Pustevansker

FOR BARN UNDER 1 ÅR

Ved delvis lufthindring: tydelig pustevansker, men klarer å hoste:
Hvis barnet hoster effektivt skal man kun observere barnet. Dersom ikke effektiv hoste, eller helt blokkerte luftveier men fortsatt våken: 

Veksle mellom ryggslag og brystkompresjoner

• Legg barnet på magen over armen slik at hodet holdes lavt, slå hardt 5 ganger med håndbaken midt mellom skulderbladene.
• Snu barnet på ryggen. Gi 5 hurtige brystkompresjoner med to fingre på brystkassen midt mellom brystvortene.

Rens munnen forsiktig for fremmedlegemer som kommer opp. Pass på at de ikke skyves lenger ned eller kiles fast.

Ved bevisstløshet start HLR: 02 Bevisstløst barn / nyfødt- puster ikke normalt, se etter fremmedlegemer i munnen mellom hver serie med to innblåsninger.

VOKSNE OG BARN OVER 1 ÅR

Ved delvis lufthindring: tydelig pustevansker, men greier å hoste eller snakke:

• Oppmuntre pasienten til fortsatt hosting med så mye kraft som mulig for å forsøke å få fremmedlegemet ut.

Rens munnen forsiktig for fremmedlegemer som kommer opp, pass på at de ikke skyves lenger ned eller kiles fast.

Ved helt blokkerte luftveier (pasienten greier ikke å hoste eller snakke) men fortsatt våken pasient:

Veksle mellom ryggslag og støt i epigastriet

• 5 ryggslag: Dunk hardt fem ganger med håndbaken mellom skulderbladene. (små barn ligger på magen over fanget, større barn og voksne står lett foroverbøyd dersom mulig)
• 5 støt i epigastriet: Gi deretter fem hurtige støt på brystkassen midt mellom brystvortene, med håndbaken på større barn.

Dersom pasienten fortsatt ikke puster:

Dersom pasienten kan stå oppreist: Heimlichs manøver: Stå bak pasienten med hendene knyttet over øverste del av pasientens mage (epigastriumet) og gi 5 kraftige trykk på skrått oppover

Dersom pasienten ikke kan stå oppreist: gi bukstøt: Pasient i ryggleie, sitt skrevs over bena hans, utfør 5 kraftige støt med begge hender i epigastriet/mellomgulvet skrått oppover. Deretter basal hjerte-lunge-redning.

Det er operatøren som svarer anropet, som skal gjøre en vurdering om video skal benyttes. Hensikten er å øke operatørens situasjonsforståelse og optimalisere muligheten for å gi tilpasset hjelp.

Bruk av video støtter operatørens beslutning om rett respons, gir mulighet for god veiledning av innringer, og bedre grunnlag for å gi råd tilpasset den aktuelle hendelsen. Video kan også benyttes til vurdering av operative forhold.

Nytteverdien av å bruke video må vurderes individuelt. Bruk av video skal ikke forsinke responstid og helsehjelp.

Ved taksting, bruk kode A03 (Feber)

Generelt: Feber foreligger når rektaltemperaturen er over 38,0 °C. Kroppstemperaturen er vanligvis 0,5 °C høyere om kvelden enn om morgenen. Feber kan oppleves ubehagelig og gi muskelsmerter, hodepine og uvelhet.  

Råd ved feber:

• Rikelig å drikke for å forebygge dehydrering.
• Svalt rom og lett påkledning kan redusere temperaturen.
• Kjølige, fuktige omslag.
• Barn regulerer selv sin aktivitet, ikke tving det til å holde sengen.
• Feber bør behandles hos barn med påvirket allmenntilstand (uavhengig av grad av feber) og ved feber over 40 °C hos ellers friske barn. Paracetamol bør være et generelt førstevalg på grunn av mindre bivirkninger enn NSAIDs. Oral administrasjon anbefales så langt det er mulig og der barnet er stort nok, stikkpiller gir senere effekt enn per oral behandling. Ved manglende effekt av adekvate doser paracetamol, kan man forsøke ibuprofen.
  • Paracetamol: Skal ikke brukes hvis man har lever- eller nyresykdom, eller ved langvarig alkoholmisbruk. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
  • Ibuprofen: Skal ikke anbefales til personer med astma, tidligere magesår, Crohns sykdom, ulcerøs colitt, blødningsforstyrrelse, ved bruk av blodfortynnende medisin eller har kjent allergi for salicylater/NSAIDs. Ibuprofen under graviditet bør bare skje i samråd med lege. Kan brukes under amming. Brukes etter anbefalt dosering på pakken.
• Vurder effekten av febernedsettende midler. Mål temperaturen før medisiner tas og en time etter at de er gitt.
• Barn med feber bør holdes hjemme fra barnehage til det er feberfritt, først og fremst av hensyn til seg selv.

