Akutt – Samtalen konferansekobles til AMK.
- Reagerer ikke på tilrop og risting A.39.01
- Pustevansker A.39.02
- Plutselig synsforstyrrelse. Våken, men fallende bevissthet A.39.03
- Plutselige, vedvarende synsendring (synsfeltutfall, dobbeltsyn eller tap av syn på ett øye) A.39.04
- Plutselig oppstått sterke smerter og nedsatt syn i ett øye, kvalme og brekninger A.39.05
- Stor åpen skade i eller ved øyet A.39.06
- Fått et slag mot øyet. Redusert bevissthet A.39.07
- Stor etseskade i eller ved øyet A.39.08
- Ser ikke normalt. Kan ha drukket metanol A.39.09
FØRSTEHJELP VED ETSENDE STOFF PÅ ØYET
- Øyet skal skylles umiddelbart med rikelige mengder lunkent vann fra hånddusj eller spring. Fjern eventuelle kontaktlinser.
- Øynene må aktivt holdes åpne for å sikre effektiv skylling.
- Skyll om mulig minimum 30 minutter uavbrutt på skadested først.
- Fortsett deretter skylling under transport til lege.
Vurder bruk av video
Det er operatøren som svarer anropet, som skal gjøre en vurdering om video skal benyttes. Hensikten er å øke operatørens situasjonsforståelse og optimalisere muligheten for å gi tilpasset hjelp.
Bruk av video støtter operatørens beslutning om rett respons, gir mulighet for god veiledning av innringer, og bedre grunnlag for å gi råd tilpasset den aktuelle hendelsen. Video kan også benyttes til vurdering av operative forhold.
Nytteverdien av å bruke video må vurderes individuelt. Bruk av video skal ikke forsinke responstid og helsehjelp.
Viktige spørsmål
- Hvilke symptomer har pasienten?
- Utvikling- akutt eller gradvis oppståtte symptomer?
- Eventuell skade?
- Hva gjør pasienten akkurat nå?
Avklar
Synstap / synsforstyrrelser
- Synstap? (Plutselig, gradvis eller forbigående synstap)
- Synskvalitet? (Nedsatt syn, tåkesyn, synsfelt utfall)
- Synsforstyrrelser? (Dobbeltsyn, sorte flekker / følelse av at en rullgardin trekkes ned)
Smerter/ubehag
- Hvor sitter smertene? (I og / eller rundt øyet)
- Hvilken karakter har smertene? (Irritasjon, svie, dyp, stikkende, dunkende, trykkfølelse)
- Fremmedlegeme følelse / følelse av sandpapir i øyet?
- Fått noe i øyet?
- Kløe?
- Lyssky?
Sekresjon
- Tåreflod?
- Sekresjon? (gjenklistret øye/øyne etter søvn)
Rødt øye
- Rødt på det hvite i øyet?
Hud
- Rødt rundt øyet?
- Utslett rundt øyet?
Andre symptomer
- Hevelse i og / eller rundt øye?
- Kvalme / brekninger?
- Hodepine?
- Svimmelhet?
Infeksjonstegn
- Feber / sykdomsfølelse / forkjølelsessymptomer?
Allergi symptomer
- Tett, rennende nese, nysing og tungpust?
Før symptomdebut
- Kom symptomer etter skade?
- Fått noe innpå øyet?
- I forbindelse med rus? (Obs metanolforgiftning)
- Utsatt for sterk sol eller sveising i forkant?
Kjente sykdommer / faste medisiner
- Revmatisme, diabetes, høyt blodtrykk?
- Har pasienten hatt dette tidligere?
- Er det noen i nærmiljøet som har noe lignende (dersom relevant)
Annet
- Vært i kontakt med andre om dette?
- Har noe endret seg? Ev. hva?
- Er det barn tilstede og behov for spesielle omsorgstiltak?
Når skal pasienten til lege?
