Press "Enter" to skip to content

Hodepine

NIMN kap. 20 Hodepine

  • Reagerer ikke på tilrop og risting
  • Pustevansker
  • Plutselig sterk og uvanlig hodepine og:
    • Blek og klam
    • Kvalm
    • Lammelse
    • Problemer med å snakke
    • Endret bevissthet
    • Lyssky eller synsproblemer
  • Hodepine og akutt forvirring
  • Varm pasient og kraftig/uttalt redusert allmenntilstand:
    • Har sterk hodepine/nakkestivhet
    • Har prikkete utslett
  • Har krampeanfall/rykninger
  • Målt systolisk blodtrykk >220 og/eller diastolisk blodtrykk >125 og føler seg uvell (skal ha ro og sengeleie med hevet hodeende i påvente av ambulanse)

Samtalen konferansekobles til AMK. Kriterienummer hentes i NIMN. 

Viktige spørsmål

  • Hva gjør pasienten akkurat nå?
  • Utvikling-når startet det?
  • Forverring/forbedring etter symptomdebut?
  • Allmenn påvirkning?

Avklar

Smerter 

  • Styrke
  • Debut- gradvis eller plutselig innsettende?
  • Nakkesmerter i tillegg? (Må ikke forveksles med nakkestivhet)
  • Lokalisasjon- pannehodepine, i bakhodet, ene siden?
  • Tatt smertestillende? Effekt?

Infeksjonstegn

  • Feber / sykdomsfølelse?
  • Nedsatt allmenntilstand?

Hud

  • Blek/klam?
  • Utslett?

Bevissthetsnivå

  • Endret bevissthet
  • Forvirring

Andre symptomer

  • Kvalme /brekninger/ oppkast?
  • Lyssky/synsforstyrrelser?
  • Lammelse?
  • Problemer med å snakke?
  • Nakkestivhet?

Kjente sykdommer / faste medisiner

  • Kjent høyt blodtrykk?
  • Hatt dette tidligere?
  • Faste medisiner?

Før symptomdebut

  • Slag mot hodet nylig?
  • Gjennomgått luftveisinfeksjon nylig?
  • Høyt inntak av alkohol- se oppslag Abstinens

Annet

  • Er det barn tilstede og behov for spesielle omsorgstiltak?

Når skal pasienten til lege?

Så snart som mulig ved:

  • Sterk og uvanlig hodepine uten øvrige symptomer
  • Slag mot hodet siste 24 timer og økende hodepine
  • Gravid med uvanlig og økende hodepine
  • Operert i hjernen og økende hodepine
  • Slag mot hodet og bruker blodfortynnende medisiner
  • Hodepine som oppstår innen ca 24 timer etter ett dykk
  • Målt systolisk blodtrykk >180 eller diastolisk blodtrykk >110 og har hodepine, uro eller synsforstyrrelser

Bør tilsees hos fastlege eller på legevakt, men haster vanligvis ikke:

  • Slag mot hodet for mer enn ett døgn siden og økende hodepine
  • Hodepine og personlighetsforandringer
  • Smerter i pannen og tett i nesen, evt feber, med manglende effekt av tiltak eller vart >7 dager, eller forverring av allmenntilstand
  • Målt systolisk blodtrykk >180 eller diastolisk blodtrykk >110 men har ingen symptomer

Kan vente og få råd:

Råd ved smerter i pannen og tett i nesen (bihulebetennelse)

Ved taksting, bruk kode R75 (Bihulebetennelse)

Symptomer: Slapphet, smerter i hode, ansikt eller tenner, vanligvis som forverring etter øvre luftveisinfeksjon, farget (purulent) sekresjon fra nese, varierende feber, økning i smerter ved foroverbøyning, tett nese i varierende grad.

Råd:

  • Smertestillende (paracetamol og NSAID).          
    • Paracetamol: Skal ikke brukes hvis man har lever- eller nyresykdom, eller ved langvarig alkoholmisbruk. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
    • Ibuprofen: Skal ikke anbefales til personer med astma, tidligere magesår, Crohns sykdom, ulcerøs colitt, blødningsforstyrrelse, ved bruk av blodfortynnende medisin eller har kjent allergi for salicylater/NSAIDs. Ibuprofen under graviditet bør bare skje i samråd med lege. Kan brukes under amming. Brukes etter anbefalt dosering på pakken.
  • Skyll med saltvann:
    • Kok opp en liter vann med en spiseskje salt eller bruk rent havvann. Avkjøl. Ta en spiseskje av saltvannet og sug det opp i det ene neseboret, mens det andre lukkes med fingeren. Gjentas i det andre neseboret. Snyt ut det som har løsnet. Gjøres flere ganger daglig. Neseskyllehorn, som forenkler skylling, finnes for salg på apotek.
  • Slimhinneavsvellende nesedråper som otrivin eller zymelin.
    • Otrivin, Zymelin: Skal ikke anbefales til pasienter med hypertensjon, kardiovaskulær sykdom og hypertyreose. Ved graviditet: brukes i samråd med lege. Kan brukes av ammende. Bør ikke brukes mer enn 10 dager i strekk.
  • Høyt hodeleie ved søvn.
  • Hvis allmenntilstanden er god, bør man se an tilstanden i noen dager.

Oppfølging:

  • Rekontakt med lege dersom plagene ikke bedres i løpet av en uke.

Råd ved generell hodepine uten andre symptomer

Ved taksting, bruk kode N01 (Hodepine)

Råd:

  • Smertestillende paracetamol og/eller NSAID og ro
    • Paracetamol: Skal ikke brukes hvis man har lever- eller nyresykdom, eller ved langvarig alkoholmisbruk. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
    • Ibuprofen: Skal ikke anbefales til personer med astma, tidligere magesår, Crohns sykdom, ulcerøs colitt, blødningsforstyrrelse, ved bruk av blodfortynnende medisin eller har kjent allergi for salicylater/NSAIDs. Ibuprofen under graviditet bør bare skje i samråd med lege. Kan brukes under amming. Brukes etter anbefalt dosering på pakken.
  • Nesespray som otrivin eller zymelin og smertestillende dersom forkjølelse og pannehodepine
    • Otrivin, Zymelin: Skal ikke anbefales til pasienter med hypertensjon, kardiovaskulær sykdom og hypertyreose. Ved graviditet: brukes i samråd med lege. Kan brukes av ammende. Bør ikke brukes mer enn 10 dager i strekk.
  • Eventuelt hvile i mørkt og kjølig rom

Oppfølging:

  • Rekontakt med lege (fastlege) ved vedvarende hodepine
  • Personer med følgende tilstander bør kontakte fastlege for oppfølging og utredning:
    • Ny type eller førstegangs hodepine hos personer eldre enn 50 år
    • Gjentatt morgenhodepine
    • Hodepine som forverres ved hoste, nysing, sammentrykning av buken ved avføring

Råd ved kjent migrene

Ved taksting, bruk kode N89 (Migrene)

Symptomer: Som regel halvsidig, pulserende hodepine, forverres ved fysisk aktivitet. Ofte kvalme/brekninger. Følsomhet for lys og lyd. Noen har flimring for øynene før smertene kommer (aura). Tilstanden varer vanligvis fra noen timer og opptil 3 døgn. Mange med migrene har også tensjonshodepine.


Råd:

  • Medikasjon med NSAID og paracetamol skal forsøkes først ved nyoppdaget migrene.
    • Paracetamol: Skal ikke brukes hvis man har lever- eller nyresykdom, eller ved langvarig alkoholmisbruk. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
    • Ibuprofen: Skal ikke anbefales til personer med astma, tidligere magesår, Crohns sykdom, ulcerøs colitt, blødningsforstyrrelse, ved bruk av blodfortynnende medisin eller har kjent allergi for salicylater/NSAIDs. Ibuprofen under graviditet bør bare skje i samråd med lege. Kan brukes under amming. Brukes etter anbefalt dosering på pakken.
  • Annen medikasjon vurderes av lege sammen med pasienten.

Råd ved nakke/skuldersmerter og hodepine, uten andre symptomer

Ved taksting, bruk kode N01 og L01 (Hodepine og nakkesymptomer/plager)

Symptomer:

Snikende smerter i bakhodet, fram i panne/bak øyne, beskrives ofte som et trangt bånd rundt hodet, oftest verre utover dagen. Ofte samtidige smerter i nakke eller skuldre, sjelden kvalme.

Råd:

  • Ved behov lette smertestillende som paracetamol og/eller NSAID (obs fare for overforbruk og medikamentindusert hodepine)
    • Paracetamol: Skal ikke brukes hvis man har lever- eller nyresykdom, eller ved langvarig alkoholmisbruk. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
    • Ibuprofen: Skal ikke anbefales til personer med astma, tidligere magesår, Crohns sykdom, ulcerøs colitt, blødningsforstyrrelse, ved bruk av blodfortynnende medisin eller har kjent allergi for salicylater/NSAIDs. Ibuprofen under graviditet bør bare skje i samråd med lege. Kan brukes under amming. Brukes etter anbefalt dosering på pakken.
  • Informer pasienten om:
    • at det vanligvis er en ufarlig tilstand
    • kan ha sammenheng med stress, lite søvn
    • Kan noen ganger bedres av avspenning, aktivitet, og tilstrekkelig søvn.