Råd ved hoste:

• Rikelig å drikke.
• Svalt/kjølig rom (varme øker irritasjonen).
• Unngå aktiv og passiv røyking.
• Reseptfrie hostedempende midler kan forsøkes, gjerne ved plagsom hoste på natten. Bruk hostedempende midler med forsiktighet ved slimete/produktiv hoste, da hosterefleksen er en viktig funksjon for å få opp slim som ellers kan samle seg i luftveiene. Ved tørrhoste: Noskapin mikstur, ved hoste og seigt sekret ved irritasjon i øvre luftveier: Solvipect eller Tussin mikstur.
  • Noskapin mikstur (Hostedempende middel): Skal ikke brukes av barn under to år. Skal ikke brukes under graviditet eller amming, av personer som ikke tåler alkohol, eller som lider av alkoholisme. Skal kun brukes i samråd med lege for barn under 14 år, dersom pasienten bruker Warfarin, ved leversykdom eller epilepsi. Dosering på pakningsvedlegget.
  • Solvipect mikstur (Ekspektorerende middel): Skal ikke brukes av barn under 6 år eller ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, av personer som ikke tåler etanol, eller som lider av alkoholisme. Skal ikke anbefales under graviditet, ved amming, leversykdom eller epilepsi. Brukes i samråd med lege for barn fra 6 til 12 år.
  • Tussin mikstur (Ekspektorerende middel): Skal ikke brukes av barn under 6 år eller ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse. Skal ikke anbefales under graviditet eller ved amming.

Oppfølging:

• Observer barn med hensyn til forverring eller nye plager:
  • Observer ifht redusert allmenntilstand, nakkestivhet, sløvhet, irritabilitet, blekhet, oppkast, tung pust, smerter, redusert væskeinntak, tørre bleier, petekkier, vanskelig å vekke når sover?
• Rekontakt med lege ved forverret allmenntilstand og/eller nye symptomer eller plager som nevnt over, og/eller feber som varer i mer enn tre-fire dager. Dersom hosten blir svært plagsom, dersom den ikke bedrer seg i løpet av 1-2 uker, og ved stingsmerter i brystet.

Ved taksting, bruk kode R74 (Akutt øvre luftveisinfeksjon)

Generelt: Hoste er avgjørende for forsvaret av de nedre luftveiene. Hoste oppstår ofte i forbindelse med både øvre og nedre luftveisinfeksjoner.

Symptomer: Oftest irriterende tørrhoste, men også surklete hoste.

Råd:

• Rikelig å drikke.
• Svalt/kjølig rom (varme øker irritasjonen).
• Unngå aktiv og passiv røyking.
• Reseptfrie hostedempende midler kan forsøkes, gjerne ved plagsom hoste på natten. Bruk hostedempende midler med forsiktighet ved slimete/produktiv hoste, da hosterefleksen er en viktig funksjon for å få opp slim som ellers kan samle seg i luftveiene. Ved tørrhoste: Noskapin mikstur, ved hoste og seigt sekret ved irritasjon i øvre luftveier: Solvipect eller Tussin mikstur.
  • Noskapin mikstur (Hostedempende middel): Skal ikke brukes av barn under to år. Skal ikke brukes under graviditet eller amming, av personer som ikke tåler alkohol, eller som lider av alkoholisme. Skal kun brukes i samråd med lege for barn under 14 år, dersom pasienten bruker Warfarin, ved leversykdom eller epilepsi. Dosering på pakningsvedlegget.
  • Solvipect mikstur (Ekspektorerende middel): Skal ikke brukes av barn under 6 år eller ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, av personer som ikke tåler etanol, eller som lider av alkoholisme. Skal ikke anbefales under graviditet, ved amming, leversykdom eller epilepsi. Brukes i samråd med lege for barn fra 6 til 12 år.
  • Tussin mikstur (Ekspektorerende middel): Skal ikke brukes av barn under 6 år eller ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse. Skal ikke anbefales under graviditet eller ved amming.
• Høyt hodeleie om natten.
• Paracetamol ved behov mot feber eller ubehag
  • Paracetamol: Skal ikke brukes hvis man har lever- eller nyresykdom, eller ved langvarig alkoholmisbruk. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.

