Press "Enter" to skip to content

Selvskading

Akutt – Samtalen konferansekobles til AMK

  • Reagerer ikke på tilrop og risting A.06.01
  • Plutselig selvmordsfare og umiddelbar tilgang på metode. Har konkrete selvmordsplaner og gjort forberedelser A.06.10
  • Plutselig selvmordsfare etter risikokartlegging A.06.11
  • Bekymringsmelding på vegne av andre, akutt fare for selvmord A.06.12
  • Blek, kald og klam hud A.11.06
  • Stort blodtap A.11.07
  • Mistanke om dypt kutt, stikk eller skuddskade A.11.09
  • Amputert legemsdel A.11.10
  • Mistanke om alvorlig skade A.11.17

Tips til operatør

  • Behold roen og skap tillit. Start med åpne spørsmål. Lytt.   
  • Mange skammer seg over selvskadingen. Vis at du ser og forstår pasientens vanskelige følelser og situasjon. Bekreft at det er bra at pasienten har søkt hjelp.
  • Still også direkte spørsmål med tanke på selvmord:
    • Er det vanskelig å være deg og å holde ut for tiden?
    • Har du selvmordstanker? 
    • Skadet du deg selv for å ta livet ditt?
  • Prøv å formidle håp om at det er mulig å få hjelp.
  • Ved tilsyn på legevakt, vurder skjerming fra venterom. 

Bekymringsmelding fra en tredjepart

Når innringer er bekymret fordi noen andre har skadet seg selv, kartlegg bekymringen og den aktuelle situasjonen. Se Viktige spørsmål under.

I tillegg spør om:

  • Siste kontakt med pasienten? 
  • Har pasienten nevnt selvmordstanker eller -planer?
  • Ønsker pasienten hjelp?
  • Hvor er pasienten nå?

Bekreft kontaktinformasjon til pasienten.

Kontakte giftinformasjonen

  • Telefon: 22591300
  • Bruk konferanse når du ringer giftinformasjonen. Informer gjerne operatør ved giftinformasjonen om situasjonen rundt forgiftningen (at dette er selvskading) før du kobler inn pasienten.

Vurder bruk av video

Det er operatøren som svarer anropet, som skal gjøre en vurdering om video skal benyttes. Hensikten er å øke operatørens situasjonsforståelse og optimalisere muligheten for å gi tilpasset hjelp.

Bruk av video støtter operatørens beslutning om rett respons, gir mulighet for god veiledning av innringer, og bedre grunnlag for å gi råd tilpasset den aktuelle hendelsen. Video kan også benyttes til vurdering av operative forhold.

Nytteverdien av å bruke video må vurderes individuelt. Bruk av video skal ikke forsinke responstid og helsehjelp.

Viktige spørsmål

  • Hva har skjedd og når?
  • Har pasienten symptomer/ plager?
  • Hva gjør pasienten akkurat nå?
  • Har pasienten noen hos seg?
  • Ønsker pasienten hjelp?

Ved sterk mistanke om suicidalitet, vurder å bruke oppslag om Selvmordstanker/ selvmordsforsøk.

Ved forgiftningssymptomer, vurder å bruke oppslag om Forgiftninger eller Rus/ overdose.


Avklar

Beskrivelse av situasjonen

  • Akutt belastende hendelser siste tiden? (Konflikter, vold, mobbing, andre traumer)
  • Stemmer som sier at pasienten skal skade seg selv eller andre?
  • Urolig, irritabel, truende?
  • Påvirket av alkohol eller andre rusmidler?
  • Er det barn til stede og behov for spesielle omsorgstiltak?

Ved sårskade  

  • Hvor er skaden og hvor stor?
  • Hva har pasienten skadet seg med? Var gjenstanden skitten?
  • Hvis blødning – vanskelig å stoppe? Hvilke tiltak er prøvd? Hvor lenge?
  • Kutt som spriker? (ca. antall mm)
  • Mulig skade på nerver eller sener?
    • Nedsatt følelse i huden?
    • Nedsatt/mistet evnen til å bøye eller strekke ut leddet?
  • Stivkrampevaksinasjon?

