Press "Enter" to skip to content

Kramper

NIMN Kap. 25 Krampeanfall

  • Reagerer ikke på tilrop og risting
  • Pustevansker
  • Pågående kramper, varighet mer enn ca. 5 minutter
  • Har hatt krampeanfall og:
    • Anfallet varte i mer enn 5 minutter
    • Flere anfall etter hverandre uten å våkne
    • Kan ikke vekkes, selv om krampene har avtatt / sluttet (for mer enn 20 min. siden)
    • Har nylig hatt en hodeskade

Samtalen konferansekobles til AMK. Kriterienummer hentes i NIMN. 

Førstehjelp ved pågående kramper

  • Forebygg skader ved å legge noe mykt under pasientens hode. Ikke press noe inn mellom tennene. Fjern skadelige gjenstander rundt pasienten.
  • Sikre åpne luftveier ved å legge pasienten i stabilt sideleie om mulig.
  • Gi diazepam rektalløsning dersom pasienten har dette og anfallet har vart i mer enn 5 minutter.

Råd og tiltak ved pågående feberkramper

  • Forsøk å bevare roen; anfallene kan være skremmende, men er sjelden farlige
  • Legg barnet på siden slik at spytt renner ut av munnen
  • Løs på stramme klær
  • Avkjøl barnet: kle av det, og senk temperaturen i rommet
  • Gi ibuprofen eller paracetamol som stikkpille ved høy feber
    • Paracetamol: Skal ikke brukes hvis man har lever- eller nyresykdom, eller ved langvarig alkoholmisbruk. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
    • Ibuprofen: Skal ikke anbefales til personer med astma, tidligere magesår, Crohns sykdom, ulcerøs colitt, blødningsforstyrrelse, ved bruk av blodfortynnende medisin eller har kjent allergi for salicylater/NSAIDs. Ibuprofen under graviditet bør bare skje i samråd med lege. Kan brukes under amming. Brukes etter anbefalt dosering på pakken.

Viktige spørsmål

  • Hva gjør pasienten akkurat nå- pågående kramper?
  • Hvor lenge har anfallet vart?
  • Kjent tilstand som kan gi kramper?

Avklar

Respirasjon

  • Pustevansker?

Bevissthet

  • Nedsatt bevissthet?
  • Greier ikke å vekke pasienten?

Krampene

  • Hvor lenge varte krampene?
  • Flere anfall etter hverandre?
  • Hvor sitter krampene?
    • En muskelgruppe eller legemsdel (Fokale kramper)
    • Hele kroppen (Generaliserte kramper)
  • Vedvarende kraftig muskelkontraksjon (Toniske kramper)
  • Veksling mellom kraftig muskelkontraksjon og avslapping (Kloniske kramper)

Andre symptomer

  • Feber?
  • Oppkast?
  • Langvarig diare?
  • Utslett (som ikke lar seg trykke bort med glass)?

Kjente sykdommer / faste medisiner / annet

  • Faste medisiner?
  • Hatt dette tidligere?
  • Nylig hodeskade?
  • Periode med høyt inntak av alkohol, eventuelt benzodiazepiner i forkant av hendelsen?

For kvinner                

  • Gravid?
  • Født for mindre enn en uke siden?

For barn         

  • Hatt feberkramper tidligere?           

Annet

  • Er det barn tilstede og behov for spesielle omsorgstiltak?

Når skal pasienten til lege?

Så snart som mulig ved:

  • Ved førstegangs generalisert krampeanfall.
  • Har hatt generalisert krampeanfall og:
    • Har kjent epilepsi og er fortsatt bevisstløs- kontakt AMK for ambulanse (H.25.01d)
    • Har drukket mye alkohol siste tiden
    • Er fortsatt like sløv / forvirret etter mer enn 20 min
  • Kramper i en kroppsdel (arm/ben) og er sløv/forvirret

Bør tilsees hos fastlege eller på legevakt, men haster vanligvis ikke:

  • Uforklarlige kramper i en kroppsdel (arm/ben). Er helt våken.
  • Ved feberkramper der barnet har hatt det tidligere, er våkent, har god allmenntilstand og foreldrene er trygge, behøves ikke tilsyn av lege med mindre årsaken til feberen kan trenge behandling. Dersom barnet ikke har blitt utredet, anbefal kontakt med fastlege for å diskutere henvisning til nevrolog.

Kan vente og få råd:

Har hatt krampeanfall og har kjent epilepsi, er i ferd med å våkne

Ved taksting, bruk kode N88 (Epilepsi)

Råd / oppfølging:

  • Observere pasienten, dersom sløv / forvirret etter mer enn 20 min ta ny kontakt.  

Kramper / sammentrekninger i leggmuskulaturen (nattlige leggkramper) uten andre symptomer

Ved taksting, bruk kode N04 (Restless legs)

Plutselig innsettende, ofte sterkt smertefulle sammentrekninger i leggmuskulaturen, oftest om natta, varer fra sekunder til flere minutter. Oftest ukjent årsak, men disponerende faktorer kan være: fysiske anstrengelser, graviditet, åreknuter, arteriosklerose, diabetes, elektrolyttforstyrrelser.

Råd:

  • Krampene er i seg selv ufarlige.
  • Under akutt anfall må leggmusklene tøyes ut eller masseres.
  • Opp og gå dersom krampene ikke går over.
  • Varm dusj, eventuelt ismassasje kan prøves.
  • Forebyggende tiltak: strekke muskulaturen ut etter fysiske anstrengelser.
  • Pute eller liten kasse i fotenden av senga for å hindre plantarfleksjon av foten.

