Press "Enter" to skip to content

Mulig dødsfall

NIMN Kap. 27 Mulig dødsfall / krybbedød

  • Reagerer ikke på tilrop og risting
  • Noen har startet HLR
  • Kan være <10 min. siden pasienten ble livløs
  • Funnet livløs, kan skyldes nedkjøling
  • Sett tegn til liv / ikke helt sikkert død
  • Livløst barn / spedbarn
  • Livløs person, usikre opplysninger (tid og omstendighet ukjent, ingen umiddelbare opplysninger om forventet dødsfall grunnet høy alder, terminal sykdom)

Samtalen konferansekobles til AMK. Kriterienummer hentes i NIMN.

Selv om innringer tror pas. er død – tilby HLR instruksjoner såfremt ikke pas. har store skader uforenlig med liv. Hudtemperatur / farge eller dødsstivhet er ikke nok til å stadfeste dødsfall over telefon. Vær lydhør overfor innringer dersom han / hun mener det ikke er riktig å starte HLR.

Melding til politiet ved unaturlig dødsfall

Legen som blir tilkalt (ikke AMK / LVS) plikter å varsle politiet når det er mistanke om unaturlig dødsfall (plutselig, uventet og av ukjent årsak, ulykke, selvmord, skade forvoldt av andre, ukjent lik, bruk av narkotika, dødsfall i arrest m.m.). LVS kan varsle politiet på 02800 etter samråd med lege.

Viktige spørsmål

  • Tegn til liv?
  • Kan pasienten være nedkjølt?
  • Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?
  • Er etterlatte informert?
  • Er det behov for psykososialt kriseteam?

Avklar

Tegn til liv

  • Merke noen tegn til liv hvis berører og rister forsiktig i pasienten?
  • Hever brystkassen seg hvis en bøyer hodet forsiktig bakover? (Åpner luftveien)
  • Høre eller føle luftstrøm fra munnen?
  • Er hendene / føttene / kroppen generelt kald?
  • Sist sett i live?

Omstendigheter ved dødsfallet (Spør kun hvis relevant):

  • Innringers relasjon til den døde?
  • Har den døde lidd av alvorlig sykdom?
  • Kan den døde ha tatt en overdose?
  • Er det tegn på større, ytre skade?
  • Kan det ligge noe unaturlig eller kriminelt bak dødsfallet?

Ved akutte krisereaksjoner – se oppslag Akutt krisereaksjon


Når skal lege tilse pasienten:

Så snart som mulig ved:

  • Mulig unaturlig dødsfall:
    • Funnet død utenfor hjemmet
    • Mistanke om unaturlig død
    • Mistanke om kriminell handling
  • Sikkert, ugjenkallelig dødsfall. Pårørende med umiddelbart bistandsbehov på grunn av sterke fysiske eller psykiske reaksjoner eller manglende nettverk / støttepersoner

Skrive dødsattest?

Det er forskriftsfestet at leger har plikt til å gi erklæring om dødsfall som de blir kjent med i sin virksomhet. Dette innebærer en plikt til å skrive dødsattest, men ikke nødvendigvis å syne liket. Selv om syning av lik ikke er en lovpålagt plikt, er det vanlig praksis at legen reiser til dødsfall såfremt fremkommelighet og tid tillater det. Legens oppgave ved dødsfall er å fastslå død og å vurdere om det er et unaturlig dødfall som skal håndteres videre av politiet.

Bør tilsees av fastlege eller legevaktlege, men haster vanligvis ikke:

  • Sikkert, ugjenkallelig dødsfall:
    • Uhelbredelig sykdom i sluttstadiet
    • Forventet naturlig død i høy alder
    • Funnet død i hjemmet – ikke mistanke om unaturlig død
    • Forventet dødsfall på institusjon
  • Kriserammede som ønsker samtale med lege, men som ikke opplever sterke reaksjoner og har et godt nettverk rundt seg.

Kan vente og få råd:

Råd til etterlatte ved mindre reaksjoner uten ønske om oppfølging eller i påvente av oppfølging

Ved taksting, bruk kode A96 (Død/dødsfall IKA)

Generelt:
Det er store individuelle forskjeller i hvordan man reagerer på akutte kriser. Styrke på akuttreaksjon er ikke en indikasjon på hvordan pasienten klarer seg på sikt.

Råd:

  • Gi informasjon om at ulike psykiske og fysiske reaksjoner kan forekomme, og er vanlige, naturlige og forventende.
    • Vanlige psykiske symptomer kan være sjokk, uvirkelighetsfølelse, nummenhet (føler seg fjern eller distansert), angst for å miste kontrollen, angst for å dø, skvettenhet, konsentrasjonsvansker, irritabilitet og søvnvansker.
    • Vanlige fysiske symptomer kan være hjertebank, brystsmerter, hyperventilering, pustevansker, skjelving, kvalme, svimmelhet, tendens til å besvime.
  • Informer om hvilke ressurser som er tilgjengelige (her er det lokale forskjeller, se lokale retningslinjer)
  • Oppfordre til å gjenoppta normale roller og funksjoner raskt, selv om stressreaksjonene fortsatt er tilstede. Det kan være styrkende for selvbildet og positivt for videre utvikling.
  • Strategier som kan hjelpe:
    • Sosialt samvær, pass på at du har et nettverk rundt deg som er hos deg. Kontakt familie og venner.
    • Ivareta basalbehov som hvile, søvn, mat, drikke og moderat fysisk aktivitet. Obs det er helt vanlig å sove dårlig de første nettene.
    • Pleie hverdagen, hold fast ved dagligdagse rutiner
    • Sørg for at du får jevnlig oppfølging av fastlegen
  • Strategier man bør unngå:
    • Rusmiddelbruk
    • Sosial isolasjon
    • Drukne seg i arbeid / studier
    • Sinne eller utagerende atferd
    • Bruke energi på å unngå å snakke om det vanskelige

Oppfølging:

  • Dersom plagene forverrer seg, eller man føler man blir stående fast, er det viktig å ta kontakt med fastlege. Noen opplever senreaksjoner som krever oppfølging.

Sist oppdatert 21.08.2020