Oppfølging:

• Rekontakt med lege dersom hosten blir svært plagsom, dersom det ikke er bedring i løpet av 1-2 uker og ved forverring og nye symptomer som høy feber, nedsatt allmenntilstand og stingsmerter i brystet tilkommer.

Ved taksting, bruk kode R77 (Akutt laryngitt/trakeitt)

Generelt: Falsk krupp skyldes nesten alltid en virusinfeksjon i halsen (oftest parainfluensa-virus), hvor slimhinnene i svelget og strupen hovner opp. Dette fører til trange passasjeforhold for luft gjennom strupen hos små barn. Tobakksrøyk og tørr luft kan være disponerende.

Symptomer: Hes, gjøende hoste (som hundebjeff), varierende pustevansker- særlig på innpust, varierende feber. Kommer oftest etter 1-3 dager med forkjølelse. Falsk krupp oppstår ofte om natten og forverres av varme.

Råd:

• Ta barnet opp og la det sitte eller hold det tett inntil deg opp mot skulderen.
• La barnet puste inn fuktig og kjølig luft, for eksempel foran et åpent vindu eller foran en kald dusj på badet. Eventuelt ta barnet med ut, men pass på at det ikke fryser.
• Berolige barnet (og foreldrene!).
• Rikelig drikke.
• Høyt sengeleie og svalt rom.
• Hjelper dette, kan man se det an.
• Anfallene kommer ofte igjen.
• Efedrin mikstur har ingen effekt og kan gi bivirkninger og frarådes derfor.

Oppfølging:

• Rekontakt ved vedvarende pustevansker og dersom barnet i tillegg er slapt.
• Førstegangs krupp bør vurderes av lege.

Ved taksting, bruk kode P74 (Angstlidelse)

Vanlige symptomer på angst er redsel, uro, engstelse og overdreven bekymring, noe som kan føre til at pulsen øker (hjertebank), svetting, skjelving, ørhet/svimmelhet, kalde hender og føtter, føler klem i brystet og pustebesvær.

Råd:

• Hvis det er en spesiell årsak til angsten, og du føler deg trygg nok, stå i situasjonen til angsten slipper taket, det er ofte det som hjelper.
• Det kan være lurt å avlede tankene. Hvis man har mestringsstrategier som tidligere har virket, bruk dem.
• Dersom du har behov for å prate med noen utenom legevakten kan hjelpetelefonen Mental Helse være ett godt alternativ. Telefonnummer 116 123, gratis og døgnåpen.

Oppfølging:

• Rekontakt ved forverring.
• Dersom vedvarende eller sterkere plager bør pasienten ta kontakt med fastlege for oppfølging.

Lungeødem
Livstruende tilstand som skyldes venstresidig hjertesvikt. Akutt tungpust og surklende respirasjon. Hoste med skummende oppspytt, noen ganger rosafarget. Rask puls, kaldsvett og klam. Engstelig og urolig pasient, cyanose.

Pneumotoraks
Spontanpneumotoraks: Plutselig innsettende skarp eller stikkende smerte på den ene siden av brystet.  Ofte forverring ved respirasjonsbevegelser. Varierende grader av tungpusthet og forhøyet pustefrekvens.
Tensjonspneumotoraks: Brystsmerter, hyperventilasjon og angst.

Blodpropp i lungene (lungeemboli)
Symptomene avhenger av størrelse på blodproppen. Ofte uklart klinisk bilde, varierer fra fullstendig symptomfrihet til alvorlig kardiogent sjokk. Stikkende respirasjonsavhengige smerter, Tungpust i varierende grad, plutselig innsettende hoste- kan være med blodig oppspytt.

Strupelokkbetennelse (epiglotitt)
Feber og sterke smerter i halsen, oftest småbarn. Raskt forløp med nedsatt allmenntilstand og svelgvansker, kan ikke svelge spytt, sikler. Typisk bilde: pasienten sitter framoverbøyd, er stille, hoster ikke, inspiratorisk stridor. Tilstanden er svært alvorlig og kan ende i respirasjonsstans. Tilstanden skyldes bakteriell infeksjon i strupelokket (epiglottis). Sykdommen er blitt svært sjelden i Norge etter innføring av HIB-vaksine.

KOLS i forverring
Økt tungpusthet (dyspné), mer hoste med større mengde og/eller purulent ekspektorat. Evt. feber, redusert allmenntilstand, tretthet, søvnløshet og forvirring er andre aktuelle symptomer.

