Press "Enter" to skip to content

Dyrebitt / menneskebitt

 NIMN Kap.15: Dyrebitt – Insektstikk

  • Reagerer ikke på tilrop og risting
  • Pustevansker
  • Blek og klam
  • Stort blodtap etter bitt, blør fortsatt
  • Holder på å besvime
  • Bitt for mer enn 12 timer siden. Feber, medtatt og blir raskt verre

Samtalen konferansekobles til AMK. Kriterienummer hentes fra NIMN.

Vurder bruk av video

Det er operatøren som svarer anropet, som skal gjøre en vurdering om video skal benyttes. Hensikten er å øke operatørens situasjonsforståelse og optimalisere muligheten for å gi tilpasset hjelp.

Bruk av video støtter operatørens beslutning om rett respons, gir mulighet for god veiledning av innringer, og bedre grunnlag for å gi råd tilpasset den aktuelle hendelsen. Video kan også benyttes til vurdering av operative forhold.

Nytteverdien av å bruke video må vurderes individuelt. Bruk av video skal ikke forsinke responstid og helsehjelp.

Viktige spørsmål

  • Hendelsesforløp: Hva, hvem, hvordan og når?
  • Hva gjør pasienten akkurat nå?
  • Blødning? Andre symptomer?
  • Beskrivelse av bittskaden?

Avklar

Hud

  • Bittet gått gjennom huden?

Infeksjonstegn

  • Feber / sykdomsfølelse?
  • Rødhet / lokal varme / hevelse / smerte

Vaksinering

  • Barn: fulgt vaksinasjonsprogram?
  • Voksen: Når tatt siste tetanus-vaksine?

Kjente sykdommer / faste medisiner

  • Allergier?
  • Blødersykdom?
  • Blodfortynnende?
  • Immunsuppresiva?

Viktig tilleggsinformasjon

  • Vært i kontakt med andre om dette?
    • Har noe endret seg? Ev. hva?
  • Er det barn tilstede og behov for spesielle omsorgstiltak?

Når skal pasienten til lege?

Så snart som mulig ved:

  • Større/dype bittskader
  • Infiserte bitt der pasienten har feber og / eller sykdomsfølelse
  • Pasienter med nedsatt immunforsvar
  • Bittmerker hos barn som overstiger mer enn 3 cm i tannavstand (mulig bitt av voksen person)

Bør tilsees av fastlege eller på legevakt, men haster vanligvis ikke:

  • Bittskader av menneske som har penetrert huden (behandles som ved sprøytestikk)
  • Infiserte sår der pasienten ikke har feber eller sykdomsfølelse
  • Mindre bittskader med penetrasjon av hud der det er behov for ny tetanusvaksine eller å vurdere antibiotikaprofylakse (Økt risiko for infeksjon ved hånd- eller ansiktsskade, dype punksjonssår, eldre eller svekkede pasienter, diabetikere eller rusmisbrukere)
  • Penetrerende dyrebitt der rabies ikke kan utelukkes (bitt av flaggermus, dyrebitt på Svalbard eller andre steder enn i Norge (se fhi.no for utsatte områder) – Husk at slike bitt må vaskes godt med såpevann med en gang bittet har skjedd.

Råd for tetanusvaksinering ved bittskade

Tetanusbakterien kan overføres ved dype bittsår fra dyr, men overføres ikke ved menneskebitt. Bittsår skal betraktes som urent sår:

SårtypeVaksinasjonss­tatusTid siden siste vaksinedose/-boosterdoseImmunisering
Urent sårBasisvaksinert (3 eller 4 doser med korrekt intervall)Mindre enn 5 år siden
Mer enn 5 år siden
Ingen


Vaksine* x 1
 Delvis basisvak­s­inert (sis­te dose mangler).Mindre enn 12 måneder siden

Mindre enn 5 år siden
Mer enn 5 år siden
Ingen, evt. fullfør basisvaksinasjon med vaksine** x 1
Vaksine** x 1HTIg + vak­sine** x 1
 Fått 1 vaksinedose HTIg + vaksine** x 2 med minst 6 m­n­d. intervall
 Ikke vaksinert eller ukjent vaksinasjons-status HTIg + full basis­vak­sinering
*   Lavdose (boostervaksine)
** Fulldose (vaksine beregnet til grunnvaksinasjon)

Sped- og småbarn som er i gang med barnevaksinasjonsprogrammet, bør ved sårskade fortrinnsvis få DTP-IPV-Hib-HepB-vaksine slik at dosen kan inngå i barnets vaksinasjonsprogram.

Til større barn og voksne bør en av kombinasjonsvaksinene som også inneholder difteri- og kikhoste- og gjerne poliovaksine foretrekkes, hvis ikke spesielle grunner gjør det uforsvarlig. Bakgrunnen for det er at de som ikke er beskyttet mot tetanus vanligvis heller ikke er beskyttet mot difteri og kikhoste. Vaksine til boostervaksinasjon mot difteri og kikhoste finnes bare i kombinasjon med tetanusvaksine.

Det er ikke nødvendig å gi vaksine til personer som har påbegynt basisvaksinasjon og har fått to doser for mindre enn 12 måneder siden. Hvis det er mer enn seks måneder siden andre dose, kan det imidlertid være hensiktsmessig å benytte anledningen til å følge opp basisvaksina­sjonen med en tredje fulldose vaksine, selv om det ikke er strengt nødvendig av hensyn til sårskaden.

