Sykt barn

Det er operatøren som svarer anropet, som skal gjøre en vurdering om video skal benyttes. Hensikten er å øke operatørens situasjonsforståelse og optimalisere muligheten for å gi tilpasset hjelp.

Bruk av video støtter operatørens beslutning om rett respons, gir mulighet for god veiledning av innringer, og bedre grunnlag for å gi råd tilpasset den aktuelle hendelsen. Video kan også benyttes til vurdering av operative forhold.

Nytteverdien av å bruke video må vurderes individuelt. Bruk av video skal ikke forsinke responstid og helsehjelp.

Ved taksting, bruk kode A03 (Feber)

Råd:

• Gi barnet rikelig å drikke.
• Svalt rom og lett påkledning kan redusere temperaturen.
• Kjølige, fuktige omslag.
• Feber bør behandles hos barn med påvirket allmenntilstand (uavhengig av grad av feber) og ved feber over 40 ºC hos ellers friske barn. Paracetamol bør være et generelt førstevalg på grunn av mindre bivirkninger enn NSAIDs. Oral administrasjon anbefales så langt det er mulig og der barnet er stort nok, stikkpiller gir senere effekt enn per oral behandling. Ved manglende effekt av adekvate doser paracetamol, kan man forsøke ibuprofen.
  • Paracetamol: skal ikke brukes hvis man har lever- eller nyresykdom. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
  • Ibuprofen: Skal ikke anbefales til personer med astma, tidligere magesår, Crohns sykdom, ulcerøs colitt, blødningsforstyrrelse, ved bruk av blodfortynnende medisin eller har kjent allergi for salicylater/NSAIDs. Ibuprofen er kontraindisert ved vannkopper pga økt risiko for hudkomplikasjoner. Kan brukes under amming. Brukes etter anbefalt dosering på pakken.
• Vurder effekten av febernedsettende midler. Mål temperaturen før medisiner tas og en time etter at de er gitt.
• Barnet regulerer selv sin aktivitet, ikke tving det til å holde sengen.
• Barn med feber bør holdes hjemme fra barnehage til det er feberfritt, først og fremst av hensyn til seg selv.

Oppfølging:

• Observer barnet med hensyn til forverring eller nye plager:
  • Observer ifht redusert allmenntilstand, nakkestivhet, sløvhet, irritabilitet, blekhet, oppkast, tung pust, smerter, redusert væskeinntak, tørre bleier, petekkier, vanskelig å vekke når sover?
• Ta ny kontakt med lege ved forverret allmenntilstand og/eller nye symptomer eller plager som nevnt over, og/eller feber som varer mer enn tre-fire dager.

Ved taksting, bruk kode S07 (Utbredt utslett hud)

Generelt: 
En rekke forskjellige virus kan gi uskyldige og selvhelbredende utslettsykdommer. Sees oftest hos barn.

Symptomer: 
Varierende småprikket utslett på hele eller deler av kroppen. Varierende snue, hoste og feber, god allmenntilstand. 

Sjette barnesykdom (også kalt tredagers feber eller fjerde barnesykdom):
Mild og ufarlig virussykdom som rammer nesten alle barn, hyppigst i alderen 0,5- 3 år.
Symptomer: Starter gjerne med høy feber, 39-40 grader, som varer 1-3-5 dager, relativt upåvirket allmenntilstand. Etterfulgt av et svakt rødfarget, småprikket utslett på overkroppen, noen ganger også på armer hals og ansikt. Utslettet forsvinner gradvis i løpet av timer til noen dager. Noen barn kan ha ett veldig mildt forløp med kortvarig feber og utslett som knapt syns. Inkubasjonstid ca 5-10 dager.

Femte barnesykdom (Erythema infectiosum):
Vanligvis uskyldig barnesykdom, men kan ved smitte i svangerskapet forårsake alvorlige komplikasjoner. Forekommer oftest hos barn 3-8 år gamle.
Symptomer: Forkjølelsessymptomer som varer 2-3 dager, etterfulgt av utslettsfase med utslett i kinnene, blekhet rundt munnen og lett feber, senere tilkommer lyserøde og sammenflytende makler på ekstremiteter og overkropp. Leddsmerter og kløe er vanlig hos voksne. Infeksjon under graviditet kan gi alvorlige komplikasjoner hos fosteret, gravide skal derfor til lege ved mistanke om infeksjon. Inkubasjonstid 4- 21 dager.  

