Press "Enter" to skip to content

Kutt / sår / traumatisk blødning

NIMN Kap. 33: Skade- brudd/sår/småskader
NIMN Kap. 34: Skade- mulig alvorlig/omfattende
NIMN kap. 35: Trafikkskade

  • Mistanke om alvorlig skade – vitale funksjoner truet:
    • Vært bevisstløs / nedsatt bevissthet / uklar / besvimelsestendens
    • Pustevansker
    • Blek og klam
  • Mistanke om alvorlig skade – synlig skade / brudd / brannskade:
    • Ansiktsskade (NB! Mulig truet luftvei)
    • Stor åpen skade
    • Åpen skade – stikkskader / skader forvoldt av skytevåpen
    • Avrevet legemsdel
    • Benpiper stikker frem i såret
    • Kuttet av fingre eller tær
    • Stort blodtap, blør fortsatt mye
    • Blør etter operasjon i hals
  • Mistanke om alvorlig skade pga. skademekanisme:
    • Ved bruk av sykkel / rullebrett / hest o.l. (f.eks. kollisjon, utforkjøring, sykkelvelt)
    • Fall fra høyde > 5 meter voksen, > 3 meter barn
    • Skader som involverer motorisert kjøretøy
  • Mistanke om alvorlig skade og kompliserende tilstander:
    • Økt blødningsfare ved bruk av blodfortynnende medikamenter

Samtalen konferansekobles til AMK. Kriterienummer hentes fra NIMN.

Førstehjelp ved stor blødning

  • Sårblødning skal kontrolleres ved å komprimere direkte mot blødningsstedet
  • Fyll opp/dekk såret med kompresser, gassbind eller tøystykker.
  • Komprimer/trykk hardt mot såret i minimum 10 minutter, eller legg trykk-bandasje – surr bandasjen stramt
  • Holde den skadede kroppsdelen høyt

Førstehjelp ved fremmedlegeme som sitter fast

  • Ikke fjern fremmedlegemer som sitter fast i såret (for eksempel kniv eller annen spiss gjenstand), dette kan medføre økt blødning
  • Bygg opp med bandasjer rundt fremmedlegemet slik at det ikke kan bevege seg og gjøre mer skade under transport til lege/sykehus
  • Legg så en bandasje rundt.

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge

AlderVaksinasjon mot
6 uker*Rotavirussykdom
3 månederRotavirussykdom
Difteri, tetanus, kikhoste, poliomyelitt, Haemophilus influenzae-type B- og hepatitt B-infeksjon (DTP-IPV-Hib-Hep B)
Pneumokokksykdom (PKV)
5 månederDTP-IPV-Hib-Hep B og PKV
12 månederDTP-IPV-Hib-Hep B og PKV
15 månederMeslinger, kusma, røde hunder (MMR)
 2. trinn (ca. 7 år)DTP-IPV
6. trinn (ca. 11 år)MMR
7. trinn (ca. 12 år)Humant papillomavirus (HPV),  2 doser
10. trinn (ca. 15 år)dTP-IPV
Barn med foreldre fra høyendemiske landTuberkulose (BCG)**
*Premature barn født før svangerskapsuke 32, skal tilbys en ekstra dose (dose 0) DTP-IPV-Hib-Hep B ved alder 6-8 uker.
**Vanligvis vaksinasjon i spedbarnsalder.

Hentet fra: https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksinasjon/barnevaksinasjonsprogrammet/ (17.06.2020)

Tetanusvaksine ved sårskade

SårtypeVaksinasjonss­tatusTid siden siste vaksinedose/-boosterdoseImmunisering
Rent sårBasisvaksinert (3 eller 4 doser, med korrekt intervall)Mindre enn 10 år siden
Mer enn 10 år siden
Ingen


Vaksine* x 1
 Delvis basisvak­sin­ert (siste dose ma­ngler).Mindre enn 12 måneder siden

Mer enn 12 måneder siden
Ingen, evt. fullfør basisvaksinasjon med vaksine** x 1


Vaksine** x 1
 Fått 1 vaksinedose Vaksine** x 2 med minst 6 mnd. inter­vall
 Ikke vaksinert eller ukjent vaksinasjonsstatus Full basisvaksi­n­ering
Urent sårBasisvaksinert (3 eller 4 doser med korrekt intervall)Mindre enn 5 år siden
Mer enn 5 år siden
Ingen


Vaksine* x 1
 Delvis basisvak­s­inert (sis­te dose mangler).Mindre enn 12 måneder siden

Mindre enn 5 år siden
Mer enn 5 år siden
Ingen, evt. fullfør basisvaksinasjon med vaksine** x 1
Vaksine** x 1HTIg + vak­sine** x 1
 Fått 1 vaksinedose HTIg + vaksine** x 2 med minst 6 m­n­d. intervall
 Ikke vaksinert eller ukjent vaksinasjons-status HTIg + full basis­vak­sinering
*   Lavdose (boostervaksine)
** Fulldose (vaksine beregnet til grunnvaksinasjon)

Sped- og småbarn som er i gang med barnevaksinasjonsprogrammet, bør ved sårskade fortrinnsvis få DTP-IPV-Hib-HepB-vaksine slik at dosen kan inngå i barnets vaksinasjonsprogram.