Selv om det er anbefalt at pasienten vaksineres så snart som mulig, kan det forsvares å vente inntil 1-2 døgn med vaksinering (f.eks. ved mangel på egnet vaksine, lang reiseavstand til sted med egnet vaksine). Unntaket er uvaksinerte eller ufullstendig vaksinerte med urene sår hvor HTIg er indisert (se tabell 1). Disse skal få HTIg og vaksine samme dag.

Hentet fra: https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/tetanusvaksinasjon-stivkrampe-og-te/#indikasjoner-tetanusvaksine (17.06.2020)

Kan vente og få råd:

Råd ved mindre bittskade som ikke har gått gjennom huden

Ved taksting, bruk kode S13 (Bitt av dyr/menneske)

Råd

  • Vask såret med såpe og vann/eventuelt pyrisept eller klorhexidin dersom man har det tilgjengelig.
  • Stivkrampebakterier utvikler seg ikke i overfladiske sår hvor tilgang til oksygen er tilstede. Vaksine mot stivkrampe er derfor ikke nødvendig

Oppfølging:

  • Observer såret de nærmeste dagene med hensyn til infeksjon: rødhet, hevelse og smerter. Hvis slike symptomer oppstår, kontaktes lege.

Råd ved mindre bittskade som så vidt har gått gjennom huden

Ved taksting, bruk kode S13 (Bitt av dyr/menneske)

Råd

  • Vask såret med såpe og vann/eventuelt pyrisept eller klorhexidin dersom man har det tilgjengelig.
  • Dersom pasienten har fått alle vaksiner mot stivkrampe og den siste dosen mindre enn 5 år siden, er pasienten dekket med hensyn til vaksine og trenger ikke ny vaksine

Oppfølging:

  • Observer såret de nærmeste dagene med hensyn til infeksjon: rødhet, hevelse og smerter, vær spesielt oppmerksom ved kattebitt, som har økt risiko for infeksjon. Hvis slike symptomer oppstår, kontaktes lege.
  • Dersom det er mer enn 10 år siden sist påfyll av tetanusvaksine bør pasienten ta kontakt med fastlege for påfyll.

Noen aktuelle tilstander

Dyrebitt
Det finnes mange ulike bakterier i en munnflora og ved dyrebitt er det betydelig infeksjonsfare. Katter kan også påføre infeksjon ved kloring. Ved kattebitt og katteklor blir 25-50% av bittene/klorene infiserte og gir hyppigere infeksjon enn ved hundebitt (10-15% av bittene gir infeksjon). Vær ekstra obs på skade på hals, eller rundt nese og munn da dette kan gi pustevansker.

Katteklorfeber
Katteklorfeber er også kalt cat-scratch disease eller felinosis. Bakterien Bartonella henselae antas å være hovedårsak til katteklorfeber og kan overføres gjennom bitt eller kloring, spesielt av kattunger. Hunder kan i sjeldne tilfeller også overføre sykdommen. Dette er en relativ ufarlig, selvbegrensende sykdom med lokaliserte forstørrede lymfeknuter og ofte langvarig feber, men man skal være obs hos immunsvekkede pasienter.

Menneskebitt
Perforerende bitt utført av menneske skal håndteres på samme måte som ved stikkuhell. Smittestatus til den som har utført bittet må avklares. Obs – Hepatitt B og HIV-smitte. Vær obs på mulig barnemishandling dersom bittmerket overstiger 3 cm i tannavstand, kan dette tyde på at bittet er utført av en voksen person. Tetanus overføres ikke ved menneskebitt.

Rabies
Rabies er en dødelig virussykdom som angriper sentralnervesystemet. Viruset overføres via spytt eller bitt fra pattedyr eller flaggermus. I de aller fleste smittetilfellene har den syke vært for rabiessmittet hund. Inkubasjonstiden er på rundt 1-3 måneder og etter symptomdebut har rabies et raskt forløp. Symptomdebut består av smerter og ubehag i og rundt bittstedet, samt uspesifikk sykdomsfølelse. Deretter følger uro, depresjon og angstanfall. Det er også sett voldsom hyperaktivitet, aggresjon, hyperventilasjon, øket spyttsekresjon og krampeanfall hos dem som har vært smittet. Er pasienten bitt av dyr i områder med rabies skal posteksponeringsprofylakse vurderes. I Norge gjelder dette bitt av flaggermus og ville dyr på Svalbard. Oversikt over aktuelle områder finnes på fhi.no.

Harepest (Tularemi)
Kalles også lemenfeber eller lemenpest. Forekommer hyppigst i år med stor gnagerbestand, samt høst/vinter. Inkubasjonstid 1–21 døgn, vanligvis 3–5 døgn. Feber, hodepine og kvalme kommer akutt. Andre symptomer er avhengig av hvordan man er smittet og kan være halsbetennelse, magesmerter, oppkast og diare, hudsår med tydelig kant, utslett og lokaliserte hevede lymfeknuter. Smitter ikke mellom mennesker, men flere mennesker på samme sted kan få symptomer samtidig. Smitten skjer via ville dyr og gnagere (eks. hare, lemen og mus) ved at man:

  • Blir bitt av eller er i direkte kontakt med smittet dyr (eventuelt via katt eller rovdyr som har bitt eller spist smittet dyr)
  • Puster inn støv fra avføring eller urin fra smittet dyr
  • Drikker vann som er blitt infisert av døde dyr
  • Stukket av flått og mygg som er bærer av smitten.

Sist oppdatert 21.08.2020