Press "Enter" to skip to content

Psykose

NIMN Kap. 29: Psykisk lidelse / selvmordsforsøk

  • Alvorlig selvmordsforsøk
  • Alvorlig trussel om selvmord
  • Fare for alvorlig vold (se Brøset Violence Checklist)

Samtalen konferansekobles til AMK.  Kriterienummer hentes fra NIMN.

Tips til operatør

Ved kommunikasjon med pasienten:

  • Fortell hvem / hva du er
  • Vis respekt, opptre rolig og prøv å formidle trygghet
  • Vis at du er interessert i å forstå og hjelpe
  • Prøv å skape mening og sammenheng, fokuser på «her og nå»
  • Ta utgangspunkt i det hverdagslige og praktiske
  • Gi god tid
  • Vær tydelig
  • Unngå å argumentere mot pasienten sine vrangforestillinger
  • Unngå utspørring

Brøset Violence Checklist

Sjekklisten er et vektøy for å forutse voldelig og aggresiv adferd blant psykiatriske pasienter det nærmeste døgnet. Man skal vurdere nåværende adferd opp mot pasientens normale adferd. Sjekklisten er utviklet for pasienter som er innlagt på institusjon, men brukes også i prehospitalt arbeid.

Funn = 1poeng / Ikke funn = 0 poeng

Adferd Definisjon Poeng
Forvirring Oppfører seg åpenbart forvirret og desorientert. Kan hende pasienten ikke er orientert for tid og sted  
Irritabilitet Pasienten blir lett irritert; tåler dårlig andres tilstedeværelse  
Støyende adferd Er åpenbart støyende og har brautende væremåte; for eksempel slamre med dører, roper i stedet for å snakke osv.  
Fysisk truende Viser med tydelig kroppsspråk at hensikten er å true en annen person, for eksempel en aggressiv kroppsholdning, tar en annen persons klær, løfter og hytter med knyttet neve osv.  
Verbalt truende Et verbalt utbrudd som er mer enn å bare heve stemmen og har til hensikt å ydmyke eller skremme en annen person  
Angrep på ting eller gjenstander Et direkte angrep på ting eller gjenstander og ikke en person: slår, sparker eller knuser ting osv.  

Beregne risiko:

  • 0 poeng        Liten risiko for vold
  • 1-2 poeng    Moderat risiko for vold. Man bør gjøre forebyggende tiltak
  • > 2 poeng    Høy risiko for vold. Forebyggende forholdsregler skal tas og man må ha en plan for hvordan man møter et eventuelt angrep

Varsling av politi

Vurderes i hver enkel sak (individuell vurdering).

Ved vold eller mistanke / trussel om vold, bruk av våpen, kniv etc. eller aggressiv adferd skal alltid politiet varsles for å:

  • Sikre stedet før helsepersonell går inn i området.
  • Hindre at pas. eller andre skades eller trues.
  • Hindre en (ny) alvorlig forbrytelse.

Hvis mulig, få offerets samtykke på forhånd. Helsepersonellets taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for politiet hvis den som har krav på taushet samtykker. Hovedregelen er derfor at helsepersonell alltid skal søke å få samtykke fra pas. til at helseopplysninger blir utlevert. Hvis pas. ikke er i stand til å samtykke selv, for eksempel pga. bevisstløshet, kan pårørende samtykke til at opplysninger om pas. utleveres til politiet. Foreldre kan samtykke på vegne av pasient.

Viktige spørsmål

  • Hva gjør pasienten nå?
  • Hvor er pasienten? Alene eller sammen med noen?
  • Hvilke symptomer har pasienten?
  • Har pasienten hatt dette tidligere?
  • Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

Avklar

Adferd

  • Stor uro? Angst? Aggressiv oppførsel? Taleflom?
  • Endret eller avvikende virkelighetsoppfatning / vrangforestillinger / syns- eller hørselshallusinasjoner?
  • Selvmordstanker eller selvmordsplaner?

Funksjonssvikt 

  • Fungerer sosialt og/eller i arbeid? I hvilken grad? 
  • Vansker med personlige gjøremål? I hvilken grad? 
  • Avvikende søvn? Sover lite/mye?

Andre symptomer

  • Infeksjonstegn?

Før symptomdebut

  • Har pasienten brukt rusmidler?
  • Har pasienten plutselig sluttet med rusmidler etter langtidsbruk (abstinent)?
  • Har pasienten startet på nye medisiner, endret dosering eller sluttet med de gamle?
  • Opplevd fysisk eller psykisk traume? Operative inngrep?