Råd ved feber: 

• Gi barnet rikelig å drikke for å forebygge dehydrering.
• Svalt rom og lett påkledning kan redusere temperaturen.
• Kjølige, fuktige omslag.
• Barnet regulerer selv sin aktivitet, ikke tving det til å holde sengen
• Feber bør behandles hos barn med påvirket allmenntilstand (uavhengig av grad av feber) og ved feber over 40 ºC hos ellers friske barn. Paracetamol bør være et generelt førstevalg på grunn av mindre bivirkninger enn NSAIDs. Oral administrasjon anbefales så langt det er mulig og der barnet er stort nok, stikkpiller gir senere effekt enn per oral behandling. Ved manglende effekt av adekvate doser paracetamol, kan man forsøke ibuprofen.
  • Paracetamol: Skal ikke brukes hvis man har lever- eller nyresykdom. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
  • Ibuprofen: Skal ikke anbefales til personer med astma, tidligere magesår, Crohns sykdom, ulcerøs colitt, blødningsforstyrrelse, ved bruk av blodfortynnende medisin eller har kjent allergi for salicylater/NSAIDs. Ibuprofen er kontraindisert ved vannkopper pga økt risiko for hudkomplikasjoner. Kan brukes under amming. Brukes etter anbefalt dosering på pakken.
• Vurder effekten av febernedsettende midler. Mål temperaturen før medisiner tas og en time etter at de er gitt.
• Barn med feber bør holdes hjemme fra barnehage til det er feberfritt, først og fremst av hensyn til seg selv.

Råd ved forkjølelse:

• Høyt hodeleie kan dempe ødem og sekresjon i slimhinnene og dermed hjelpe mot tett nese. Forsøk å heve hodeenden av barnets seng med ca 10-20 cm.
• Saltvannsdråper eller slimavsvellende nesedråper/spray (otrivin/zymelin). OBS otrivin/zymelin skal ikke brukes av barn under 2 år, egen spray for barn fra 2-10 år.
  • Otrivin, Zymelin: Skal ikke anbefales til pasienter med hypertensjon, kardiovaskulær sykdom og hypertyreose. Ved graviditet: brukes i samråd med lege. Kan brukes av ammende. Bør ikke brukes mer enn 10 dager i strekk. 
• Spedbarn: dersom barnet har problemer med å suge melk pga nesetetthet forsøk å dryppe morsmelk eller saltvannsdråper i neseborene på barnet før hvert måltid. Tørk eller klem bort synlig slim med en klut eller bruk nesesug for å suge slim ut av nesen (kjøpes på apoteket).

Oppfølging: 

• Observer barnet med hensyn til forverring eller nye plager:
  • Observer ifht redusert allmenntilstand, nakkestivhet, sløvhet, irritabilitet, blekhet, oppkast, tung pust, smerter, redusert væskeinntak, tørre bleier, petekkier, vanskelig å vekke når sover?
• Rekontakt med lege ved forverret allmenntilstand og/eller nye symptomer eller plager som nevnt over, og/eller feber som varer i mer enn tre-fire dager.

Ved taksting, bruk kode R74 (Akutt øvre luftveisinfeksjon)

Forkjølelse/virusinfeksjon i slimhinner i øvre luftveier.
Generelt:
Nesten hele befolkningen rammes en eller flere ganger i året, barn har gjerne 7-9 forkjølelser årlig.

Symptomer:
Tett/rennende nese og sår hals. Oftest irriterende tørrhoste, men også surklete hoste. Varierende feber og ubehag i kroppen. Ukompliserte tilfeller: ikke pustevansker. Selvhelbredende, tilstanden går over av seg selv. Tett nese kan være svært plagsomt for de minste barna og kan forstyrre nattesøvnen.   

