Press "Enter" to skip to content

Selvmordstanker / selvmordsforsøk

NIMN Kap.29: Psykisk lidelse / selvmordsforsøk

  • Reagerer ikke på tilrop og risting
  • Alvorlig selvmordsforsøk:
    • Ved henging
    • Inntatt farlig mengde medisiner / giftig preparat
    • Med våpen
    • Hopp fra stor høyde
    • Drukning
    • Med kutt og stort blodtap
    • Gass / kullos
    • Andre skademekanismer / skadelige omstendigheter
  • Akutt selvmordsfare og umiddelbar tilgang på metode – har konkrete selvmordplaner og gjort forberedelser
  • Bekymringsmelding på vegne av andre – akutt fare for selvmord.

Samtalen konferansekobles til AMK. Kriterienummer hentes fra NIMN.

Tips til operatør

  • Behold roen og skap tillit. Start med åpne spørsmål. Lytt.  
  • Hold ut ubehagelige følelser, både dine egne og pasientens.
  • Still også direkte spørsmål, for eksempel:
    • Er det vanskelig å være deg og å holde ut for tiden?
    • Har du tenkt på å ta livet ditt?
    • Skadet du deg selv for å ta livet ditt?
  • Vis at du ser og forstår pasientens vanskelige følelser og situasjon. Bekreft at det er bra at pasienten har søkt hjelp. Det at du støtter pasientens opplevelse, betyr ikke å akseptere og støtte selvmord som en god løsning.
  • Prøv å formidle håp om at det er mulig å få hjelp.
  • Vær aktiv og løsningsfokusert.
  • Ved tilsyn på legevakt, vurder skjerming fra venterom.

Ved overhengende selvmordsfare: Hold forbindelsen og kartlegg hvor pasienten er. Finnes det personer i umiddelbar nærhet som kan hjelpe i situasjonen? Dersom pasienten insisterer på å snakke med lege, prest eller livskrisehjelp, bør slik kontakt formidles. Vurder behov for å sende ut ambulanse, legebil og også ev. politi hvis situasjonen synes prekær eller dette er mest hensiktsmessig.


Risikofaktorer

  • Psykisk lidelse (Særlig depresjon, psykoselidelser, personlighetsforstyrrelser, rusmisbrukslidelser)
  • Tidligere alvorlige selvmordsforsøk eller selvskading
  • Nyutskrevet fra psykiatrisk behandling
  • Belastende livshendelser (Brudd i viktige relasjoner, tapsopplevelser, konflikter, økonomiske vansker, alvorlig somatisk lidelse)
  • Intense negative følelser (Håpløshet, selvforakt, sorg, sinne)
  • Selvmordsproblematikk i familien
  • Rusmiddelbruk
  • Manglende sosial eller profesjonell støtte

Bekymringsmelding fra en tredjepart

Når innringer er bekymret fordi pasienten har selvmordstanker eller står i fare for å ta sitt eget liv, kartlegg bekymringen og den aktuelle situasjonen. Se Viktige spørsmål under.

I tillegg spør om:

  • Siste kontakt med pasienten?
  • Risikofaktorer hos pasienten? Se Risikofaktorer over.
  • Har pasienten konkrete planer eller gjort forberedelser til å ta livet sitt?  
  • Ønsker pasienten hjelp?
  • Hvor er pasienten nå?

Bekreft kontaktinformasjon til pasienten.

Kontakte Giftinformasjonen

Telefon: 22591300

Bruk konferanse når du ringer Giftinformasjonen. Informer gjerne operatør ved Giftinformasjonen om at dette er et selvmordsforsøk før du kobler inn pasienten.

Viktige spørsmål

  • Hva har skjedd?
  • Er pasienten skadet?
  • Har pasienten symptomer / plager?
  • Hva gjør pasienten akkurat nå?
  • Har pasienten noen hos seg?
  • Kan pasienten ta vare på seg selv?
  • Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak? 

Ved forgiftningssymptomer, vurder å bruke oppslag om Forgiftninger eller Rus/overdose.

Ved selvpåført skade uten ønske om å dø, vurder å bruke oppslag om Selvskading. 


Avklar

Beskrivelse av situasjonen

  • Konkrete planer om å ta eget liv?
    • Hvordan, hvor, når?
    • Tilgang på selvmordsmidler?
  • Akutt belastende hendelser siste tiden? (Brudd i viktige relasjoner, konflikter/mobbing/vold, dødsfall, økonomiske problemer, alvorlig somatisk lidelse)  
  • Stemmer som sier at pasienten skal skade seg selv eller andre?
  • Intense negative følelser? (Håpløshet, selvforakt, sorg, sinne)
  • Urolig, irritabel, truende?
  • Påvirket av alkohol eller andre rusmidler?
  • Ønsker pasienten hjelp?
  • Klarer pasienten å samarbeide?

