Gynekologi

• Det er gratis undersøkelse og behandling ved mistanke om gonoré, klamydiainfeksjon, syfilis, venerisk lymfogranulom og hivinfeksjon. 
• Pasientene bør avstå fra sex frem til man er erklært smittefri. 

Ved taksting, bruk kode X02 (Menstruasjonssmerter)

Menstruasjonssmerter
Generelt:
Menstruasjonssmerter (dysmenore) er svært vanlig: 10-15 % er så plaget at de er arbeidsuføre en eller flere dager hver måned.

Symptomer:
Krampeliknende smerter i nedre del av magen, ofte med utstråling til rygg og innsiden av lårene. Starter like før eller ved start av menstruasjonen. Noen har i tillegg kvalme, brekninger, diare og besvimelsestendens. Avtar vanligvis etter ett døgn.

Råd:

• De fleste har god effekt av Ibuprofen eller annet NSAID – bør tas ved første tegn på symptomer for best virkning. Initialt 400-800 mg ibuprofen, deretter 400 mg hver 6.- 8. time etter behov.
  • Ibuprofen: Skal ikke anbefales til personer med astma, tidligere magesår, Crohns sykdom, ulcerøs colitt, blødningsforstyrrelse, ved bruk av blodfortynnende medisin eller har kjent allergi for salicylater/NSAIDs. Ibuprofen under graviditet bør bare skje i samråd med lege. Kan brukes under amming. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. 
• Bruk av varmepute /-flaske kan ha lindrende effekt

Oppfølging:

• Kvinner med uttalte menstruasjonssmerter bør ta kontakt med fastlegen for vurdering
• P-piller har ofte god virkning og er særlig aktuelt ved samtidig prevensjonsbehov

Svangerskap utenfor livmoren (Ekstrauterint svangerskap):
Graviditet hvor det befruktede egget er implantert utenfor livmorhulen, i 95 % av tilfellene i egglederen. Symptomer er uteblitt menstruasjon, sparsom blødning og smerter i nedre del av magen- ofte ensidige. Kommer som regel mellom 4. og 9. svangerskapsuke. Ved ruptur av eggleder tilkommer intense smerter. Eventuell vaginalblødning kan være liten, men det kan oppstå stor indre blødning til bukhulen som kan gi sirkulasjonssvikt og kan raskt bli livstruende.  

Betennelse i livmoren (endometritt):
Symptomer er feber, frysninger, smerter i nedre abdomen, illeluktende utflod.

Endometriose:
En tilstand der vev som ligner slimhinnevev fra livmoren vokser utenfor livmorhulen. Gir ofte symptomer som sterke menstruasjonssmerter, smerter ved eggløsning eller kroniske smerter. Dette er vanligst i 30-40 årene. Behandles symptomatisk med NSAIDs mot smertene. Tilstanden bedres ofte ved bruk av p-piller med progestogener og østrogener.

Nedre urinveisinfeksjon (UVI):
Svie/smerter ved vannlating, hyppig vannlating, ømhet over symfysen hos noen få (10 %), vanligvis god allmenntilstand, eventuelt hematuri, ikke feber eller lendesmerter ved ukomplisert nedre urinveisinfeksjon (uvi).  

Prevensjonsmidler:
Kondom: Dette er det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter mot smitte og er derfor anbefalt å bruke ved partnerbytte.

Minipille: Inneholder kun hormonet gestagen/progesteron. Hindrer at sædceller trenger gjennom livmorhulen ved å påvirke livmorslimhinnen og slimet i livmorhalsen. Kan gi uregelmessige blødninger. Ikke økt risiko for blodpropp.

P-pille: Inneholder hormonene gestagen/progesteron og østrogen. Hindrer eggløsning, oppbygning av livmorslimhinnen og påvirker slimet i livmorhalsen. Kan ha positiv effekt på mestruasjonssmerter og blødningsmengde. Gir økt fare for blodpropp.