Råd:

• Rikelig med drikke.
• Hvile etter behov. Barnet regulerer selv sin aktivitet, ikke tving det til å holde sengen.
• Holde seg varm.
• Mot tett nese:
  • Høyt hodeleie kan dempe ødem og sekresjon i slimhinnene og dermed hjelpe mot tett nese. Forsøk å heve hodeenden av barnets seng med ca 10-20 cm.
  • Saltvannsdråper eller slimavsvellende nesedråper/spray (otrivin/zymelin). OBS otrivin/zymelin skal ikke brukes av barn under 2 år, egen spray for barn fra 2-10 år.
    • Otrivin, Zymelin: Skal ikke anbefales til pasienter med hypertensjon, kardiovaskulær sykdom og hypertyreose. Ved graviditet: brukes i samråd med lege. Kan brukes av ammende. Bør ikke brukes mer enn 10 dager i strekk. 
  • Spedbarn: dersom barnet har problemer med å suge melk pga nesetetthet forsøk å dryppe morsmelk eller saltvannsdråper i neseborene på barnet før hvert måltid. Tørk eller klem bort synlig slim med en klut eller bruk nesesug for å suge slim ut av nesen (kjøpes på apoteket).
• Ved feber:
  • Gi barnet rikelig å drikke for å forebygge dehydrering.
  • Svalt rom og lett påkledning kan redusere temperaturen.
  • Kjølige, fuktige omslag.
  • Feber bør behandles hos barn med påvirket allmenntilstand (uavhengig av grad av feber) og ved feber over 40 ºC hos ellers friske barn. Paracetamol bør være et generelt førstevalg på grunn av mindre bivirkninger enn NSAIDs. Oral administrasjon anbefales så langt det er mulig og der barnet er stort nok, stikkpiller gir senere effekt enn per oral behandling. Ved manglende effekt av adekvate doser paracetamol, kan man forsøke ibuprofen.
    • Paracetamol: Skal ikke brukes hvis man har lever- eller nyresykdom, eller ved langvarig alkoholmisbruk. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
    • Ibuprofen: Skal ikke anbefales til personer med astma, tidligere magesår, Crohns sykdom, ulcerøs colitt, blødningsforstyrrelse, ved bruk av blodfortynnende medisin eller har kjent allergi for salicylater/NSAIDs. Ibuprofen under graviditet bør bare skje i samråd med lege. Kan brukes under amming. Brukes etter anbefalt dosering på pakken.
  • Vurder effekten av febernedsettende midler. Mål temperaturen før medisiner tas og en time etter at de er gitt.
  • Barn med feber bør holdes hjemme fra barnehage til det er feberfritt, først og fremst av hensyn til seg selv.

Oppfølging:

• Observer barnet med hensyn til forverring eller nye plager:
  • Observer ifht redusert allmenntilstand, nakkestivhet, sløvhet, irritabilitet, blekhet, oppkast, tung pust, smerter, redusert væskeinntak, tørre bleier, petekkier, vanskelig å vekke når sover?
• Rekontakt med lege ved forverret allmenntilstand og/eller nye symptomer eller plager som nevnt over, og/eller feber som varer i mer enn tre-fire dager.

Ved taksting, bruk kode A76 (Virussykdom med utslett IKA)

Hånd,- fot,- og munnsykdom
Symptomer: 
Initial feber med lett nedsatt allmenntilstand. Deretter sår hals og munn. Små blemmer på slimhinnene i munnen. Blemmer oftest på randen av håndflater og hos ca 1/3 også av fotsåler. Varighet ca 1 uke. Diare kan forekomme.

Råd: 

• Ufarlig tilstand, hudforandringene tilheles vanligvis i løpet av 1-2 uker. 
• Sykdommen smitter først og fremst i startfasen, før utslettet har vist seg og i perioden hvor blemmene kommer frem. Det anses derfor ikke nødvendig å holde barn hjemme fra barnehage/skole i perioden med blemmer, så lenge de ikke har feber eller nedsatt allmenntilstand. 
• Febernedsettende eller smertelindrende medisiner ved behov (paracetamol).
  • Paracetamol: Skal ikke brukes hvis man har lever- eller nyresykdom. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
• Lunka eller kjølige drikkevarer kan lindre ubehaget i munnhulen.