Astma
Slimhinnefortykkelse, slimdannelse og sammentrukket muskulatur i luftveiene gir trange luftveier og pustevansker. Årsak kan være allergi, fysisk anstrengelse, kjemisk irritasjon (inkl tobakksrøyk), lukter, kulde, infeksjoner. Symptomer vil være piping fra brystet, hoste, forlenget utpust og pipelyder ved utpust, opplevelse av tungpusthet, rask og overflatisk respirasjon, behov for å sitte høyt med overkroppen og evt. bruk av hjelpemuskulatur. -Ofte engstelig og urolig pasient/pårørende. 

Lungebetennelse (pneumoni)
Starter ofte som en øvre luftveisinfeksjon. Stor variasjon i klinisk presentasjon og alvorlighetsgrad. Rammer oftest de yngste og de eldste aldersgruppene. Eldre og personer med svekket immunforsvar er sårbare grupper ved lungebetennelse. Symptomer kan inkludere tungpust, respirasjonsavhengige smerter, plagsom hoste med eller uten oppspytt (farget eller blodig oppspytt), feber og nedsatt allmenntilstand, hurtig pust.
Lungebetennelse kan være bakenforliggende årsak til forvirring og fall hos eldre. Symptomene kan komme snikende og være diffuse hos denne gruppen. Redusert allmenntilstand kan være eneste kliniske tegn.

Hjertesvikt
Nedsatt fysisk yteevne og slapphet, varierende grad av tungpust; anstrengelsesutløst, nattlig, i hvile. Ødemer.

Hyperventilasjon
Kan være vanskelig å skille fra andre pustevansker som for eksempel astmaanfall. Oftest forbundet med stor angst. Hurtig respirasjon, ofte følelse av sammensnøring i brystet, svimmelhet, prikking og stikking i fingre/tær, nummenhet rundt munn, stikkende smerter i muskulatur, enkelte ganger kramper. Kan ende i besvimelse.

Falsk krupp (laryngitt)
Hes, gjøende hoste (som hundebjeff), varierende pustevansker, særlig innpusten, varierende feber. Kommer oftest etter 1-3 dager med forkjølelse. Falsk krupp oppstår ofte om natten og forverres av varme.

Kikhoste (pertussis)
Svært smittsom infeksjon med bakterien Bordetella pertussis som fører til langvarig hoste. Mistenkte tilfeller skal tas prøve av og rapporteres til kommunlege/smittevernvakt.   Symptomer/forløp:
Tre kliniske faser:
Fase 1: Øvre luftveissymptomer som hoste, rennende nese og feber (varer ca 1-2 uker).
Fase 2: Tiltagende hosteanfall med kiking. Cyanose, neseblødning og subkonjunktivale blødninger kan oppstå under hosteanfallene (varer ca 2-4 uker, noen ganger mer). Nærmest symptomfrie perioder mellom anfallene. Småbarn kan få livstruende apnéperioder istedenfor hosteanfall og hos voksne er det mest vanlig med langvarig hoste uten kiking.
Fase 3: Rekonvalesens, avtagende hoste, varer ca 1-4 uker, men hos noen kan hoste vedvare i måneder.

Svelget fremmedlegeme:
Fremmedlegemer vil vanligvis passere fordøyelseskanalen uten å forårsake problemer, men noen ganger kan de bli hengende fast i spiserøret eller skape problemer i magetarmkanalen. Fremmedlegemer som har passert spiserøret gir vanligvis ikke symptomer. Barn med fremmedlegeme i spiserøret kan være symptomfrie, eller ha symptomer som varierer fra brekninger til pustevansker med hvesing, generell irritabilitet eller endret atferd. Ved inntak av skarp eller >5 cm lang gjenstand, inntak av magneter, bly eller knappcellebatteri, må pasienten til sykehus for fjerning av fremmedlegemet.

COVID-19:
Luftveisinfeksjon forårsaket av koronaviruset (SARS-CoV-2). Symptomer kan variere fra ingen symptomer til alvorlig sykdom. Vanlige symptomer er luftveissymptomer og mer generelle symptomer som sykdomsfølelse, feber og muskelsmerter. Smittevernråd: grunnleggende smittevernanbefalinger for å begrense spredning av smittsomme sykdommer, inkludert Covid-19. Dette innebærer å holde seg hjemme fra barnehage, skole og jobb ved nyoppståtte luftveissymptomer dersom man føler seg syk. Det er vanligvis ikke nødvendig å teste seg for koronavirus.

Sist oppdatert 25.09.2023