P-plaster: Inneholder de samme hormonene som p-piller, men hormonene tilføres kroppen gjennom huden. Hindrer eggløsning, oppbygning av livmorslimhinnen og påvirker slimet i livmorhalsen. Kan ha positiv effekt på mestruasjonssmerter og blødningsmengde. Gir økt fare for blodpropp. Brukes i tre sammenhengende uker med en uke uten plaster før nytt plaster festes på.

P-stav: Plasseres under huden og har effekt i 3-5 år avhengig av merke. Inneholder bare progestogen og gir ikke økt risiko for blodpropp. Kan gi uregelmessige blødninger og endring i blødningsmengde. Implantatet skal kunne kjennes under huden. Hvis implantatet har flyttet på seg eller ikke kan kjennes lenger bør man undersøkes på legevakt/hos fastlegen så snart som mulig. Hyppige bivirkninger er akne, hodepine, vektøkning, ømhet og smerter i brystene, uregelmessige blødninger, infeksjon i skjeden.

P-sprøyte: Inneholder kun hormonet gestagen/progesteron. Hindrer at sædceller trenger gjennom livmorhulen ved å påvirke livmorslimhinnen og slimet i livmorhalsen. Kan gi uregelmessige blødninger og etter hvert vil blødningene oftest stoppe helt opp. Ikke økt risiko for blodpropp. Sprøyten settes på legekontoret hver 3. måned. Kan ta inntil ti måneder før befruktningsevnene gjenvinnes etter bruk av p-sprøyte.

Pessar: Brukes av kvinner og plasseres foran livmorhalsen før samleie. Som et skjold skal den hindre sædceller å komme inn i livmorhulen. Den må ligge inne noen timer etter samleie.

Spiral: Spiralen settes inn i livmorhulen og forstyrrer sædcellens bevegelighet og hindrer eventuelt befruktet egg i å feste seg til livmorveggen. Avhengig av merke på spiralen gir den prevensjonseffekt i 3-5 år. Det finnes to typer. Kobberspiral inneholder ikke hormoner, men kan gi større menstruasjonsblødninger og menstruasjonssmerter. Ved bruk av hormonspiralen er ofte blødningene mindre og kan utebli helt i perioder. Spiral hindrer ikke graviditet utenfor livmorhulen.

Vaginalring: Inneholder hormonene gestagen/progesteron og østrogen, men i mindre mengde enn i p-piller da ringen plasseres direkte i skjeden. Gir derfor også mindre bivirkninger. Ringen byttes en gang i måneden av kvinnen selv. Ringen brukes i tre uker sammenhengende og så har man en uke uten ringen før man setter inn ny. Ringen har effekt uansett hvor den blir plassert i skjeden. Har den falt ut bør den rengjøres og settes inn så snart som mulig. Har den vært ute i mer enn tre timer bør kondom/pessar også brukes de neste syv dagene.

Syfilis: 
Syfilis er en kjønnssykdom som smitter via seksuell kontakt. Sykdommen kan påvises 1-4 uker etter smittetidspunkt via blodprøve eller prøve fra sårsekret og behandles med antibiotika. Undersøkelse og behandling er gratis, og ved sterk mistanke om syfilis skal pasienten henvises til spesialist i infeksjonssykdommer. Pasientene bør avstå fra sex frem til man er erklært smittefri. Sykdommen deles inn i tre faser: 

– Primær syfilis: smertefritt sår med opphøyd kant og rød bunn (hard sjanker) på kjønnsorgan, fingre eller i munn. Tiden fra smitte til utbrudd kan ta alt fra ti dager til tre uker.  
– Sekundær syfilis: Ubehandlet syfilis kan gå over i dette stadiet etter to måneder til to år etter smitte. Bakteriene sprer seg og man får mer generelle symptomer som tretthet, hovne lymfekjertler, utslett og håravfall. Utslettet kan omfatte hele kroppen, inkludert håndflater og fotsåler.  
– Tertiær syfilis: Utvikles hos ca 30% av de med ubehandlet syfilis. Dette stadiet kan debutere fra 3-30 år etter smitte og kan gi hjerte- og karsykdommer, nevrologiske og psykiske symptomer.