Selvskading

• Behold roen og skap tillit. Start med åpne spørsmål. Lytt.   
• Mange skammer seg over selvskadingen. Vis at du ser og forstår pasientens vanskelige følelser og situasjon. Bekreft at det er bra at pasienten har søkt hjelp.
• Still også direkte spørsmål med tanke på selvmord:
  • Er det vanskelig å være deg og å holde ut for tiden?
  • Har du selvmordstanker? 
  • Skadet du deg selv for å ta livet ditt?
• Prøv å formidle håp om at det er mulig å få hjelp.
• Ved tilsyn på legevakt, vurder skjerming fra venterom. 

Når innringer er bekymret fordi noen andre har skadet seg selv, kartlegg bekymringen og den aktuelle situasjonen. Se Viktige spørsmål under.

I tillegg spør om:

• Siste kontakt med pasienten? 
• Har pasienten nevnt selvmordstanker eller -planer?
• Ønsker pasienten hjelp?
• Hvor er pasienten nå?

Bekreft kontaktinformasjon til pasienten.

• Telefon: 22591300
• Bruk konferanse når du ringer giftinformasjonen. Informer gjerne operatør ved giftinformasjonen om situasjonen rundt forgiftningen (at dette er selvskading) før du kobler inn pasienten.

Det er operatøren som svarer anropet, som skal gjøre en vurdering om video skal benyttes. Hensikten er å øke operatørens situasjonsforståelse og optimalisere muligheten for å gi tilpasset hjelp.

Bruk av video støtter operatørens beslutning om rett respons, gir mulighet for god veiledning av innringer, og bedre grunnlag for å gi råd tilpasset den aktuelle hendelsen. Video kan også benyttes til vurdering av operative forhold.

Nytteverdien av å bruke video må vurderes individuelt. Bruk av video skal ikke forsinke responstid og helsehjelp.

Ved taksting, bruk for eksempel kode S18 (Åpent sår/ kutt), S80 (Skade/traume IKA), S14 (Forbrenning/ skåling), S17 (Skrubbsår/ overflateskade) eller P02 (Psykisk ubalanse situasjonsbetinget)

Råd:

• Ved sår:
  • Sårstell: Rense såret med rent vann (evt. antiseptikum) og tildekke med kompress eller plaster.
  • Se etter infeksjonstegn, særlig i starten: Rødt, varmt og hovent sår. Smerter. Puss. Feber.  
• Har pasienten noen positive mestringstiltak som har virket tidligere? Støtt opp under disse.
• Oppfordre til kontakt med fastlege / fast behandler eller andre kontaktpersoner som kan være til støtte.
• Har pasienten behov for å prate med noen utenom legevakten? Mental Helse hjelpetelefonen kan være ett godt alternativ. Telefonnummer 116 123, gratis og døgnåpen.

Oppfølging: 

• Rekontakt ved tegn til infeksjon eller ny selvskading.   

Selvskading:

Defineres som å påføre sin egen kropp skade eller smerte uten at personen ønsker å dø. Vanligste metoder brukt til selvskading er forgiftning (ofte med overdose av legemidler) og kutting. Hos noen er det en gradvis utvikling til mer og mer alvorlige skader. Tilstanden er hyppigst hos unge, og forekomsten er høyere hos kvinner enn hos menn. Selvskading kan være del av en alvorlig psykisk lidelse (depresjon, psykoselidelser, personlighetsforstyrrelser). Ofte har pasientene vært utsatt for psykiske traumer eller vold og overgrep.

Selvskading er ofte en måte for pasienten å regulere smertefulle følelser som angst, sinne eller opplevelse av kaos. Mange bruker den fysiske smerten som en avledning fra en følelsesmessig smerte. Selvskading er som regel ikke et selvmordsforsøk, men graden av selvmordstanker bør undersøkes. Det er ikke alltid lett eller mulig å skille mellom selvskading og selvmordsforsøk. Skadeomfang og metoder varierer og samsvarer ikke nødvendigvis med pasientens intensjon.