteket). 
  • Akupressur mot et punkt ved håndleddet kan hjelpe (armbånd kan kjøpes på apoteket)

Oppfølging

  • Dersom rådene ovenfor ikke er tilstrekkelig kan pasienten ta kontakt med fastlege for vurdering av annen medikamentell behandling

Råd ved halsbrann, uten andre symptomer

Ved taksting, bruk kode D03 (Halsbrann)

Generelt:
Halsbrann er en annen betegnelse på sure oppstøt, altså at magesyre kommer opp i spiserøret. Det er ulike grunner til dette, blant annet graviditet, stress, bivirkninger av medisin, høyt alkoholforbruk. Kjente diagnoser der halsbrann er hovedsymptomet er Gastroøsophagal reflykssykdom (GØRS) og funksjonell dyspepsi. Halsbrann er svært vanlig og de aller fleste opplever effekt av enkle tiltak.  Ved mangelfull effekt kan det være nødvendig å oppsøke lege for utredning.

Råd

  • Ved graviditet bør livstilstiltak være første tiltak:
    • Regelmessige, og ikke for store måltider
    • Unngå fet, røkt eller sterkt krydret mat
    • Prøve å legge merke til hvilke mat man reagerer på, og prøve å unngå disse matvarene
    • Bruker man medisiner som steroider, NSAIDs eller acitylsalisylsyre kan disse utløse halsbrann
    • Unngå kaffe, te, tobakk og alkohol
    • Unngå å spise de siste 2-3 timene før sengetid.
    • Melk kan lindre symptomene
    • Hevet hodeende på senga (15 cm)
  • Ved manglende effekt av livsstilstiltak kan man forsøke med syrenøytraliserende (Titralac, Novaluzid, Gaviscon).
    • Titralac: Skal ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon, nyresten, gastrointestinale blødninger, ved sykdommer/tilstander som leder til hyperkalsemi og/eller hyperkalsiuri. Bruker pasienten faste medisiner skal interaksjoner sjekkes. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
    • Novaluzid: Skal ikke anbefales til barn eller nyresyke uten samtykke fra lege. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming. Bruker pasienten faste medisiner skal interaksjoner sjekkes.
    • Gaviscon: Skal ikke anbefales til nyresyke uten samtykke fra lege. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming. Bruker pasienten faste medisiner skal interaksjoner sjekkes.

Oppfølging

  • Rekontakt med lege ved forverring av plagene, eller dersom tiltak ikke hjelper og pasienten er svært plaget.

Råd ved tørr, kløende hud (svangerskapskløe) uten øvrige symptomer

Generelt: Kløe i huden på grunn av tørr hud og økt strekk på huden, ikke utslett bortsett fra tørr hud og oppskrapninger på grunn av kløen.

Råd

  • Bruk rikelig med fuktighetskrem for å unngå at huden blir tørr.
  • Bruk en mild såpe for å forhindre at huden føles tørr.
  • Varmt bad med lindrende remedier som havregryn kan dempe kløen. Smør inn huden med fuktighetskrem rett etter badet, mens huden ennå er vår, for at kremen lettere kan trekke inn i huden og dermed lindre kløen bedre.

Oppfølging

  • Dersom man ikke opplever tilfredsstillende effekt ved hjelp av rådene over kan det være aktuelt med klødempende midler som antihistaminer, men dette må avklares med lege.

Råd til ammende med nyoppstått brystbetennelse med lett feber, men uten å være medtatt

Generelt:  

Brystbetennelse kan komme av ineffektiv amming/utmelking, overstimulering, overproduksjon, for sjelden amming/utmelking, rask avvenning, massasje, press eller trykk mot brystet, tilstoppede melkeganger, som gir en inflammatorisk brystbetennelse.  
Bakteriell brystbetennelse kan komme sekundært til inflammatorisk brystbetennelse eller på grunn av bakterier som kommer inn i brystet via såre brystvorter. En bakteriell brystbetennelse gir kraftigere symptomer og krever ofte antibiotikabehandling. Inflammatorisk brystbetennelse kan ofte behandles med tømming av brystet.  

