- Reagerer ikke på tilrop og risting A.20.01
- Pustevansker A.20.02
- Krampeanfall A.20.03
- Urolig og/eller aggressiv, klarer ikke å drikke A.20.05
- Blek, kald og klam hud, klarer ikke å drikke A.20.06
- Redusert bevissthet og målt eller mistenker hypoglykemi (lavt blodsukker) A.20.07
Samtalen konferansekobles til AMK.
Førstehjelp i påvente av lege/ambulanse
Pasienten må få i seg sukker:
- Våken pasient: Gi raskt absorberbare karbohydrater, som søte drikker (saft, brus, juice, melk)
- Pasient med nedsatt bevissthet/vanskeligheter med å svelge: legg sukker eller honning på innsiden av kinnet eller opp i ganen. Dersom per oral behandling ikke er mulig og pasienten har glucagonsprøyte kan pårørende sette denne under huden eller i en muskel på pasientens lår (engangssprøyte inneholder 1 mg glucagon- gis til pasienter over 6 år eller over 25 kg. Mindre barn skal ha 0,5 mg).
- Stabilt sideleie
- Så snart pasienten er tilstrekkelig våken foretrekkes at man spiser og drikker selv
Operatør må holde kontakten med innringer til man ser at pasient har effekt og sikre at tilstand ikke blir forverret underveis. Blir tilstand forverret og pasient blir sløv/ lite kontaktbar, må samtale settes i konferanse med AMK og man går i medisinsk indeks for evt. videre råd og veiledning
Vurder bruk av video
Det er operatøren som svarer anropet, som skal gjøre en vurdering om video skal benyttes. Hensikten er å øke operatørens situasjonsforståelse og optimalisere muligheten for å gi tilpasset hjelp.
Bruk av video støtter operatørens beslutning om rett respons, gir mulighet for god veiledning av innringer, og bedre grunnlag for å gi råd tilpasset den aktuelle hendelsen. Video kan også benyttes til vurdering av operative forhold.
Nytteverdien av å bruke video må vurderes individuelt. Bruk av video skal ikke forsinke responstid og helsehjelp.
Viktige spørsmål:
- Har pasienten kjent diabetes? Hvilken Type?
- Hva gjør pasienten akkurat nå?
- Hvilke symptomer har pasienten?
- Når målt blodsukker, verdi?
Avklar
Bevissthetsnivå
- Sløv/redusert bevissthetsnivå?
- urolig, irritabel/aggressiv, forvirret
Hud
- Svett/klam hud?
Infeksjonstegn
- Feber/sykdomsfølelse?
Andre symptomer
- Hjertebank?
- Hodepine?
- Kvalme/oppkast?
- Påvirket allmenntilstand?
- Skjelvinger?
Kjente sykdommer / faste medisiner
- Insulin: Penn eller pumpe?
- Tatt sine medisiner som vanlig i dag?
Før symptomdebut
- Spist og drukket som normalt i dag? Når var siste måltid?
- utført store fysiske anstrengelser, mye stress?
- Drukket alkohol eller inntatt rusmidler?
Viktig tilleggsinformasjon
- Vært i kontakt med andre om dette?
- Har noe endret seg? Ev. hva?
- Er det barn tilstede og behov for spesielle omsorgstiltak?
Når skal pasienten til lege?
Så snart som mulig ved:
- Redusert allmenntilstand:
- Målt eller mistanke om lavt blodsukker H.20.02
- Feber H.20.04
- Har satt for mye insulin, uten øvrige symptomer H.20.07
- Ved aggressivitet eller akutt forvirring som ikke bedres ved inntak av sukker LVI-H.20.15
- Oppkast og virker medtatt og slapp LVI-H.20.16
- Påvirket av alkohol og har lavt blodsukker LVI-H.20.17
Kan vente og få råd:
Våken pasient med føling og effekt av råd som nevnt under LVI-R.20.03
Ved taksting, bruk kode T87 (Hypoglykemi)
Råd ved lavt/symptomer på lavt blodsukker hvor pasienten er våken og gir kontakt
Symptomer:
Uro, svette, rask puls og hjertebank, humørsvingninger og sult. Parestier (brenning, stikking og prikking, kløe, nummenhet, maurkryping, varme eller kulde) i leppe og tunge. Redusert konsentrasjon. Blodglukose <2-3 mmol/L. Dårlig regulerte diabetikere kan få symptomer ved høyere blodsukkernivå
Råd
- Pasienten må få i seg sukker: Gi raskt absorberbare karbohydrater, som søte drikker (saft, brus, juice, melk)
Operatør må holde kontakten med innringer til man ser at pasient har effekt og sikre at tilstand ikke blir forverret underveis. Blir tilstand forverret og pasient blir sløv/ lite kontaktbar, må samtale settes i konferanse med AMK og man går i medisinsk indeks for evt. videre råd og veiledning
Når pasient er i bedring:
- Gi råd om inntak av langsomme karbohydrater som for eksempel brødskiver.
Oppfølging:
- Ha lav terskel for rekontakt ved nye symptomer eller forverringer.
Noen aktuelle tilstander
Lavt blodsukker/hypoglykemi:
Initiale symptomer: Uro, svette, rask puls og hjertebank, humørsvingninger og sult. Parestier (brenning, stikking og prikking, kløe, nummenhet, maurkryping, varme eller kulde) i leppe og tunge. Redusert konsentrasjon. Blodglukose <2-3 mmol/L. Dårlig regulerte diabetikere kan få symptomer ved høyere blodsukkernivå
Ved fall i blodsukker under 2 mmol/L: Nedsatt bevissthet, bevisstløshet, kramper og lammelser.
Årsak: Hypoglykemi kan skyldes medikamentoverdosering (insulin eller perorale antidiabetika), utelatt måltid, underernæring (eldre pasienter, personer med anorexia), oppkast , fysisk anstrengelse, mentalt stress eller inntak av alkohol, annet rusmiddel eller betablokker. Kan komme på natten fordi det har gått lang tid siden siste matinntak.
Diabetes- type 1:
Generelt: Diabetes-type 1 skyldes i hovedsak at kroppen (dvs. bukspyttkjertelen) ikke lenger produserer nok insulin. Kan forekommer i alle aldre, men debuterer vanligvis hos yngre (<40 år)
Symptomer på nyoppstått diabetes: Oftest nedsatt allmenntilstand, slapphet, hyppig og rikelig vannlating, tørste og vekttap. Ikke sjelden med ketoacidose hos disse pasientene.
Diabetes type 2:
Generelt: Som regel produserer type 2 diabetikeren insulin, men effekten av insulinet er av forskjellige grunner redusert (såkalt insulinresistens). Forekommer i alle aldre, men hyppigst hos eldre og/eller overvektige.
Symptomer: I tidlig sykdomsfase er det få eller ingen typiske symptomer. Pasienter kan klage over økt tretthet, være uopplagte, initiativløse og kanskje deprimerte. Når blodsukkeret blir høyt nok, utvikles typiske symptomer som tørste og vekttap.
Svangerskapsdiabetes:
Generelt: Under svangerskapet er behovet for insulin høyere. Svangerskapsdiabetes oppstår dersom kroppen ikke klarer å øke produksjonen av insulin. For de fleste normaliserer dette seg etter fødsel.
Symptomer: Gir sjelden symptomer, men symptomer som hyppig vannlating, tørste og vekttap kan forekomme.
Sist oppdatert 21.08.2020