Historikk

  • Tidligere selvmordsforsøk?
  • Tidligere selvskading? Hvis ja, økt hyppighet den siste tiden?
  • Tidligere innlagt for psykiatrisk behandling?
  • Tidligere selvmord i familien eller nettverket?
  • Manglende nettverk?
  • Fast behandler? Andre kontaktpersoner som kan støtte pasienten?  
  • Finnes det en individuell kriseplan/sikkerhetsplan for pasienten?
  • Vært i kontakt med andre om dette?
    • Har noe endret seg? Ev. hva?

Kjente sykdommer / Faste medisiner

  • Kjent psykisk lidelse? (Særlig depresjon, psykoselidelser, personlighetsforstyrrelser)
  • Kjent somatisk sykdom? 
  • Rusmisbruk? Tidligere villet eller utilsiktet overdose?
  • Faste medisiner? Tatt medisiner som normalt? Startet nye medisiner?

Når skal pasienten til lege?

Så snart som mulig ved:

  • Selvmordsforsøk – mindre alvorlig skade/ forgiftning , våken og puster normalt.  
  • Selvmordsplaner – jo mer konkrete, detaljerte og gjennomtenkte planer, desto mer hast!
  • Nyoppståtte selvmordstanker og ustabilitet/ lav impulskontroll. Mangler sosial støtte.
  • Pasienter som ikke klarer å ta vare på seg selv.  
  • Kjent problemstilling, men med endret atferd eller bekymringsfull endring i pasientens situasjon.

Bør tilsees hos fastlege eller på legevakt, men haster vanligvis ikke: 

  • Nyoppståtte selvmordstanker, men har ingen konkrete planer og har god støtte rundt seg.  

Kan vente og få råd:

Råd ved kjent problemstilling uten atferdsendring eller bekymringsfull endring i pasientens situasjon.

Generelt om støttesamtale: 

  • Start med å lytte og vis at du ser og forstår pasientens vanskelige følelser og situasjon. Bekreft at det er bra at pasienten har søkt hjelp. Det at du støtter pasientens opplevelse, betyr ikke å akseptere og støtte selvmord som en god løsning.
  • Hold ut ubehagelige følelser, både dine egne og pasientens.
  • Prøv å avgrense ansvaret. Hold fokus på her og nå (i dag og de nærmeste dagene).

Ved taksting, bruk for eksempel P02 (Psykisk ubalanse situasjonsbetinget) eller P27 (Engstelig for psykisk sykdom).

Råd:

  • Har pasienten noen positive mestringstiltak som har virket tidligere? Støtt opp under disse.
  • Mobilisere nettverket. Hvem kan pasienten kontakte/ være sammen med?
  • Oppfordre til kontakt med fastlege/ fast behandler. Behandling over tid er det som virkelig hjelper på sikt.  
  • Har pasienten behov for å prate med noen utenom legevakten? Mental Helse hjelpetelefonen kan være ett godt alternativ. Telefonnummer 116 123, gratis og døgnåpen.

Oppfølging:

Rekontakt ved forverring av selvmordstanker eller -impulser.


Om selvmordsproblematikk

Selvmord defineres som en aktiv og villet handling en person utfører på sin egen kropp og som ender med døden. Selvmordsproblematikk omfatter ulike grader av selvmordstanker, -planer og -forsøk, samt selvmord. Selvmordstanker er vanlig, men selvmord er en sjelden hendelse. De fleste personer med selvmordstanker ønsker egentlig ikke å dø, men har sterke og vonde tanker og følelser som blir vanskelig å holde ut. Jo mer konkrete og oppslukende selvmordstankene og -planene blir, jo mer alvorlig blir selvmordsfaren. Vær spesielt oppmerksom på personer med flere kjente risikofaktorer (se avsnitt Risikofaktorer). Det flere menn enn kvinner som dør av selvmord, men flere kvinner forsøker å ta sitt liv.

Akutt suicidalitet er en unntakstilstand. Som oftest er det et ledd i en alvorlig krise (alvorlig psykisk lidelse, belastende livshendelser) og av forbigående karakter.

Kronisk suicidalitet er når personer strever med et gjentakende mønster av selvmordstanker og -forsøk som respons på ulike hverdagsbelastninger. Disse personene trenger støtte til å håndtere hverdagsbelastningene på en mer hensiktsmessig måte gjennom støttesamtaler og langvarig behandling.

Sist oppdatert 05.01.2024