Akutt – Samtalen konferansekobles til AMK.
- Reagerer ikke på tilrop og risting A.19.01
- Pustevansker A.19.02
- Sterke smerter midt i brystet i mer enn 5 min A.19.03
- Brystsmerter eller ubehag i brystet:
- Våken, men fallende bevissthet A.19.04
- Uvel, kvalm A.19.05
- Blek, kald og klam hud A.19.06
- Utstråling av smertene til kjeve, skulder, arm eller rygg A.19.07
- Plutselig kraftløs i armene A.19.08
- Bare forbigående virkning av nitroglycerin A.19.09
- Plutselig uregelmessig eller langsom puls, føler seg uvel A.19.10
- Mulig alvorlig hjerteproblem med uklare symptomer A.19.11
- Har fått ett støt av innoperert hjertestarter og føler seg uvel A.19.12
- Har fått 2 eller flere støt av innoperert hjertestarter, uten øvrige symptomer A.19.13
Vurder bruk av video
Det er operatøren som svarer anropet, som skal gjøre en vurdering om video skal benyttes. Hensikten er å øke operatørens situasjonsforståelse og optimalisere muligheten for å gi tilpasset hjelp.
Bruk av video støtter operatørens beslutning om rett respons, gir mulighet for god veiledning av innringer, og bedre grunnlag for å gi råd tilpasset den aktuelle hendelsen. Video kan også benyttes til vurdering av operative forhold.
Nytteverdien av å bruke video må vurderes individuelt. Bruk av video skal ikke forsinke responstid og helsehjelp.
Viktige spørsmål:
- Hvilke symptomer har pasienten?
- Hva gjør pasienten akkurat nå?
- Utvikling- når startet det?
- Prøvd medisiner mot smertene? Mengde? Effekt?
Avklar
Smerter
- Smertebeskrivelse? (klemmende, stikkende, sviende/brennende, avhengig av respirasjon)
- Styrke?
- Varighet?
- Utstråling? (skulder, nakke, arm, kjeve, rygg)
- Hvordan startet smertene? (akutt, ved anstrengelse, skade, forverring av tidligere smerte)
- Forverring eller sammenheng med mye kaffe/tobakk/alkohol?
- Spiselindring? (Tenk magesår)
- Forverring av smerter i liggende stilling?
Bevissthetsnivå
- Holder på å besvime?
Respirasjon
- Hvordan er pusten? (tung pust, smerter ved dyp inspirasjon)
Puls
- Uregelmessig eller svak puls?
- Langsom eller hurtig puls?
Andre symptomer
- Kvalm/uvel?
- Blek/kald/klam i huden?
- Feber?
Kjente sykdommer/faste medisiner / annet
- Kjent hjertelidelse fra før?
- Hatt dette tidligere?
- Langtids sengeleie?
- Traume mot brystkasse?
Viktig tilleggsinformasjon
- Vært i kontakt med andre om dette?
- Har noe endret seg? Ev. hva?
- Er det barn tilstede og behov for spesielle omsorgstiltak?
Når skal pasienten til lege?
Så snart som mulig ved:
- Har fått ett støt av innoperert hjertestarter, uten øvrige symptomer H.19.05
- Milde konstante brystsmerter av usikker årsak, og uten øvrige symptomer LVI-H.19.07
- Langsom puls, svimmelhet og nærsynkoper LVI-H.19.08
- Besvimelse og kjent hjerteproblematikk LVI-H.19.09
- Smerter ved dyp innånding eller ved bevegelse og sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand LVI-H.19.10
- Anfallsvis hurtig puls uten klarlagt årsak fordi det er viktig å få tatt EKG under pågående tachykardi LVI-H.19.11
Bør tilsees hos fastlege eller på legevakt, men haster vanligvis ikke:
- Smerter bare ved dyp innånding eller ved bevegelse V.19.01
- Føler at hjertet slår uregelmessig V.19.02
- Plutselig hjertebank, uten øvrige symptomer V.19.03
- Engstelig på grunn av ukarakteristiske brystsmerter LVI-V.19.07
- Ved hurtig puls, men er i god form ellers, kan vurdering og oppfølging gjøres av fastlege på dagtid LVI-V.19.08
Kan vente og få råd:
Halsbrann uten andre symptomer LVI-R.19.01
Ved taksting, bruk kode D03 (Halsbrann)
Generelt:
Halsbrann er en annen betegnelse på sure oppstøt, altså at magesyre kommer opp i spiserøret. Det er ulike grunner til dette, blant annet graviditet, stress, bivirkninger av medisin, høyt alkoholforbruk. Kjente diagnoser der halsbrann er hovedsymptomet er Gastroøsophagal reflykssykdom (GØRS) og funksjonell dyspepsi. Halsbrann er svært vanlig og de aller fleste opplever effekt av enkle tiltak. Ved mangelfull effekt kan det være nødvendig å oppsøke lege for utredning.