Oppfølging:

  • Bør ta kontakt med fastlege for oppfølging ved vedvarende plager som forstyrrer funksjonen i hverdagen.

Noen aktuelle tilstander

Subaraknoidalbløding
Akutt innsettende intens hodepine, oftest i bakhodet eller i en side av hodet, kan også være lokaisert i nakken. Kvalme, oppkast, nakkestivhet, nedsatt bevissthet i varierende grad, kramper, eventuelt lammelser.

Hjernehinnebetennelse (meningitt)
Rask symptomutvikling med feber, hodepine, nakkestivhet (greier ikke å bøye haken ned mot brystet) og endret bevissthet (forvirring eller omtåkethet). Andre symptomer inkluderer redusert allmenntilstand, lysskyhet, kvalme og brekninger, kramper, petekkier (et sent og alvorlig tegn). Obs atypiske presentasjonsformer hos barn og eldre hvor symptomene kan variere fra milde plager til alvorlig dysfunksjon i flere organer. Småbarn under 1,5 år blir ikke nakkestive men kan få spent og bukende fontanelle.

Svangerskapsforgiftning (preeklampsi)
Hodepine, synsforstyrrelser, smerter i epigastriet, kvalme, livlige senereflekser og uro er alarmerende symptomer (truende preeklampsi).

Grønn stær (akutt glaukom)
Kan begynne med tåkesyn og fargede ringer rundt lys. Akutt utvikling med smerter i og rundt øyet, etter hvert sterkere smerter. Ofte ledsaget av kvalme og brekninger. Nedsatt syn på affisert øye, ødem rundt øyet, rødt øye.

Hjernesvulst
Langvarig, økende hodepine, mest uttalt om morgenen, krampeanfall, endret mentalstatus og kvalme er vanlige debutsymptom.

Hodepine etter hodeskade
Generelt: Hodepine etter hodeskade skyldes som regel hjernerystelse. Slag eller fall mot hode kan gi hjernerystelse, en sjelden gang alvorlige blødninger. Hjernerystelse medfører kortvarig bevissthetstap. Kraniebrudd kan være lineære brudd i skallen eller impresjonsbrudd. Epiduralt hematom kommer få timer etter slag mot hodet, subduralt hematom kommer dager etter slag mot hodet. Hvis pas. får økende hodepine og utvikler kvalme, kaster opp, blir ustø, stadig sløvere eller fjern, kan det være et tegn på økt trykk i skallen. Det økte trykket kommer av hevelse etter skaden (hjerneødem) eller blødning (subduralt eller epiduralt hematom). Slike symptomer og tegn kan utvikles over timer, dager eller uker.

Dykkersyke (trykkfallssyke)
Opptrer ved for rask oppstigning etter dype og/eller langvarige dykk.
Vanlige symptomer: Parestesier, tretthet, hodepine, sensoriske utfall, hudkløe, leddsmerter (vanligvis store ledd i overekstremitetene), lokalt ødem.
Alvorlige symptomer: Kraftsvekkelse, påvirket bevissthet, svimmelhet, vertigo, kvalme, oppkast, nystagmus, brystsmerter, hoste, sirkulasjonssvikt.  

Hypertensjon
Hypertensjon kan deles inn i disse alvorlighetsgradene:

Systolisk BT (mmHg)Diastolisk BT (mmHg)
Mild140–15990–99
Moderat160–179100–109
Alvorlig>180>110
ØH-indikasjon>220>125

Mild til moderat hypertensjon gir vanligvis ingen opplevde plager. Alvorlig hypertensjon kan gi hodepine, uro, synsforstyrrelser, kramper, hjerneslag, hjertesvikt, iskemi, nyresvikt og ulike øyeforrandringer. Ved systolisk blodtrykk >220 og diastolisk blodtrykk >125 foreligger akutt risiko for vaskulære katastrofer i hjerne eller hjerte. Disse pasientene bør innlegges akutt og skal i påvente av ambulanse ha ro og sengeleie med hevet hodeende.

Sist oppdatert 21.08.2020