Så snart som mulig ved:
- Sterke, vedvarende smerter i eller ved øyet, føler seg uvel H.39.01
- Stadig dårligere syn på ett eller begge øyne de siste par dager H.39.02
- Mindre etseskade i eller ved øyet H.39.03
- Blålig misfarging rundt begge øyne etter en hodeskade H.39.04
- Ser normalt, men kan ha drukket metanol H.39.05
- Rødt, smertefullt og irritert øye H.39.06
- Sviende eller smertefullt utslett rundt det ene øyet H.39.07
- Hvis det har oppstått blødning på det «det hvite» i øyet etter slag/traume mot øyet LVI- H.39.09
- Ved blødning på det «hvite» og øyet ikke kan lukkes LVI- H.39.10
- Fremmedlegeme som sitter fast på øye. LVI- H.39.11
- Nyfødte og spebarn med rødt/og eller puss i øyet/øynene LVI- H.39.12
- Slag mot øyet som medfører en av følgende:
- Moderate til betydelige smerter LVI- H.39.13
- Nedsatt syn, tåkesyn, dobbeltsyn LVI- H.39.14
- Rødt øye LVI- H.39.15
Bør tilsees hos fastlege eller på legevakt, men haster vanligvis ikke:
- Rusk som sitter fast på øyet V.39.02
- Irritasjon, svie og kløe i ett eller begge øyne, med rikelige mengder pussekresjon, betydelig hevelse og rubor av øyelokk, eller ved symptomer som ikke har bedret seg i løpet av 2-3 døgn LVI-V.39.09
- Smerter eller kløe, og rødt, hovent øyelokk uten øvrige symptomer følges opp hos fastlege LVI-V.39.10
- Ved brått innsettende rød flate på «det hvite» på ene øyet (sprengt blodkar), og man ikke klarer å lukke øyet helt LVI-V.39.11
Kan vente og få råd:
Rusk på øyet som ikke sitter fast LVI-R.39.01
Ved taksting, bruk kode F76 (Fremmedlegeme øye)
Symptomer:
Rødt øye, smerter, lysskyhet, fremmedlegemefølelse og tåreflod.
Råd:
- Rusk og sand kan ofte tørkes bort med snippen av et vått tøystykke, eventuelt skylles bort med lunkent vann.
- Rusk som er løst, vil ofte samles i øyekroken og lett kunne fjernes derfra etter en stund.
Oppfølging:
- Ta ny kontakt med lege hvis synet blir uklart, eller ved manglende bedring.
Svie og kløe i ett eller begge øyne, moderat pussdannelse (infeksiøs konjunktivitt) LVI-R.39.02
Ved taksting, bruk kode F70 (Infeksiøs konjunktivitt)
Generelt:
Infeksjon med bakterier eller virus. Oftest kontaktsmitte.
Symptomer:
Svie, kløe, sekresjon fra øynene, rødhet på øye og øyelokkhuden, normalt syn når sekret er fjernet.
Råd:
- Rengjøring og vask av øynene med rent vann / øyebadevann flere ganger daglig: vask med en bomullsdott fuktet med øyebandevann / springvann, og vask fra utsiden av øyet og inn.
- Vask hendene godt etterpå. Det er viktig med god håndhygiene for å unngå videre smitte, unngå felles bruk av håndklær.
- Kontaktlinser skal ikke brukes før pasienten er frisk.
- For å lindre plagsomme symptomer kan man prøve tåresubstitutt og livostin øyedråper. Kjøpes reseptfritt på apotek.
- Av smittevernhensyn er det ikke grunnlag for å anbefale at barnehagebarn ved mild til moderat øyekatarr holdes hjemme. Bare ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet av smittevern-hensyn holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt.
Oppfølging:
- Rekontakt med lege dersom symptomene blir verre, synet blir uklart, eller ved manglende bedring etter 2-3 døgn.
Røde, kløende øyne med blank sekresjon (allergisk konjunktivitt) LVI-R.39.03
Ved taksting, bruk kode F71 (Allergisk konjunktivitt)
Symptomer:
Sesongbetont kløe og renning fra øynene, blank sekresjon. Røde øyne. Eventuelt andre allergisymptomer som tett, rennende nese, nysing og dyspne. Det kan ofte være vanskelig å skille allergisk konjunktivitt og infeksiøs konjunktivitt: Allergi: ofte mer kløe enn svie. Ofte er pasienten kjent allergisk for pollen eller dyrehår. Infeksjon: ofte mer svie enn kløe, ofte sammen med forkjølelse.