Råd
- Regelmessige, og ikke for store måltider
- Unngå fet, røkt eller sterkt krydret mat
- Prøve å legge merke til hvilken mat man reagerer på, og prøve å unngå disse matvarene
- Bruker man medisiner som steroider, NSAIDs eller acitylsalisylsyre kan disse utløse halsbrann
- Unngå kaffe, te, tobakk og alkohol
- Unngå å spise de siste 2-3 timene før sengetid.
- Melk kan lindre symptomene
- Hevet hodeende på senga (15 cm)
- Forsøke med syrenøytraliserende (Titralac, Novaluzid, Gaviscon) eller hvis dette ikke har hatt effekt kan syresekresjonshemmende (Ranitidin, pepcid) prøves.
- Titralac: Skal ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon, nyresten, gastrointestinale blødninger, ved sykdommer/tilstander som leder til hyperkalsemi og/eller hyperkalsiuri. Bruker pasienten faste medisiner skal interaksjoner sjekkes. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
- Novaluzid: Skal ikke anbefales til barn eller nyresyke uten samtykke fra lege. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming. Bruker pasienten faste medisiner skal interaksjoner sjekkes.
- Gaviscon: Skal ikke anbefales til nyresyke uten samtykke fra lege. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming. Bruker pasienten faste medisiner skal interaksjoner sjekkes.
- Pepcid: Skal ikke anbefales til barn eller nyresyke uten samtykke fra lege. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Gravid: Skal kun brukes i samråd med lege. Skal ikke brukes ved amming. Bruker pasienten faste medisiner skal interaksjoner sjekkes.
- Ranitidin: Skal ikke anbefales til barn eller nyresyke uten samtykke fra lege. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Gravid/ammer: Skal kun brukes i samråd med lege. Bruker pasienten faste medisiner skal interaksjoner sjekkes.
- Ved graviditet bør livstilsendringer være første tiltak. Som andre tiltak kan antacida prøves
Oppfølging
- Ved vedvarende plager bør pasienten henvende seg til fastlege.
Noen aktuelle tilstander
Hjerteinfarkt
Symptomer: Sammensnørende, klemmende eller trykkende retrosternale brystsmerter (fraværende hos ca 35 % av kvinner og 25 % av menn med hjerteinfarkt) Ofte utstråling til venstre arm eller begge armer, hals eller underkjeve. Blek og kaldsvett hud, kvalme og eventuelt oppkast og tungpust. Smertene lindres ikke ved inntak av nitroglyserin. Større andel av atypiske symptomer hos kvinner: Tung pust, smerte i nakke/kjeve/skulder, kvalme, slapphet.
OBS: infarkt i nedreveggen av hjertet kan gi smerter i øvre del av abdomen og kan presenteres som magesmerter.
Ikke sjelden med infarkter uten smerter, særlig hos eldre. Disse kan ha andre symptomer som tungpust, kvalme, hjertebank, syncope opg/eller slapphet.
Punktert lunge (pneumotorax)
Symptomer: Plutselig innsettende smerter i den ene siden av brystkassa, varierende grad av tungpust.
Blodpropp i lungene (lungeemboli)
Symptomer: Symptombildet varierer betydelig fra kun hoste til betydelige akutte brystsmerter og pustevansker og plutselig død. Takypne, svak hurtig puls, gråblek og fuktig hud, kan være medtatt og urolig.
Angina pectoris
Symptomer: Press/trykk/sammensnøring/smerter bak brystbenet. Kan være utstrålende.
Ustabil angina pectoris: Anginaanfall som opptrer ved stadig mindre anstrengelser, eventuelt i hvile, kan ikke klinisk skilles fra hjerteinfarkt.
Stabil angina pectoris: Utløses av fysisk anstrengelse eller psykiske påkjenninger, går over i løpet av noen minutter i hvile og raskere med nitroglyserin.
Ribbeinsbrudd
Årsak: Oftest etter fall, skade. Kan også oppstå etter kraftig hoste eller uheldige bevegelser, særlig hos eldre og pasienter med osteoporose.
Symptomer: Respirasjonsavhengige, stikkende smerter som regel i den ene siden av brystet. Ofte økende smerter første uke. Varierende pustevansker. Kan kompliseres med pneumothorax – da mer tungpust.
Magesår (ulcussykdom)
Symptomer: Varierende symptomatologi. Varierende smerter i epigastriet (øverst i magen, oppunder brystbenet), ofte provosert av sult. Sugende, brennende, sviende karakter på smerten. Ofte spiselindring og lindring ved bruk av antacida. Gjerne nattlige oppvåkninger på grunn av smerter. Det er viktig er å skille halsbrann fra retrosternale brystsmerter som ved hjerteinfarkt.
Sist oppdatert 20.08.2020