Press "Enter" to skip to content

Funksjonssvikt

NIMN Kap.07: Uavklart problem

  • Plutselig påfallende medtatt eller syk
  • Uvel og plutselig helt kraftløs
  • Kommunikasjonsvansker og mistanke om akutt / alvorlig problem

Samtalen konferansekobles til AMK. Kriterienummer hentes fra NIMN.

Viktige spørsmål

  • Hva har skjedd?
  • Hvor raskt kom endringene?
  • Funksjonsnivå og mental status før det aktuelle?
  • Virker pasienten forvirret / desorientert? Redusert hukommelse? Søvnig / apatisk?
  • Nylig oppstart av medikamenter / inntak av alkohol?

Avklar

Nyoppstått funksjonstap

  • Redusert mobilitet/svikt i gangfunksjon?
  • Økt ustøhet?
  • Endring i adferd eller forståelsesevne?
  • Forvirring? -ved tvil er gode spørsmål:
    • Vet pasienten hvilken ukedag det er i dag?
    • Hvis pasienten vet hvilken ukedag det er i dag: Kan pasienten si årets måneder baklengs, begynn med desember?
  • Samsvarer informasjon fra pasient og pårørende?
  • Har pasienten tydelig endring ved taleevne/språkforståelse?
  • Endring i syns- eller hørselsevne?
  • Inkontinens for avføring eller urin?
  • Tar til seg mat og drikke?

Funksjonsnivå før det aktuelle

  • Vansker med daglige gjøremål? Hvilke?
  • Mobilitet? Eventuelt bruk av hjelpemidler?
  • Personlig hygiene?

Hvis fall

  • Hvordan skjedde fallet?
  • Skade(r)?
  • Bevissthetstap?

Andre symptomer

  • Nyoppstått kvalme / oppkast / diare?
  • Sparsom mengde eller uvanlig mørk (konsentrert) urin?
  • Nyoppstått eller økt smerte?

Kjente sykdommer / faste medisiner

  • Hatt liknende sykdomsbilde tidligere?
  • Kroniske sykdommer som for eksempel hjertesykdom, nevrologisk sykdom, benskjørhet?
  • Faste medisiner som for eksempel blodtrykkssenkende, sederende, blodfortynnende?
  • Har pasienten tatt medisinene sine som vanlig?

Annet

  • Er det barn tilstede og behov for spesielle omsorgstiltak?

Når skal pasienten til lege?

Så snart som mulig ved:

  • Tap av funksjon utviklet over 1- 2 døgn
  • Redusert allmenntilstand av ukjent årsak
  • Skrøpelig pasient som mangler ressurser/nettverk hjemme til å være godt ivaretatt.

Vurder sykebesøk hos disse pasientene for bedre oversikt over situasjonen og ressurser hjemme. Tilgang til mer diagnostiske ressurser må veies opp mot belastningen av å transporteres til legevakt og eventuelt sykehusopphold.

Bør tilsees hos fastlege eller på legevakt, men haster vanligvis ikke:

  • Ved tap av funksjon utviklet over lenger tid enn 2 døgn bør pasienten tilses av lege. Dersom utviklingen har gått over mer enn 8 dager er det sannsynligvis best om pasienten vurderes av fastlegen.

Noen aktuelle tilstander

Akutt funksjonssvikt
Akutt funksjonssvikt er en vanlig presentasjonsform av akutt, og ofte alvorlig, sykdom hos eldre personer, som bør føre til grundig klinisk undersøkelse for å finne årsaken. Akutt funksjonssvikt innebærer at pasienten i løpet av kort tid – timer til én uke – har fått vesentlig redusert evne til å klare grunnleggende daglige gjøremål. Symptomer er ofte diffuse og generelle. Funksjoner som er svekket fra før rammes mest. Smerter kan være lite fremtredende, og feber kan mangle ved infeksjoner. Aldersforandringer, andre sykdommer og medisiner kan kamuflere symptomer. Ofte kommer akutt funksjonssvikt på toppen av en kronisk funksjonssvikt og kan lett mistolkes som et rent økt pleiebehov.