Oppfølging: 

• Undersøkes av lege dersom foreldre er usikre på utslettet og allmenntilstanden er redusert. 
• Rekontakt ved forverret allmenntilstand.

Ved taksting, bruk kode A72 (Vannkopper)

Symptomer: 
Lett feber, rask utvikling av flekket utslett (makler) som etter få timer blir små blemmer (vesikler) som raskt blir pussfylte. Skorpebelagt etter 1-2 dager. Oftest mindre utslett på armer og ben enn i ansikt og på kroppen. Kløe. Blemmene tørker inn og skorpene faller av i løpet av 1-2 uker. Høyere feber og mer sykdomsfølelse hos voksne.

Råd: 

• Hvitvask (Sink liniment) kan påsmøres de utslettene som klør verst (gir en kjølig lindring), kjøpes reseptfritt på apoteket.
• Antihistaminer som cetirizin/zyrtec kan forsøkes mot kløe (fås uten resept)
  • Cetirizin: Til pasienter over 6 år kan det kjøpes antihistamin (zyrtec / ceterizin) reseptfritt på apotek.  Barn under 6 år skal ha resept på antihistamin. Hvis pasienten har nedsatt nyrefunksjon eller er gravid/ammer skal råd om legemiddelbruk vurderes av lege. 
• Sørge for lette, behagelige klær som ikke irriterer.
• Ha det kjølig: varme klær og varme rom gir ekstra kløe.
• Smertestillende (paracetamol) kan gis ved feber eller ubehag. OBS: acetylsalicylsyre og ibuprofen er kontraindisert pga økt risiko for hudkomplikasjoner.
  • Paracetamol: Skal ikke brukes hvis man har lever- eller nyresykdom. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
• Smittsom fra 1–2 døgn før utbrudd til alle vesiklene er tørre, ca. 5 døgn. Barn bør holdes hjemme fra barnehage og skole til vesiklene har begynt å tørke inn. 
• Gravide som ikke har hatt vannkopper skal ikke utsettes for smitte.

Oppfølging: 

• Rekontakt ved sterkt redusert allmenntilstand eller dersom utslettet blir hissigere, varmt og rødt og det er mistanke om infeksjon.
• Dersom det er gravide i omgangskretsen som ikke har hatt vannkopper, bør disse ta kontakt med fastlege for blodprøver.

Symptomer: Irritasjon og rødhet i bleieområdet.

Råd:

• Skift bleie ofte for å holde huden tørr
• La barnet gå uten bleie i perioder for å lufte huden
• Bruk badeolje i stedet for såpe, for å ikke tørke ut huden unødvendig
• Bruk sinkholdig salve for å skape en barriære mellom den fuktige bleien og huden
• Hvis dette ikke har effekt kan man kontakte apoteket for råd om salver som kan brukes

Oppfølging:

• Undersøkes fortrinnsvis av fastlege dersom rådene ikke har merkbar effekt i løpet av få dager eller ved forverring av tilstanden.

Ved taksting, bruk kode R77 (Akutt laryngitt/trakeitt)

Generelt: Falsk krupp skyldes nesten alltid en virusinfeksjon i halsen (oftest parainfluensa-virus), hvor slimhinnene i svelget og strupen hovner opp. Dette fører til trange passasjeforhold for luft gjennom strupen hos små barn. Tobakksrøyk og tørr luft kan være disponerende.

Symptomer: Hes, gjøende hoste (som hundebjeff), varierende pustevansker- særlig på innpust, varierende feber. Kommer oftest etter 1-3 dager med forkjølelse. Falsk krupp oppstår ofte om natten og forverres av varme.

Råd:

• Ta barnet opp og la det sitte eller hold det tett inntil deg opp mot skulderen.
• La barnet puste inn fuktig og kjølig luft, for eksempel foran et åpent vindu eller foran en kald dusj på badet. Eventuelt ta barnet med ut, men pass på at det ikke fryser.
• Berolige barnet (og foreldrene!).
• Rikelig drikke.
• Høyt sengeleie og svalt rom.
• Hjelper dette, kan man se det an.
• Anfallene kommer ofte igjen.
• Efedrin mikstur har ingen effekt og kan gi bivirkninger og frarådes derfor.