Kjente sykdommer / faste medisiner

  • Diabetes?
  • Kjent demens?
  • Kjent psykisk lidelse som kan forårsake psykosen?
    • Bruker pasienten faste medisiner?
    • Har pasienten tatt medisinene som normalt de siste dagene?
    • Er pasienten under behandling? Hvor / Hos hvem?

Viktig tilleggsinformasjon

  • Vært i kontakt med andre om dette?
    • Har noe endret seg? Ev. hva?
  • Har pasienten ett nettverk rundt seg?

Når skal pasienten til lege?

Så snart som mulig ved:

  • Aggressiv person som truer med vold (Vurderes i samarbeid med politi)
  • Dersom pasienten er til fare for seg selv eller andre
  • Ved mistanke om akutt psykose med symptomer som:
    • Varierende grad av virkelighetsbrist
    • Vrangforestillinger
    • Angst og aggresjon
    • Hallusinasjoner
    • Endret psykomotorisk tempo
    • Adferdsforstyrrelser
    • Manglende orientering for tid eller sted
  • Kjent demens og akutt forandret atferd

Vurder sammen med vaktlege om det er mest hensiktsmessig med sykebesøk eller konsultasjon ved legevakten. Sykebesøk kan gi viktig informasjon om forholdene rundt pasienten, som bosituasjon og funksjonsevne. Sykebesøk kan også være mer skånsomt for demente pasienter.

Bør tilsees hos fastlege eller på legevakt, men haster vanligvis ikke:

  • Ved gradvis utvikling uten akutt forverring, og pasienten ikke er til umiddelbar fare for seg selv eller andre.

Noen aktuelle tilstander

Akutt psykose:
Dette er en tilstand der pasienten får en virkelighetsbrist, og mister oversikt over hva som er fantasi og hva som er virkelighet. Psykosen er gjerne åpenbar når symptomene er uttalte. Men ofte er det nødvendig å stole på pårørendes beskrivelse av tidligere psykotiske episoder og nye tilkomne endringer fra pasientens vanlige væremåte. De fleste pasienter med psykose mangler sykdomsinnsikt. Man bør derfor ikke provosere pasientens overbevisninger ved å argumentere mot dem. Pasienter vil ofte motsette seg innleggelse i psykiatrisk sykehus eller henvisning til poliklinisk behandling fordi de ikke innser nødvendighet av behandling.

Psykose kan utløses av:

  • Somatisk sykdom. Infeksjonssykdommer og andre indremedisinske lidelser. Somatisk utløste psykoser er som regel preget av kognitiv svikt med akutt forvirring, demens eller amnestisk syndrom. Se akutt forvirring (delir).
  • Posttraumatiske tilstander. For eksempel operative inngrep, kroppsskader eller overveldende psykologiske traumer.
  • Medikamenter. Flere medikamenter (for eksempel prednisolon) og kombinasjoner av medikamenter kan utløse psykoser, særlig hos eldre.
  • Toksiske substanser. Sentralstimulerende rusmidler (amfetamin, LSD, nye cannabinoider) og toksiske stoffer (tungmetaller eller porfyriner).
  • Alvorlig psykisk lidelse. Akutt debut eller forverring av schizofreni, paranoid psykose og affektive lidelser. Forverring kan for eksempel skyldes seponering av medikamenter, konflikter eller tapsopplevelser.

Symptomer:
Kan komme akutt i løpet av noen timer eller døgn eller som subakutt forverring av vanlig tilstand. Sykdomsbildet er ofte skiftende og kan endre seg hurtig. Symptomer kan være manglende sykdomsinnsikt, uro, forvirring, hallusinasjoner og vrangforestillinger, angst, agitasjon og aggressivitet med økt risiko for voldsutøvelse. Endret psykomotorisk tempo, impulsivitet og andre former for atferdsforstyrrelser er ikke uvanlig. Psykoseutvikling kan komme snikende. Det finnes en del tidlige symptomer og tegn, kalt prodromalsymptomer (isolasjon / tilbaketrekking, svikt i sosiale roller, underlig atferd, svikt i personlig hygiene, avflatet følelsesmessig affekt, underlige trosoppfatninger), helsepersonell bør vite om. Symptomene kan være relativt uspesifikke, men kan være av betydning om de medfører betydelig endring i sosial funksjon. Tidlig diagnose og behandling av psykose er viktig for prognosen.

Sist oppdatert 25.08.2020