Råd:
- Prøv å unngå allergener man vet man reagerer på
- Kalde omslag kan redusere plagene
- Unngå kontaktlinser til plagene har gitt seg
- Kunstige tårer kan brukes til å skylle bort allergener (reseptfritt på apotek)
- Ved pollenallergi kan regelmessig vask av ansikt og hender bidra til å redusere polleneksponering
Oppfølging:
- Ved vedvarende plager/eller økende plager med svie og kløe bør pasienten til fastlegen for vurdering og behandling.
Lokalisert rødme/hevelse på øyelokkranden LVI-R.39.04
Ved taksting, bruk kode F72 (Øyelokkbetennelse)
Infeksjon i øyelokkjertel, kan forekomme på både øvre og nedre øyelokk. Symptomer er lokalisert rødme og smertefull hevelse på øyelokkranden, eventuelt med pussfylt byll. Kommer på grunn av tilstoppet svette- eller talgkjertel i øyelokket.
Råd:
- Legg på varm, fuktig kompress/klut i 10-15 minutter 2-4 ganger daglig. Dette kan smelte talgproppen.
- Ved pussfylt hevelse rundt en øyevipp kan det hjelpe å tra ut øyevippen
Oppfølging:
- Hvis symptomene forverrer seg til tross for varmebehandling skal pasienten rekontakte fastlege eller legevakt for vurdering av lege
Brått innsettende rød flate på «det hvite» på det ene øyet (sprengt blodkar), uten traume i forkant eller øvrige symptomer LVI-R.39.05
Kan oppstå spontant, blant annet i forbindelse med bruk av kontaktlinser. Blodfortynnende behandling, høyt blodtrykk eller diabetes, spesielt hos eldre, kan gi økt risiko for blødning på øye.
Råd:
- Ufarlig tilstand som går tilbake av seg selv i løpet av 1-2 uker.
- Dersom man bruker kontaktlinser kan det være en fordel å bruke briller, inntil bedring.
Oppfølging:
- Ta kontakt med lege ved økende rød flate eller nye symptomer.
- Ved mistanke om behandlingstrengende bakenforliggende årsak (for eksempel hypertensjon, økt blødningstendens) bes pasienten ta snarlig kontakt med fastlege for utredning.
Brent av brennmanet på øyet, men har god allmenntilstand LVI-R.39.06
Råd:
- Skyll godt med vann i 5 minutter. Bruk gjerne fysiologisk saltvann eller sjøvann.
- Behandlingen er symptomatisk. I sjeldne tilfeller kan det bli nødvendig å fjerne brenntrådene fra øyet, da trådene kan sette seg fast.
Oppfølging:
- Behandling hos lege kan være aktuelt ved uttalte eller vedvarende symptomer.
Noen aktuelle tilstander
Allergisk reaksjon på øynene (konjunktivitt, allergisk)
Generelt: Allergisk reaksjon, oftest på pollen, dyrehår, kosmetikk.
Symptomer: Sesongbetont kløe og renning fra øynene, blank sekresjon. Røde øyne. Eventuelt andre allergisymptomer som tett, rennende nese, nysing og dyspne. Det kan ofte være vanskelig å skille allergisk konjunktivitt og infeksiøs konjunktivitt: Allergi: ofte mer kløe enn svie. Ofte er pasienten kjent allergisk for pollen eller dyrehår. Infeksjon: ofte mer svie enn kløe, ofte sammen med forkjølelse.
Betennelse i hornhinnen (infeksiøs keratitt)
Smerter (en dyp, ofte dump dunkende smerte i øyet), rødt øye, ofte ensidig, tåreflod, blefarospasme (ufrivillig sammentrekning av øyelokk). Pupillen er uaffisert.
Betennelse på regnbuehinnen (iridosyklitt)
Oppstår ofte hos pasienter med kjent revmatisk lidelse som leddgikt eller Bekhterews sykdom. Smerter (en dyp, ofte dump dunkende smerte i øyet), ofte i det ene øyet, lysskyhet, tåreflod, rødt øye.
Blødning under konjunktiva (subkonjunktival blødning)
Blodrød flekk/felt som oppstår spontant i det hvite (sklera) på øyet. Man kan få fremmedlegemet følelse. Går som regel over i løpet av 2-3 uker og trenger ingen utredning eller behandling hvis øyet kan lukkes helt. Kan komme som følge av blant annet traume, arteriosklerose, diabetes og hypertensjon.