Oppfølging:

• Rekontakt ved vedvarende pustevansker og dersom barnet i tillegg er slapt.
• Førstegangs krupp bør vurderes av lege.

Ved taksting, bruk kode D01 (Abdominalsmerte/krampe generell)

Råd:

• Vanligvis er akutte magesmerter ufarlig og går over av seg selv.
• Vanlig med magesmerter ved gastroenteritt (kvalme/oppkast/diare). 
• Avvente situasjonen noen timer (1-2 timer).
• Observere smerteintensitet og eventuelt nye symptomer eller plager. 
• Kan prøve smertestillende (paracetamol).
  • Paracetamol: Skal ikke brukes hvis man har lever- eller nyresykdom, eller ved langvarig alkoholmisbruk. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
  • For spedbarn kan man prøve sukkervann (2 spiseskjeer sukker oppløst i 1 dl kokende vann, avkjøl og gi halvparten (8–10 teskjeer) og suppler hvis behov) 

Oppfølging:

• Ta kontakt på ny dersom tilstanden ikke bedrer seg eller forverres, feberen stiger eller ved tilkomst av nye symptomer.
• Kroniske magesmerter uten forverring bør utredes og følges opp av fastlege.

Ved taksting, bruk kode D73 (Gastroenteritt antatt infeksiøs)

Det viktigste tiltaket er rehydrering.

Råd:

• Det er viktig å sikre god væsketilførsel, særlig hos barn og eldre:
  • Morsmelkernærte barn bør fortsatt ammes.
  • Større barn og voksne må motiveres til hyppig væskeinntak. De kan eventuelt smådrikke hele tiden, for eksempel ved bruk av sugerør.
  • Sukker-saltholdig væske passende sammensatt, gir best opptak av væske fra tarmen:
    • Gem eller Resorb væskeerstatning (kan blandes med sukkerfri saft om saltsmaken er problematisk).
    • Blanding av like deler eplenektar og Farris kan brukes, men tilfører altfor lite salt.
    • Vanlig brus inneholder for mye sukker og bør unngås.
  • Aktiv rehydrering med små mengder væske, gi lite væske av gangen, gjerne teskjevis, men ofte, informer om at det krever tid og utholdenhet. Anbefales ca 50-100 ml/kg kroppsvekt i løpet av 3-4 timer (tilsvarer for et barn på 10 kg ca 1-2 barneskjeer hvert 5. minutt). Til småbarn kan det være lettere å gi væsken med sprøyte direkte inn i munnen. 
• Barn kan drikke melk, men dersom de har tendens til oppkast av melk, bør de få annen drikke det første døgnet.
• Fortsett med aldersadekvat kost til tross for oppkast, reduser mengden og øk hyppigheten.
• Melkesyrebakterier, for eksempel Biola, anbefales ved gastroenteritt fordi tilførsel av melkesyrebakterier kan forkorte sykdommens varighet. Et par–tre teskjeer per døgn er tilstrekkelig for å oppnå denne effekten. 
• Håndhygiene. Svært god håndhygiene er viktig for å hindre spredning; etter toalettbesøk og før direkte kontakt med mat eller mennesker.
• Barn bør holdes hjemme fra barnehage ved symptomer og i 48 timer etter opphør av oppkast og diare. Informer barnehagen slik at de kan intensivere håndvask og rengjøring av stellebord og leker. 

Oppfølging:

• Foreldre må observere barnets allmenntilstand, urinmengde, urinfarge og eventuelt vekt og ta kontakt med lege ved forverring.
• Pasienten bes ta ny kontakt med lege ved:
  • Forverret allmenntilstand.
  • Oppkast uten diare i over ett døgn. 
  • Problemer med å gjennomføre rehydrering.
  • Nyoppstått oppkast etter flere dagers sykdom.
• Utredning hos fastlege og bakteriologisk dyrkning av feces er kun aktuelt ved diare etter reise, feber, dårlig allmenntilstand eller symptomer utover en uke. 

Blodforgiftning (sepsis)
Sepsis er en tilstand hvor en infeksjon har utløst en selvopprettholdende og ukontrollerbar organdysfunksjon.
Symptomer inkluderer redusert allmenntilstand, sløv/forvirret, feber med episodevis frostanfall, hypotermi, rask puls og pust, hypotensjon. Rask sykdomsutvikling er vanlig.

