Press "Enter" to skip to content

Lammelser

NIMN Kap.28 Mulig hjerneslag/nedsatt bevissthet
NIMN Kap. 14 Dykkerulykke

  • Reagerer ikke på tilrop og risting A.27.01
  • Pustevansker A.27.02
  • Våken, men fallende bevissthet. Blek, kald og klam hud A.27.03
  • Plutselig, vedvarende:
    • Vansker med å prate (snøvling, ordleting, babling) A.27.04
    • Vansker med å smile (ansiktsskjevhet) A.27.05
    • Vansker med å løfte eller holde oppe en arm eller ett ben, eller halvsidig kraftnedsettelse A.27.06
    • Vansker med å kjenne halvsidig berøring i arm, ben, eller ansikt og arm samtidig A.27.07
    • Synsendring (synsfeltutfall, dobbeltsyn eller tap av syn på ett øye) A.27.08
    • Svimmelhet, ustøhet, forvirret, desorientert, vansker med å styre en arm og/eller et ben A.27.09
    • Sterk og uvanlig hodepine A.27.10
  • Lammelser / nedsatt følelse i noen deler av kroppen umiddelbart etter et dykk A.09.05
  • Lammelse / nedsatt følelse i noen deler av kroppen innen ca. 24 timer etter et dykk A.09.08

Ved mistanke om hjerneslag og symptomdebut for mindre enn 12 timer siden, skal pasienten vurderes som rød respons

Fastlege/legevakt bør hos pasienter med mistanke om hjerneslag medvirke til rask innleggelse, eventuelt uten forutgående undersøkelse.

Samtalen konferansekobles til AMK. Kriterienummer hentes i NIMN.

Vurder bruk av video

Det er operatøren som svarer anropet, som skal gjøre en vurdering om video skal benyttes. Hensikten er å øke operatørens situasjonsforståelse og optimalisere muligheten for å gi tilpasset hjelp.

Bruk av video støtter operatørens beslutning om rett respons, gir mulighet for god veiledning av innringer, og bedre grunnlag for å gi råd tilpasset den aktuelle hendelsen. Video kan også benyttes til vurdering av operative forhold.

Nytteverdien av å bruke video må vurderes individuelt. Bruk av video skal ikke forsinke responstid og helsehjelp.

Viktige spørsmål

  • Når startet det? (Ved mistanke om hjerneslag og symptomdebut for mindre enn 12 timer siden, skal pasienten vurderes som rød respons)
  • Utvikling-  Forandring etter symptomdebut?
  • Hva gjør pasienten akkurat nå?
  • Allmenn påvirkning?

Avklar

Har pasienten utfall i minst en av funksjonene?

  • Prate: Utydelig tale eller leting etter ord (test: prøv å si en sammenhengende setning)
  • Smile: Skjevt smil pga lammelser i ansiktsnerve
  • Løfte: Sideforskjell når armene løftes over hodet
  • Hvor lenge er det siden symptomdebut?

Bevissthetsnivå

  • Nedsatt bevissthet?
  • Forvirret/uklar?

Hud

  • Blek/klam?
  • Varm/kald hud?

Syn

  • Synsforstyrrelser/nedsatt syn?

Infeksjonstegn

  • Feber / sykdomsfølelse?
  • Nedsatt allmenntilstand?

Andre symptomer

  • Kramper?
  • Hodepine?
  • Nedsatt følelse/prikkinger i ekstremiteter?
  • Ustøhet/gangvansker?
  • Smerter?

Kjente sykdommer/ faste medisiner

  • Hjerte/karsykdom?
  • Epilepsi?

Før symptomdebut

  • Langvarig alkoholmisbruk?

Viktig tilleggsinformasjon

  • Vært i kontakt med andre om dette?
    • Har noe endret seg? Ev. hva?
  • Er det barn tilstede og behov for spesielle omsorgstiltak?

