Press "Enter" to skip to content

Hypotermi og frostskader

NIMN Kap. 23: hypotermi

  • Virker kald og:
    • Reagerer ikke på tilrop og risting
    • Har pustevansker
    • Er så vidt kontaktbar
    • Er helt apatisk/ mentalt påvirket
    • Har stor skade i tillegg
    • Er helt hjelpeløs med fare for å bli enda kaldere
    • Er syk/medtatt

Samtalen konferansekobles til AMK. Kriterienummer hentes fra NIMN.

Førstehjelp ved hypotermi

Pasient med bevart bevissthet:

  • Forsøk å finne ly for vær og vind.
  • Hindre videre varmetap, ta av vått tøy og skift til tørre, varme klær
  • Drikk varm, sukkerholdig drikke
  • Ikke utsett de for ny kulde

Moderat/alvorlig hypotermi:

  • Få pasienten i ly for vær og vind
  • Hvis dette ikke er mulig beskytt pasienten mot vind, dekk over hodet og ta på for eksempel en ull lue hvis tilgjengelig. Prøv å beskytte kroppen mot den kalde bakken ved å skape isolasjon mellom pasient og bakke med for eksempel et liggeunderlag eller ullpledd.
  • Våte klær skal tas skånsomt av (gjerne klipp om mulig), dersom det ikke er fare for ytterligere nedkjøling. Dersom det er ute og kaldt skal våte klær være på, ta på tørre klær på utsiden av de våte eller bruk en dampsperre og pakk rundt pasienten, for eksempel bobleplast.
  • Del kroppsvarme med pasient i påvente av hjelp.
  • Tilby varm, gjerne sukkerholdig drikke, til pasient som er våken og klar. Gi ikke alkoholholdig drikke.
  • Våkne pasienter som reagerer på tiltale og reiser seg på eget initiativ har liten fare for arytmi og kan mobiliseres på vanlig måte.
  • Pasienter med nedsatt bevissthet skal håndteres skånsomt, ikke gjør brå bevegelser med den skaddes kroppsdeler, dette kan utløse arytmi. Pasienten skal ligge flatt.
  • Skaden blir større dersom frostskaden tines midlertidig for så å risikere ny forfrysning dersom f.eks. turen ikke er ferdig mv.
  • Ikke masser det skadede stedet.
  • Opptining av større frostskader er svært smertefullt, og den startes derfor vanligvis først når smertebehandling kan gis.

Vurder bruk av video

Det er operatøren som svarer anropet, som skal gjøre en vurdering om video skal benyttes. Hensikten er å øke operatørens situasjonsforståelse og optimalisere muligheten for å gi tilpasset hjelp.

Bruk av video støtter operatørens beslutning om rett respons, gir mulighet for god veiledning av innringer, og bedre grunnlag for å gi råd tilpasset den aktuelle hendelsen. Video kan også benyttes til vurdering av operative forhold.

Nytteverdien av å bruke video må vurderes individuelt. Bruk av video skal ikke forsinke responstid og helsehjelp.

Viktige spørsmål

  • Hendelsesforløp, hva har skjedd?
  • Hva gjør pasienten nå?
  • Hvor lenge har pasienten vert utsatt for nedkjøling?

Avklar

Grad av nedkjøling:

  • Bevisst, kald, blek hud, frysninger, skjelver (35 til 32°C- Mild hypotermi)
  • Redusert bevissthet, skjelvinger har opphørt, langsom puls og respirasjon (<32 til 28°C Moderat hypotermi)
  • Bevisstløs, veldig kald hud, ekstremt langsom hjerteaksjon, ingen perifer Puls (<28 til 24°C Alvorlig hypotermi)
  • Ingen vitale tegn påvises (<24°C)

Dersom mulighet for å måle temperatur, mål rektalt om mulig. Infrarøde øretermometer er ikke pålitelige ved hypotermi.

Bevissthet:

  • Apatisk?
  • Slørete tale?