Oppfølging:

  • Dersom plagene medfører søvnproblemer, kan medikamentell behandling forsøkes, dette følges opp hos fastlege.
  • Ved mistanke om disponerende sykdommer, som nevnt ovenfor, bør man ta kontakt med fastlege for vurdering.

Kramper etter fysisk anstrengelse

Ved taksting, bruk kode N07 (Krampeanfall/kramper)

Generelt: Sterk fysisk anstrengelse kan gi krampetilstander, oftest på baksiden av leggen og låret, og på forsiden av låret. Tilstanden er ufarlig.

Symptomer: Smertefulle kramper, kan kjennes som en stram, intens smerte. Kan vare fra sekunder til minutter. Kommer gjerne i tilslutning til uvant fysisk anstrengelse.

Råd:

  • Muskeltøyninger er det viktigste tiltaket.
  • Massering av området kan bidra til å lindre smerten.
  • Nedkjøling med is ved kraftige muskelkramper kan stanse krampen og smerten. (Obs- pass på at man ikke påfører seg frostskade).
  • Hvile og erstatning av væsketap.

Oppfølging:

  • Rekontakt med lege ved store, regelmessige muskelkramper som ikke lar seg bedre med enkle tiltak, eller dersom krampene ikke er relaterte til åpenbare årsaker som fysisk anstrengende aktiviteter.

Noen aktuelle tilstander

Eklampsi
Eklampsi er krampeanfall som oppstår under svangerskapet, fødsel eller innen syv dager etter fødselen og som ikke skyldes epilepsi. Tilstanden kan opptre tidlig i svangerskapet, men oftest oppstår det i siste del av graviditeten. Ofte har den gravide hatt høyt BT og protein i urinen. Eklampsi er en livstruende tilstand for mor og barn, og barnet skal forløses så snart som mulig.

Svangerskapsforgiftning (preeklampsi)
Defineres som høyt blodtrykk (140/90 eller over) ledsaget av proteiner i urinen etter uke 20 i svangerskapet.
Symptomer: kan forekomme uten subjektive symptomer eller med ødemer (som følge av proteintapet), hodepine (ofte tegn på alvorlig utvikling), synsforstyrrelser, kvalme, magesmerter (ofte i epigastriet).

Lavt blodsukker (hypoglykemi)
Uro, svette, rask puls og hjertebank, humørsvingninger og sult. Parestier (brenning, stikking og prikking, kløe, nummenhet, maurkryping, varme eller kulde) i leppe og tunge. Redusert konsentrasjon. Blodglukose <2-3 mmol/L. Dårlig regulerte diabetikere kan få symptomer ved høyere blodsukkernivå.
Ved fall i blodsukker under 2 mmol/L: Nedsatt bevissthet, bevisstløshet, kramper og lammelser.

Elektrolyttforstyrrelser
Kramper kan oppstå i alle ekstremiteter og vil oftest vare til elektrolyttforstyrrelsen er hevet. Tilstanden er sjelden. Årsaker kan være vanndrivende medisiner og andre medikamenter, langvarig diare, ekstrem varme og uttørring.

Feberkramper
Sees vanligvis hos barn mellom 1/2 – 5 år. Ca 30 % får nytt krampeanfall ved senere feberepisode. Feberkrampene kan opptre når som helst i forløpet av en febersykdom, ikke bare når feberen stiger raskt eller er spesielt høy. Barnet blir først stiv i hele kroppen og får så rykninger (tonisk-klonisk krampeanfall). Pusten blir støtvis og ansiktsfargen kan bli blålig. Anfallene varer oftest under 2 minutter, men kan noen ganger vare mye lenger. Feberkramper som varer lenger enn 15 minutter og nytt krampeanfall innen 24 timer oppfattes som kompliserte anfall. Bare 1 % av barn med ukompliserte feberkramper får senere epilepsi.

Hjernesvulst
Langvarig, økende hodepine, mest uttalt om morgenen, krampeanfall, endret mentalstatus og kvalme er vanlige debutsymptom.

Abstinenskramper
Vanligvis generaliserte tonisk-kloniske kramper. Størst risiko hos pasienter med andre sykdommer, blandingsmisbruk eller som har hatt abstinenskramper tidligere.

Affektkramper
Generelt: Anfall som kommer hos småbarn i forbindelse med affekt, sinne, forskrekkelse eller smerte med illskriking. De kan komme i to former (cyanotiske anfall og bleke anfall), eventuelt som en blanding av de to. Anfallene er ufarlige, men skremmende for foreldrene. Anfallene har ikke noe med epilepsi å gjøre. Anfallene opptrer som oftest mellom 6-18 måneders alder.
Cyanotiske anfall: Det vanligste (60 %). Barnet skriker til det blir blå i ansiktet, kan stoppe å puste opp til 30 sekunder, kan bli bevisstløst i noen sekunder, noen kan få kortvarige krampeliknende rykk på slutten av anfallet.
Bleke anfall: Barnet forsøker å skrike, men skriket uteblir midlertidig. Barnet blir blekt, får forbigående pustestopp og bevisstløshet, kan ha kortvarige krampeliknende rykk.

Epilepsi
Samlebetegnelse på en rekke tilstander med tilbakevendende epileptiske anfall som skyldes cerebrale funksjonsforstyrrelser.
Symptomer: Anfall med generaliserte kramper og akutt bevissthetstap, korte bevissthetstap uten kramper, eller fokale kramper med bevart eller redusert bevissthet.

Sist oppdatert 21.08.2020