Hjernehinnebetennelse (meningitt)
Rask symptomutvikling med feber, hodepine, nakkestivhet (greier ikke å bøye haken ned mot brystet) og endret bevissthet (forvirring eller omtåkethet). Andre symptomer inkluderer redusert allmenntilstand, lysskyhet, kvalme og brekninger, kramper. Petekkier er et sent og alvorlig tegn. Obs atypiske presentasjonsformer hos barn hvor symptomene kan variere fra milde plager til alvorlig dysfunksjon i flere organer. Småbarn under 1,5 år blir ikke nakkestive men kan få spent og bukende fontanelle.

Lungebetennelse (pneumoni)
Betydelig variasjon i sykdomsbilde, fra mild til alvorlig sykdom. Ofte hoste og tidligere forkjølet, misfarget/purulent ekspektorat, «sting» i siden eller ryggen som ofte varierer med respirasjonen, feber, redusert allmenntilstand og kortpustethet. Hos barn: Rask pust kan være det eneste tegnet på lungebetennelse, særlig hos små barn. Feber er vanlig, men forekommer ikke alltid hos spedbarn. Irritabilitet og nedsatt allmenntilstand. Takypné. Takykardi. Stønnende hoste. Nesevingespill. Ofte tiltakende obstruktivt bilde med interkostale eller jugulære inndragninger og eventuelt cyanose (særlig rundt munnen).

Feberkramper
Sees vanligvis hos barn mellom 1/2 – 5 år. Ca 30 % får nytt krampeanfall ved senere feberepisode. Feberkrampene kan opptre når som helst i forløpet av en febersykdom, ikke bare når feberen stiger raskt eller er spesielt høy. Barnet blir først stiv i hele kroppen og får så rykninger (tonisk-klonisk krampeanfall). Pusten blir støtvis og ansiktsfargen kan bli blålig. Anfallene varer oftest under 2 minutter, men kan noen ganger vare mye lenger. Feberkramper som varer lenger enn 15 minutter og nytt krampeanfall innen 24 timer oppfattes som kompliserte anfall

Akutt bronkiolitt/ RS-virus
Bronkiolitt skyldes oftest RS-virus som gir betennelse i de små bronkiene og bronkiolene.  Nesten alle barn har RS-virus-infeksjon før 2-års alder; hos de fleste forløper infeksjonen som en vanlig forkjølelse. Noen ganger kompliseres sykdommen av varierende tungpust med forlenget utpust og inndragninger, samt rask pust. Kan i noen tilfeller gi livstruende sykdom-  medtatt barn med tydelig pustebesvær.  

Kikhoste (pertussis)
Svært smittsom infeksjon med bakterien Bordetella pertussis som fører til langvarig hoste. Mistenkte tilfeller skal rapporteres til kommuneleg/smittevernvakt. 
Symptomer/forløp:
Tre kliniske faser:
Fase 1: øvre luftveissymptomer som hoste, rennende nese og feber (varer ca 1-2 uker).
Fase 2: Tiltagende hosteanfall med kiking. Cyanose, neseblødning og subkonjunktivale blødninger kan oppstå under hosteanfallene (varer ca 2-4 uker, noen ganger mer). Nærmest symptomfrie perioder mellom anfallene. Spedbarn kan få livstruende apnéperioder istedenfor hosteanfall og hos voksne er det mest vanlig med langvarig hoste uten kiking.
Fase 3: rekonvalesens, avtagende hoste, varer ca 1-4 uker, men hos noen kan hoste vedvare i måneder.

Nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt)
Oppadstigende urinveisinfeksjon fra urinblære mot nyrebekken og nyrer. Frostrier og feber, mage/flankesmerter. Hyppig og smertefull vannlatning hos ca 1/3. Kvalme og brekninger. Hodepine og sykdomsfølelse. Sykdomsbildet kan være symptomfattig, spesielt hos barn. Nyrebekkenbetennelse forekommer hyppigere de første leveårene, og man må spesielt være oppmerksom på fare for alvorlig infeksjon hos de minste barna.
Spedbarn: Feber (men feber kan også mangle eller svinge). Barnet kan være slapt og utilpass med nedsatt matlyst. Eventuelt gråblek hud. Ikterus forekommer.
Eldre barn: Svingende feber og påvirket allmenntilstand med eller uten symptomer fra urinveiene. Kvalme, oppkast og abdominalsmerter.