Hud:

  • Synlige skader eller blødning?
  • Tegn til lokale forfrysningsskader som for eksempel på hender, føtter eller ansikt?
    • Kald, blek hud?
    • Kan huden beveges mot vevet under? (dersom ikke- dypere frostskade)
    • Følelsesløs, hard og voksfarget hud? (dypere frostskade)

Smerter:

  • Har pasienten smerter?
    • Forfrysning og stikkende smerter indikerer overflatisk skade
    • Forfrysning og følelsesløshud indikerer dypere frostskade

Viktig tilleggsinformasjon:

  • Dersom pasienten befinner seg ute, hvordan er været? (temperatur, vind, nedbør- utsettelse for langvarig eller ekstrem kulde, fuktighet og vind øker nedkjølingshastigheten)
  • Har pasienten på seg våte klær?
  • Inntak av alkohol? (fører til vasodilatasjon og økt varmetap)
  • Traume?
  • Vært i kontakt med andre om dette?
    • Har noe endret seg? Ev. hva?
  • Er det barn tilstede og behov for spesielle omsorgstiltak?

Barn og eldre har dårligere reguleringsmekanismer for å kompensere for nedkjøling enn andre

Lav kroppstemperatur kan skyldes sepsis (kald sepsis). Hvis nedsatt temperatur ikke kan relateres til eksponering for lave omgivelsestemperaturer bør sepsis mistenkes


Når skal pasienten til lege?

Så snart som mulig ved:

  • Virker kald, men er våken og ellers uten øvrige symptomer
  • Mistanke om dyp frostskade (hard, følelsesløs hud som ikke kan beveges mot underhuden)

Kan vente og få råd:

Råd ved generell nedkjøling med kroppstemperatur mellom 34-36 gr (målt rektalt), uten andre symptomer

Ved taksting, bruk kode A88 (Skadevirkning av fysisk faktor)

Råd:

  • Hindre videre varmetap. Fjern våte og komprimerende plagg.
  • Bruk teppe / dyne eller lignende for oppvarming. Man kan også bruke varmeflasker med varmt vann. Obs fare for forbrenning da affiserte områder er bedøvet
  • Gi varme, sukkerholdige drikker
  • Ikke utsett deg for ny kulde

Råd ved overflatisk frostskade

Ved taksting, bruk kode A88 (Skadevirkning av fysisk faktor)

Lokale frostskader er vanligst på hender og føtter. Skaden er begrenset til epidermis og dermis og deles inn i grad 1 og 2. Stikkende smerter, hvit hud som er kald og stiv, men som kan forskyves i forhold til underliggende vev. Huden blir rød under opptining.

Forbigående svie, brenning og nedsatt følesans i 1-2 døgn etter skaden. Ingen blemmer ved grad 1 forfrysning, klare blemmer kan utvikle seg ved grad 2.

Råd:

  • Fjern våte og komprimerende plagg
  • Det optimale er hurtig oppvarming i rent, lunkent vann (37-39 °C) i 10-30 minutter (obs fare for forbrenning da det affiserte området er bedøvet).
  • Huden kan også varmes opp mot varm hud (fingre legges i armhulen, føtter mot magen)
  • Forfrosne områder skal ikke gnis på da dette kan gi økt vevsskade
  • Smertestillende er ofte nødvendig (smertene øker ved oppvarming)
  • Ved behov for smertestillende er Ibuprofen det foretrukne preparatet foran paracetamol.
    • Ibuprofen: Skal ikke anbefales til personer med astma, tidligere magesår, Crohns sykdom, ulcerøs colitt, blødningsforstyrrelse, ved bruk av blodfortynnende medisin eller har kjent allergi for salicylater/NSAIDs. Ibuprofen under graviditet bør bare skje i samråd med lege. Kan brukes under amming. Brukes etter anbefalt dosering på pakken.
  • Hold den skadede kroppsdelen elevert de første timer etter skaden for å unngå/redusere ødemutvikling.
  • Det skadede hudpartiet må ikke utsettes for ny kulde etter at det har blitt varmet opp.
  • Etter skaden er det viktig å være forsiktig ved ny kuldeeksponering pga økt risiko for ny forfrysning.

Noen aktuelle tilstander

Hypotermi:
Kjernetemperatur under 35 °C. Skjelving, takykardi, takypne, kald hud, urolig, ved økende alvorlighetsgrad er det tiltakende apati og bevisstløshet.

Dypere frostskade:
Omfatter skade av dermis og underliggende strukturer. Følelsesløs, hard og voksfarget hud, med grå-blå skygger, som ikke kan forskyves i forhold til underliggende vev. Rubor og blodfylte blemmer ved oppvarming. Hard, svart skorpe etter ca 2 uker.

Sist oppdatert 21.08.2020