Til større barn og voksne bør en av kombinasjonsvaksinene som også inneholder difteri- og kikhoste- og gjerne poliovaksine foretrekkes, hvis ikke spesielle grunner gjør det uforsvarlig. Bakgrunnen for det er at de som ikke er beskyttet mot tetanus vanligvis heller ikke er beskyttet mot difteri og kikhoste. Vaksine til boostervaksinasjon mot difteri og kikhoste finnes bare i kombinasjon med tetanusvaksine.

Det er ikke nødvendig å gi vaksine til personer som har påbegynt basisvaksinasjon og har fått to doser for mindre enn 12 måneder siden. Hvis det er mer enn seks måneder siden andre dose, kan det imidlertid være hensiktsmessig å benytte anledningen til å følge opp basisvaksina­sjonen med en tredje fulldose vaksine, selv om det ikke er strengt nødvendig av hensyn til sårskaden.

Selv om det er anbefalt at pasienten vaksineres så snart som mulig, kan det forsvares å vente inntil 1-2 døgn med vaksinering (f.eks. ved mangel på egnet vaksine, lang reiseavstand til sted med egnet vaksine). Unntaket er uvaksinerte eller ufullstendig vaksinerte med urene sår hvor HTIg er indisert (se tabell 1). Disse skal få HTIg og vaksine samme dag.

Hentet fra: https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/tetanusvaksinasjon-stivkrampe-og-te/#indikasjoner-tetanusvaksine (17.06.2020)

Ved bittsår – gå til kapittelet dyrebitt-menneskebitt

Viktige spørsmål

  • Hva har skjedd?
  • Beskriv skaden?
  • Pågående blødning: 
    • Hvor stor er blødningen?
    • Hvilke tiltak er prøvd?
    • Hvor lenge?
  • Hva gjør pasienten akkurat nå?

Avklar

Ved sårskade

  • Blødning nå?
  • Kutt som spriker? (ca antall mm)
  • Mulig skade på nerver eller sener?
    • Nedsatt følelse i huden?
    • Nedsatt/mistet evnen til å bøye eller strekke ut leddet?
  • Skittent sår?
  • Stukket/skjært seg på skitten gjenstand?
  • Stivkrampevaksinasjon?
    • Ved rent sår: dersom basisvaksinert med 3 eller 4 doser med korrekt intervall for mindre enn 10 år siden behøves ingen ny vaksine.
    • Ved synlig eller mulig forurenset sår: dersom basisvaksinert med 3 eller 4 doser med korrekt intervall for mindre enn 5 år siden behøves ingen ny vaksine.
  • Fremmedlegeme i såret?

Ved sårinfeksjon

  • Hvordan oppstod såret?
  • Hvordan ser såret ut?
  • Kommer det puss fra såret?
  • Feber/sykdomsfølelse?

Smerter

  • Intensitet?
  • Tatt smertestillende? Ev. Effekt?

Andre symptomer

  • Blek / Klam?

Kjente sykdommer / faste medisiner

  • Blødersykdom?
  • Blodfortynnende medisiner?

Annet

  • Er det barn tilstede og behov for spesielle omsorgstiltak?

Når skal pasienten til lege?

Så snart som mulig ved:

  • Moderat blødning som ikke lar seg stanse ved kompresjon
  • Stor blødning som har stoppet – eller lar seg stoppe
  • Har blødd etter operasjon i halsen, blødningen har stoppet
  • Sårinfeksjon/abscess, feber og nedsatt allmenntilstand
  • Dypt sår/kutt i arm eller ben (mistanke om skade på sener eller nerver)
  • Større kutt som spriker mye
  • Sår utsatt for sterk forurensing (jord, urent vann, etc.)
  • Stort, oppfliset sår
  • Sår påført av høytrykkspyler eller trykkluftverktøy

Bør tilsees hos fastlege eller på legevakt, men haster vanligvis ikke:

  • Kutt som spriker og kanskje må sys (sprik på over 3-4 mm)
  • Skrubbsår/asfalttatoveringer hvor pasienten selv ikke greier å fjerne partiklene i huden
  • Sårinfeksjon/abscess uten andre symptomer
  • Stikk av mulig smittefarlig sprøytespiss
  • Lett forurenset sår som er renset innen 6 timer etter at skaden oppstod, pasienten er grunnvaksinert, men trenger påfyll av tetanusvaksinasjon. Ved mangel på egnet vaksine eller lang reisevei til sted med egnet vaksine kan det forsvares å vente inntil 1-2 døgn.