Historikk

  • Tidligere selvskading? Hvis ja, økt hyppighet den siste tiden?
  • Tidligere selvmordsforsøk?
  • Hvilken oppfølging får pasienten? Fast behandler? Andre kontaktpersoner som kan støtte pasienten?
  • Finnes det en individuell kriseplan/sikkerhetsplan for pasienten?

Kjente sykdommer / Faste medisiner

  • Kjent psykisk lidelse?
  • Kjent somatisk sykdom?  
  • Rusmisbruk? Tidligere villet eller utilsiktet overdose?
  • Faste medisiner?

Viktig tilleggsinformasjon

  • Vært i kontakt med andre om dette?
    • Har noe endret seg? Ev. hva?

Når skal pasienten til lege?

Så snart som mulig ved:

  • Selvpåført, mindre alvorlig skade eller forgiftning. Våken og puster normalt H.06.01
  • Har kjent selvskadingsproblematikk, har mindre alvorlige selvpåførte skader og/ eller selvskadingstrang H.06.04
  • Ber om å få snakke med lege eller andre som kan hjelpe. Er deprimert eller har selvmordstanker H.06.05
  • Bekymringsmelding, antas å være mindre alvorlig H.06.06
  • Blødning som har stoppet, eller lar seg stoppe H.11.03
  • Sterke smerter H.11.06
  • Dypt sår eller kutt i arm eller ben (mistanke om skade på sene eller nerver) H.11.08
  • Sår som spriker mye og kanskje må sys H.11.10
  • Sårinfeksjon, abscess eller stukket seg på uren eller infisert sprøytespiss H.11.12

Bør tilsees hos fastlege eller på legevakt, men haster vanligvis ikke: 

  • Ingen behandlingstrengende skade, men ønsker å snakke med helsepersonell eller har nyoppståtte selvmordstanker uten konkrete planer LVI-V.06.06 

Kan vente og få råd:

Småskader uten behov for medisinske tiltak eller psykisk oppfølging LVI-R.06.01

Ved taksting, bruk for eksempel kode S18 (Åpent sår/ kutt), S80 (Skade/traume IKA), S14 (Forbrenning/ skåling), S17 (Skrubbsår/ overflateskade) eller P02 (Psykisk ubalanse situasjonsbetinget)

Råd:

  • Ved sår:
    • Sårstell: Rense såret med rent vann (evt. antiseptikum) og tildekke med kompress eller plaster.
    • Se etter infeksjonstegn, særlig i starten: Rødt, varmt og hovent sår. Smerter. Puss. Feber.  
  • Har pasienten noen positive mestringstiltak som har virket tidligere? Støtt opp under disse.
  • Oppfordre til kontakt med fastlege / fast behandler eller andre kontaktpersoner som kan være til støtte.
  • Har pasienten behov for å prate med noen utenom legevakten? Mental Helse hjelpetelefonen kan være ett godt alternativ. Telefonnummer 116 123, gratis og døgnåpen.

Oppfølging: 

  • Rekontakt ved tegn til infeksjon eller ny selvskading.   

Om selvskading

Selvskading:

Defineres som å påføre sin egen kropp skade eller smerte uten at personen ønsker å dø. Vanligste metoder brukt til selvskading er forgiftning (ofte med overdose av legemidler) og kutting. Hos noen er det en gradvis utvikling til mer og mer alvorlige skader. Tilstanden er hyppigst hos unge, og forekomsten er høyere hos kvinner enn hos menn. Selvskading kan være del av en alvorlig psykisk lidelse (depresjon, psykoselidelser, personlighetsforstyrrelser). Ofte har pasientene vært utsatt for psykiske traumer eller vold og overgrep.

Selvskading er ofte en måte for pasienten å regulere smertefulle følelser som angst, sinne eller opplevelse av kaos. Mange bruker den fysiske smerten som en avledning fra en følelsesmessig smerte. Selvskading er som regel ikke et selvmordsforsøk, men graden av selvmordstanker bør undersøkes. Det er ikke alltid lett eller mulig å skille mellom selvskading og selvmordsforsøk. Skadeomfang og metoder varierer og samsvarer ikke nødvendigvis med pasientens intensjon.

Sist oppdatert 20.09.2024