Råd:  

  • Fortsett å amme etter barnets behov, barnets diing melker ofte brystet best. Du trenger ikke tømme brystet oftere enn vanlig, dette kan bidra til overproduksjon som kan forverre situasjonen ytterligere.
  • Sørg for at barnet har godt sugetak, dette bidrar til at barnet dier effektivt.
  • Ikke masser brystet, dette kan skade brystvevet.
  • Hevelse og smerte kan reduseres ved kjølige omslag (10-20 minutter) mellom amminger.   
  • Smertebehandling kan lette tømming av brystet, NSAIDs reduserer innflammasjon og kan kombineres med paracetamol. 
    • Paracetamol: Skal ikke brukes hvis man har lever- eller nyresykdom, eller ved langvarig alkoholmisbruk. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
    • Ibuprofen: Skal ikke anbefales til personer med astma, tidligere magesår, Crohns sykdom, ulcerøs colitt, blødningsforstyrrelse, ved bruk av blodfortynnende medisin eller har kjent allergi for salicylater/NSAIDs. Ibuprofen under graviditet bør bare skje i samråd med lege. Kan brukes under amming. Brukes etter anbefalt dosering på pakken.
  • Noen opplever lettere utdrivning av melken ved å legge varme på brystet umiddelbart før barnet legges til. 
  • Beskytt brystvortene – smør brystvortene med brystmelk og la brystene lufttørke. Husk god håndhygiene. 
  • Hvis problemer med ammingen kan jordmor/helsesøster kontaktes. Det finnes også god informasjon på www.ammehjelpen.no og fhi.no.    

Oppfølging:  

  • Kontakt med lege dersom tiltak ikke hjelper og manglende bedring i løpet av 12-24 timer, hvis høy feber, en føler seg medtatt, ved tiltagende smerter og/eller pasienten er svært plaget.  

Råd til ammende som har melkespreng og vansker med å tømme brystet, men uten feber

Generelt:  

Tilstoppede/tette melkeganger oppstår vanligvis gradvis etter dårlig uttømming eller avløpshinder (ødemer i melkegangen hindrer melken i å flyte). Kan utvikle seg til brystbetennelse (mastitt) dersom man ikke får åpnet de tette melkegangene.  

Symptomer:  

  • Noe hevelse og rødhet, liten eller ingen varmeøkning
  • Vanligvis kan man kjenne kuler i brystet. Dersom det sitter nært overflaten av brystet kan det kjennes en tydelig kul på grunn av melken som har hopet seg opp
  • Vanligvis ømt
  • Oftest bare det ene brystet
  • Temperatur vanligvis < 38.5 °C

Råd:  

  • Fortsett å amme etter barnets behov, barnets diing melker ofte brystet best. Du trenger ikke tømme brystet oftere enn vanlig, dette kan bidra til overproduksjon som kan forverre situasjonen ytterligere. 
  • Varier ammestillinger og optimaliser stilling og dietak (mer informasjon om dette finnes på ammehjelpen.no). 
  • Noen opplever lettere utdrivning av melken ved å legge varme på brystet umiddelbart før barnet legges til.
  • Ikke masser brystet, dette kan skade brystvevet.  
  • Dersom brystet er svært ømt kan det være lurt å stimulere utdrivningsrefleksen før du begynner ammingen, utdrivningsrefleksen kan stimuleres ved å rulle brystvortene mellom to fingre. 
  • Hevelse og smerte kan reduserer ved kjølige omslag (10-20 minutter) mellom amminger 
  • Det kan ta flere dager før symptomene er borte, men de skal gradvis reduseres, blir kulene mindre etter amming/pumping er du på riktig vei 
  • Beskytt brystvortene – smør brystvortene med brystmelk og la brystene lufttørke. Husk god håndhygiene. 
  • Hvis problemer med ammingen kan jordmor/helsesøster kontaktes. Det finnes også god informasjon på ammehjelpen.no og på fhi.no.  

Oppfølging:  

  • Kontakt lege hvis en utvikler feber, får smertefull hevelse på ene eller begge brystene, dersom tiltak ikke hjelper og kulen(e) i brystet ikke blir mindre etter 1-3 døgn og dersom pasienten er svært plaget. 
  • Dersom det er vanskelig å få ut melken og hvis andre tiltak ikke har effekt kan Oxytocin nesespray prøves (oxytocin er det hormonet som driver melken ut av brystet). Dette er reseptbelagt og må skrives ut av fastlege/legevaktlege. Bruken bør begrenses da det er risiko for å undertrykke kroppens egenproduksjon. 