Vanligste årsaker til akutt funksjonssvikt:

  • Infeksjoner (urinveisinfeksjon, luftveier, sepsis)
  • Cerebrovaskulære årsaker (atypiske hjerneslag)
  • Kardiovaskulære årsaker (hjerteinfarkt uten brystsmerter, arytmier, hjertesvikt)
  • Lungeemboli («uforklarlig» hypoksi eller pusteproblemer)
  • Nyresvikt
  • Anemier og metabolske forstyrrelser (dehydrering, blodsukker, elektrolytter, syre-base)
  • Skader (innkilt lårhalsbrudd, subduralt hematom)
  • Alkoholrelaterte problemer
  • Urinretensjon/obstipasjon

Redusert mobilitet / svikt i gangfunksjon
Plutselig redusert bevegelsesevne / svikt i gangfunksjon kan være en følge av ulike faktorer som smerter eller skader på muskel/skjelettsystemet, frykt for å falle eller nevrologiske tilstander, men kan også være uttrykk for sykdom i helt andre organsystemer. Særlig eldre med aldersrelatert muskelsvinn vil være disponert for sviktende gangfunksjon når de blir syke uavhengig av utgangspunktet for den akutte sykdommen.

Fall- og falltendens
Nyoppstått redusert evne til å holde seg oppreist eller uventet tap av balanse som resulterer i at man blir liggende på gulvet eller bakken. Omlag 1/3 av alle over 65 år har minst én fallepisode pr år, og av dem som faller er halvparten utsatt for gjentatte fall. Når eldre faller flere ganger i løpet av et begrenset tidsrom, bør det betraktes som en falltendens som trenger utredning. Fall skyldes vanligvis ikke en enkeltfaktor alene, men er oftest en kombinasjon av årsaker hos pasienten og i omgivelsene.

Akutt forvirring (delir)
Forstyrrelse i oppmerksomhet og kognisjon (f.eks. forstyrret hukommelse, orientering, språk). Bevissthet/våkenhet regnes som et aspekt ved oppmerksomhet og svekket bevissthetsnivå/våkenhetsnivå er et kjernesymptom ved delirium (i regelen ikke svekket ved demens). Delirium kan være av hyperaktiv type (psykomotorisk urolig) eller hypoaktiv type (tilbaketrukkenhet, nedsatt reaksjonsevne, apati) eller en blanding av disse to (vanligst). Tilstanden utvikles i løpet av kort tid og har tendens til å fluktuere i alvorlighetsgrad gjennom døgnet. Forstyrrelsene blir ikke bedre forklart av demenssykdom som allerede er etablert eller som er under utvikling. Årsaken er ofte relatert til akutte medisinske lidelser, skader eller medikamenter, eller abstinens fra medikamenter/alkohol. Høy alder og underliggende demens er viktige risikofaktorer. Tilstanden er vanlig og alvorlig med høy dødelighet.

Dehydrering og ernæringssvikt
Eldre personer er disponert for dehydrering; de reagerer ikke på væskeunderskudd med tørste i like sterk grad som yngre, særlig ikke ved sykdom. Plutselig reduksjon i matinntak kan også være et tegn på akutt sykdom og pasienter som i utgangspunktet er dårlig ernært, risikerer en kraftig forverring i forløpet av akutt sykdom. Den eldre kan, som alle andre, bli dehydrert av diare, oppkast, feber, men også fordi han/hun ikke er i stand til å ta til seg mat eller drikke som følge av f.eks. redusert mobilitet eller fall. Demens er også en viktig risikofaktor.

Inkontinens
Tap av kontroll med vannlatingen (vanligst) eller avføringen. Når oppstått akutt, eller når en kronisk tendens til urinlekkasje (eller avføringslekkasje) brått blir mye verre, må det betraktes som et tegn på akutt sykdom som ikke nødvendigvis trenger å være lokalisert i urinveiene (eller mage-tarm-kanalen). Hvis nyoppstått urininkontinens opptrer som eneste symptom er urinveisinfeksjon (se urinveier), nylig oppstart med vanndrivende medikamenter eller hyperglykemi (se diabetes) sannsynlige forklaringer.

Sist oppdatert 19.08.2020