Dehydrering
Generelt: Den desidert hyppigste årsaken til behandlingstrengende dehydrering er gastroenteritt med brekninger og oppkast. Hos spedbarn med høy feber, oppkast og vandig diare kan væsketapet bli alvorlig i løpet av få timer. Klinisk alvorlig dehydrering forekommer også ved andre tilstander med oppkast, feber eller diare. 
Symptomer: Uttalt slapphet, liten konsentrert urinmengde (mørk urin), tørr bleie hos småbarn mer enn 12 timer.  

Falsk krupp (laryngitt)
Hes, gjøende hoste (som hundebjeff), varierende pustevansker, særlig innpusten, varierende feber. Kommer oftest etter 1-3 dager med forkjølelse. Falsk krupp oppstår ofte om natten og forverres av varme.  

Gastroenteritt
Kvalme, oppkast, diare. Vanligvis ingen eller lett feber. Vanligvis er plagene selvhelbredende og går over etter 1-3 døgn. 

Nedre urinveisinfeksjon (cystitt)
Svie/smerter ved vannlating, hyppig vannlating, ømhet over symfysen hos noen få (10 %), vanligvis god allmenntilstand, eventuelt hematuri, ikke feber eller lendesmerter ved ukomplisert nedre urinveisinfeksjon (uvi). Små barn: Infeksjoner i urinveiene kan være vanskelig å oppdage fordi de ikke kan uttrykke plagene sine og fordi symptomene kan være vage. Hos små barn med feber i flere dager uten andre symptomer, må en alltid tenke på muligheten for UVI. Andre symptomer kan inkludere oppkast, passivitet, irritabilitet, redusert matlyst, magesmerter, hyppig vannlating, blod i urinen.

Røde hunder (rubella)
Vanligvis mild virussykdom, men som hos gravide i 1. trimester kan gi alvorlige fosterskader. Vaksinen (del av MMR) gir mer enn 95 % beskyttelse. Pga vaksinasjon av småbarn, ses oftest milde forløp. Moderat feber og utslett som brer seg fra ansikt til hele kroppen. Forstørrede lymfeknuter på halsen.  
Varsling: Meldeplikt til MSIS. Ved mistanke eller diagnostiserte tilfeller skal kommuneoverlegen varsles umiddelbart. Dersom kommunelegen ikke er tilgjengelig, skal Folkehelseinstituttets Smittevernvakt varsles direkte på tlf. 21 07 63 48.  

Sjette barnesykdom (tredagers feber)
Mild og ufarlig virussykdom som rammer nesten alle barn, hyppigst i alderen 0,5- 3 år.
Symptomer: Starter gjerne med høy feber, 39-40 grader, som varer 1-3-5 dager, relativt upåvirket allmenntilstand. Etterfulgt av et svakt rødfarget, småprikket utslett på overkroppen, noen ganger også på armer hals og ansikt. Utslettet forsvinner gradvis i løpet av timer til noen dager. Noen barn kan ha ett veldig mildt forløp med kortvarig feber og utslett som knapt syns. Inkubasjonstid ca 5-10 dager.

Femte barnesykdom
Vanligvis uskyldig barnesykdom, men kan ved smitte i svangerskapet forårsake alvorlige komplikasjoner. Forekommer oftest hos barn 3-8 år gamle.
Symptomer: Forkjølelsessymptomer som varer 2-3 dager, etterfulgt av utslettsfase med utslett i kinnene, blekhet rundt munnen og lett feber, senere tilkommer lyserøde og sammenflytende makler på ekstremiteter og overkropp. Leddsmerter og kløe er vanlig hos voksne. Infeksjon under graviditet kan gi alvorlige komplikasjoner hos fosteret, gravide skal derfor til lege ved mistanke om infeksjon. Inkubasjonstid 4- 21 dager.