Kan vente og få råd:

Små sår der blødningen har stanset:
Små rene kutt der sårkanten kan trekkes sammen og stripses

Ved taksting, bruk kode S18 (Åpent sår/kutt)

Råd:

  • Ved små og rene sår (3-4 mm eller mindre) kan man dra sårkantene sammen med strips/plaster.

Oppfølging:

  • Observer med hensyn til infeksjonstegn (rødt, varmt, hovent).
  • Rekontakt med lege dersom det utvikler seg tegn til infeksjon i såret.

Overfladiske srubbsår som pasienten greier å rengjøre selv

Ved taksting, bruk kode S17 (Skrubbsår/blemmer)

Generelt:
Ved fall på for eksempel asfalt med skrubbsår, vil det ofte forekomme fastsittende partikler av asfalt og sand i såret. Dersom disse ikke fjernes vil dette kunne gi skjemmende «tatoveringsmerker» eller være utgangspunkt for en infeksjon.

Råd:

  • Rens såret med rent, rennende vann, eventuelt bruk en mild såpe.
  • Dersom såret ikke blir rent, gni med en grov klut, eventuelt en børste. Vær spesielt nøye med å fjerne fastsittende partikler i ansiktet for å hindre skjemmende hudtatoveringer.
  • Dekk med tørr bandasje.
  • Dersom man ikke får bort alle forurensningspartiklene i såret, bør det renses av lege under lokalbedøvelse.

Oppfølging:

  • Observer med hensyn til infeksjonstegn (rødt, varmt, hovent).
  • Rekontakt med lege dersom det utvikler seg tegn til infeksjon i såret.
  • Dersom det er mer enn 10 år siden påfyll av tetanusvaksine, anbefales ny dose hos fastlege.

Lett sårinfeksjon

Symptomer
Hevelse, rødme, varme, smerte/verk. Puss kan også forekomme.

Råd

  • Ved lette infeksjoner der plagene ikke er så store kan det være nok med bad i medisinsk såpe (Lactacyd) i 10-15 minutter 1-2 ganger daglig hvis såret ligger til rette for dette. Alternativt kan man vaske med antiseptisk middel (klorheksidin eller pyrisept).
  • Smør med antiseptisk krem eller salve etter rengjøring. Dette kan kjøpes reseptfritt på apoteket.
    • Antiseptisk salve (Bacimycin eller Brulidine): Bacimycin inneholder også antibiotikum. Hvis tidligere overfølsomhet for innholdsstoffene skal dette ikke brukes. Kan brukes under graviditet/amming.

Oppfølging

  • Rekontakt med lege dersom infeksjonen forverrer seg på tross av tiltak.

Noen aktuelle tilstander:

Hypovolemisk sjokk:
Generelt: Tilstand som oppstår ved for lite blodvolum i sirkulasjonssystemet, ofte angitt til systolisk blodtrykk under 90 mmHg. Årsaker kan være ytre blødning, indre blødning (brudd, ekstrauterin graviditet, sprukket aortaaneurisme), brannskader (væsketap ut i vevet), stor gastroenteritt med diare eller brekninger, ileus med væsketap til tarmen, peritonitt med væsketap til bukhulen.

Symptomer: Kald, klam og blek hud, bløt og rask puls, lavt blodtrykk (systolisk blodtrykk under 90 mm Hg), tungpust, uro, angst, redusert bevissthet, koma.

Kutt som må lukkes:
Generelt bør sår lukkes så raskt som praktisk mulig fordi infeksjonsrisikoen øker med tid til sårlukking. Ved sår med stor infeksjonsfare (forurensede sår, fremmedlegeme i sår, store sår, gapende sår, ekstremitetssår, sår hos eldre og skrøpelige, pasienter med diabetes mellitus) må lukking gjøres raskere enn for sår med mindre risiko (yngre pasient, hode og ansiktssår). Noen absolutt tidsgrense for når en må avstå fra primær lukking av sår finnes ikke. Sår med liten risiko for infeksjon kan lukkes iallefall inntil 18 timer etter skaden.

Sist oppdatert 01.10.2020