Brudd ved øyehulen
Eventuelt smerter/ømhet. Hematom, asymmetri, eventuelt feilstilling av øyeeplet, nedsatt sensibilitet, dobbeltsyn.
Fremmedlegeme i øye
Generelt: Vanlige årsaker er rusk, sand, trespon og deler av insekt, som vanligvis befinner seg på overflaten av øyet. Glødende partikler og jernspon etter sliping vil kunne trenge dypere inn. Sprut av vaskemidler og andre kjemikaler kan gi etseskade.
Symptomer: Rødt øye, smerter, lysskyhet, fremmedlegemefølelse og tåreflod.
Grønn stær (akutt glaukom)
Generelt: Hurtig trykkstigning i ett øye.
Symptomer: Sterke smerter i og rundt øyet, kvalme og brekninger. Kan starte med tåkesyn og fargede ringer rundt lys. Trykkfølelse i orbita, nedsatt syn på affisert øye, ødem rundt øyet, rødt øye og tåreflod. HASTER da komplikasjon kan gi blindhet (på grunn av irreversibel trykkskade på synsnerven).
Sti på øyet (Hordeolum)
Infeksjon i øyelokkjertel, kan forekomme på både øvre og nedre øyelokk. Symptomer er lokalisert rødme og smertefull hevelse på øyelokkranden, eventuelt med pussfylt byll. Ofte er behandling unødvendig, men ved sterke symptomer kan det være aktuelt å vurdere antibiotika-behandling.
Okklusjon i arterie til netthinnen
Plutselig totalt synstap på ett øye – kommer i løpet av få sekunder. Uten smerter. Synstapet kan gå raskt tilbake. Risikofaktorer er de samme som for arteriosklerose og emboli (Diabetes, hypertensjon, hyperkolesterolemi, røyking, p-piller). Tilstanden håndteres på samme måte som ved hjerneinfarkt.
Matanolforgiftning
Symptomene opptrer tidligst 15-20 timer etter inntak. Hyperventilasjon og synsforstyrrelser (tåkesyn). Kvalme, brekninger og magesmerter, dyspne og brystsmerter. Kan i løpet av kort tid bli bevisstløs og få respirasjonsstans.
Netthinneløsning
Smertefritt akutt synstap på ett øye, ofte perifert i synsfeltet. Kan ofte merkes som et grått slør som følger øyebevegelsene, ofte beskrevet som en «rullegardin som går ned». Enkelte beskriver form av lysglimt (fotopsier) eller flytende uklarheter i synsfeltet.
Sveiseblink / Snøblind (fotoelektrisk keratitt)
Generelt: Symptomene er oftest dobbeltsidige, kommer gjerne 4-12 timer etter eksponering av UV-lys mot hornhinnen. Kan blant annet komme av kunstig sol, solarium, UV-lys i instrumentskap, kraftig solbestråling (snøblindhet) og sveiselampe. Som regel nødvendig med legeundersøkelse for å utelukke annen sykdom, særlig fremmedlegeme.
Symptomer: Smerter eller fremmedlegemefølelse i øyet, tåreflod, lysskyhet og rødt øye. Symptomene forsvinner etter 1-3 døgn.
Øyebetennelse (konjunktivitt, infeksiøs)
Generelt: Infeksjon med bakterier eller virus. Oftest kontaktsmitte.
Symptomer: Irritasjon, svie, kløe og sekresjon fra øynene. Blank eller gul sekresjon (oftere viralt ved vandig sekresjon). Røde øyne (konjunktival injeksjon) og rødhet på øyelokkhuden, gjenklistrede øyne etter søvn, ett eller begge øyne (oftere viralt når begge øyne rammes). Normalt syn når sekret er fjernet. Det kan ofte være vanskelig å skille allergisk konjunktivitt og infeksiøs konjunktivitt: Allergi: ofte mer kløe enn svie. Ofte har pasienten kjent allergi. Infeksjon: ofte mer svie enn kløe, ofte sammen med forkjølelse
Sist oppdatert 18.09.2024