Noen aktuelle tilstander

Morkakeløsning før eller under fødsel (placentaløsning)
Plutselige smerter i magen -også mellom riene dersom fødselen er i gang, med eller uten vaginalblødning. Stram og øm livmor. Grad av løsning vil avgjøre symptomene – kan være dramatisk og svært alvorlig, kan være livstruende for både mor og barn.

Svangerskap utenfor livmoren (ekstrauterint svangerskap):
Graviditet hvor det befruktede egget er implantert utenfor livmorhulen, i 95 % av tilfellene i egglederen. Symptomer: Ensidige smerter nedad i magen, start vanligvis mellom 4. og -9. svangerskapsuke. Ikke alle kjenner til at de er blitt gravide. Av og til noe vaginalblødning. Blødning til bukhulen kan gi blødningssjokk: klam, svak puls, nedsatt bevissthet, eventuelt bevisstløshet.

Eklampsi
Generelle kramper under graviditet, fødsel eller innen syv dager etter fødsel, og dersom epilepsi eller andre sykdommer ikke er årsaken. De fleste tilfellene sees i siste del av graviditeten. Tilstanden er livstruende for mor og barn, og barnet skal forløses så fort som mulig.  

Preeklampsi (svangerskapsforgiftning)
Defineres som høyt blodtrykk (140/90 eller over) og proteinuri. Preeklampsi kan forekomme uten subjektive symptomer. Ødemer og sterk vektøkning. Tilstanden kan forverres raskt. Hodepine, synsforstyrrelser, kvalme, magesmerter (ofte i epigastriet) livlige senereflekser og uro er alarmerende symptomer (truende eklampsi).

Nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt)
Økt risiko ved graviditet. Kan gi sterke magesmerter, av og til rielignende. Frostrier og feber, mage/flankesmerter. Hyppig og smertefull vannlatning hos ca 1/3. Kvalme og brekninger. Hodepine og sykdomsfølelse.

Barselfeber
Feber over 38 °C i minst to av de første 14 dagene etter fødsel. Skyldes som oftest betennelse i livmoren (endometritt) men kan også skyldes brystbetennelse, nyrebekkenbetennelse, sårinfeksjon, tromboflebitt.

Betennelse i livmoren (endometritt)
Betennelse i livmoren. Feber, frysninger, smerter i nedre abdomen, illeluktende utflod. 

Brystbetennelse (mastitt)
Brystbetennelse kan komme av tilstoppede melkeganger som gir en inflammatorisk brystbetennelse. Bakteriell brystbetennelse kan komme sekundært til inflammatorisk brystbetennelse eller på grunn av bakterier som kommer inn i brystet via såre brystvorter. En bakteriell brystbetennelse gir kraftigere symptomer og krever ofte antibiotikabehandling. Inflammatorisk brystbetennelse kan ofte behandles med tømming av brystet.  

Symptomer: Sykdomsfølelse, melkespreng, smerter i brystet, rødt og hovent bryst, feber, frysninger, hodepine, nedsatt allmenntilstand.

Svangerskapskvalme (hyperemesis)
Alvorlig svangerskapskvalme. Vedvarende kvalme og brekninger som starter før 22. svangerskapsuke og som påvirker allmenntilstanden.  Symptomer er kvalme og oppkast, slapphet, tørste, vekttap. Økt puls og feber er alvorlige tegn.

Svangerskapskløe
20% av alle gravide opplever svangerskapskløe, mest vanlig i tredje trimester. Årsaker inkluderer:

Fysiologisk kløe (mest vanlig): Kløe i huden på grunn av tørr hud og økt strekk på huden, ikke utslett bortsett fra tørr hud og oppskrapninger på grunn av kløen.

Debut eller oppblomstring av kløende hudsykdommer som atopisk eksem, allergisk kontakteksem, psoriasis: eksematøse forandringer med tørr hud og kløe.

Svangerskapsrelaterte hudsykdommer: polymorf svangerskapsdermatose debuterer i tredje trimester, intens kløe på abdomen, med utbrudd av urtikarielle plakk og papler, ofte spredning til sete og lår.

Svangerskapskolestase: forhøyet nivå av gallesyrer og/eller leverprøver fører til intens kløe, spesielt i håndflater og fotsåler, verst om natten (henvises til fastlege for prøver).   

Sist oppdatert 23.08.2022