Når skal pasienten til lege? –

Så snart som mulig ved:

  • Nettopp hatt mulige hjerneslagssymptomer, men helt symptomfri nå H.27.01
  • Gjentatte svimmelhetsanfall uten mistanke om hjerneslag H.27.02
  • Akutt innsettende eller forverring av gangsmerter, med smerter også i hvile LVI-H.27.04
  • Tap av funksjon utviklet over 1-2 døgn LVI-H.27.14

Bør tilsees hos fastlege eller på legevakt, men haster vanligvis ikke:

  • Gradvis nedsatt følelse og smertefulle prikkinger i føtter/legger over tid LVI-V.27.02
  • Symptomer utviklet gradvis over lengre tid, ingen akutt forverring LVI-V.27.03
  • Gradvis økende gangsmerter i bena, uten hvilesmerter bør utredes av pasienten sin fastlege LVI-V.27.04
  • Ved tap av funksjon utviklet over lenger tid enn 2 døgn bør pasienten tilses av lege. Dersom utviklingen har gått over mer enn 8 dager er det sannsynligvis best om pasienten vurderes av fastlegen LVI-V.24.10

Noen aktuelle tilstander

Hjerneslag (apoplexia cerebri)
Lammelser og følelsesløshet i en kroppshalvdel eller halve ansikt, talevansker, svelgvansker, synsforstyrrelser, bevissthetsforstyrrelser. Minst 90 % av alle slagpasienter har ett eller flere av følgende symptomer:

  • Prate: Utydelig tale eller leting etter ord
  • Smile: Skjevt smil pga lammelser i ansiktsnerve
  • Løfte: Sideforskjell når armene løftes over hodet

Subaraknoidalbløding
Akutt innsettende intens hodepine, oftest i bakhodet eller i en side av hodet. Kvalme, oppkast, nakkestivhet, nedsatt bevissthet i varierende grad, kramper, eventuelt lammelser.

TIA (Transitorisk iskemisk anfall = drypp)
Varierende lammelser og bevissthetsforstyrrelser, i starten kan ikke symptomene skilles fra apopleksi. De fleste TIA-anfall varer mindre enn en time, kan være forvarsel om et større hjerneslag.

Dykkersyke (trykkfallssyke)
Opptrer ved for rask oppstigning etter dype og/eller langvarige dykk.
Vanlige symptomer: Parestesier, tretthet, hodepine, sensoriske utfall, hudkløe, leddsmerter (vanligvis store ledd i overekstremitetene), lokalt ødem.
Alvorlige symptomer: Kraftsvekkelse, påvirket bevissthet, svimmelhet, vertigo, kvalme, oppkast, nystagmus, brystsmerter, hoste, sirkulasjonssvikt. 

Perifer arteriell sykdom (claudicatio intermittens)
Årsak: Skyldes innsnevring av arterier (arteriosklerose), oftest til bena.
Symptomer: Krampelignende smerte og dovenhetsfølelse i ett eller begge bein ved gange. Ofte gangsmerter i lengre tid som forsvinner ved hvile. Ved akutt tiltetting av arterie vil man se akutt forverring av smertene med smerter også i hvile. Huden blir blek og kald, ofte mulig å kjenne skarpt temperaturskille til del av benet med fortsatt sirkulasjon. Koldbrann (gangren) vil oppstå dersom full tiltetting forblir ubehandlet. Akutt iskemi uten forutgående claudicatioplager kan skyldes trombose eller emboli i en perifer arterie – dette gir akutte innsettende symptomer med smerter, nummenhet, prikkinger i huden, markert hudavbleking.

Perifer nevropati/polynevropati
Symptomer: Nedsatt følelse, oftest i føtter og legger, smertefulle prikkinger (parestesier). Etterhvert økende lammelser, eventuelt ustøhet og gangvansker.
Årsak: Ofte ukjent, men kan inkludere diabetes, langvarig alkoholmisbruk, metabolske forstyrrelser og traume/nerveavklemming (gir oftest mononevropati).

Facialisparese (ansiktslammelse)
Generelt: Halvsidig ansiktslammelse er oftest Bells parese. Det skyldes sannsynligvis ofte herpesvirus, men kan også skyldes borreliainfeksjon, akustikusnevrinom eller være en del av et hjerneslag (sentral facialisparese).
Symptomer: Akutt oppstått isolert halvsidig ansiktslammelse tyder på Bells parese. Kombinasjon av ansiktslammelse, talevansker og andre lammelser tyder på hjerneslag.

Avklemming av perifere nerver
N. radialis-skade: drop-hand, redusert kraft for strekking i håndledd og fingrenes grunnledd.
N. medianus-skade: karpaltunnel-syndrom med smerter, nummenhet og prikking oftest i tommel, pekefinger og langfinger, ofte verst om natten.
N. ulnaris-skade: smerter og prikking i ulnare del av håndflaten og i lillefinger og ringfinger.

Sist oppdatert 21.08.2020