Funksjonssvikt

Det er operatøren som svarer anropet, som skal gjøre en vurdering om video skal benyttes. Hensikten er å øke operatørens situasjonsforståelse og optimalisere muligheten for å gi tilpasset hjelp.

Bruk av video støtter operatørens beslutning om rett respons, gir mulighet for god veiledning av innringer, og bedre grunnlag for å gi råd tilpasset den aktuelle hendelsen. Video kan også benyttes til vurdering av operative forhold.

Nytteverdien av å bruke video må vurderes individuelt. Bruk av video skal ikke forsinke responstid og helsehjelp.

Akutt funksjonssvikt
Akutt funksjonssvikt er en vanlig presentasjonsform av akutt, og ofte alvorlig, sykdom hos eldre personer, som bør føre til grundig klinisk undersøkelse for å finne årsaken. Akutt funksjonssvikt innebærer at pasienten i løpet av kort tid – timer til én uke – har fått vesentlig redusert evne til å klare grunnleggende daglige gjøremål. Symptomer er ofte diffuse og generelle. Funksjoner som er svekket fra før rammes mest. Smerter kan være lite fremtredende, og feber kan mangle ved infeksjoner. Aldersforandringer, andre sykdommer og medisiner kan kamuflere symptomer. Ofte kommer akutt funksjonssvikt på toppen av en kronisk funksjonssvikt og kan lett mistolkes som et rent økt pleiebehov.

Vanlige årsaker til akutt funksjonssvikt:

• Infeksjoner (urinveisinfeksjon, luftveier, sepsis, covid-19)
• Cerebrovaskulære årsaker (atypiske hjerneslag)
• Kardiovaskulære årsaker (hjerteinfarkt uten brystsmerter, arytmier, hjertesvikt)
• Lungeemboli («uforklarlig» hypoksi eller pusteproblemer)
• Nyresvikt
• Anemier og metabolske forstyrrelser (dehydrering, blodsukker, elektrolytter, syre-base)
• Skader (innkilt lårhalsbrudd, subduralt hematom)
• Alkoholrelaterte problemer
• Urinretensjon/obstipasjon

Redusert mobilitet / svikt i gangfunksjon
Plutselig redusert bevegelsesevne / svikt i gangfunksjon kan være en følge av ulike faktorer som smerter eller skader på muskel/skjelettsystemet, frykt for å falle eller nevrologiske tilstander, men kan også være uttrykk for sykdom i helt andre organsystemer. Særlig eldre med aldersrelatert muskelsvinn vil være disponert for sviktende gangfunksjon når de blir syke uavhengig av utgangspunktet for den akutte sykdommen.

Fall- og falltendens
Nyoppstått redusert evne til å holde seg oppreist eller uventet tap av balanse som resulterer i at man blir liggende på gulvet eller bakken. Omlag 1/3 av alle over 65 år har minst én fallepisode pr år, og av dem som faller er halvparten utsatt for gjentatte fall. Når eldre faller flere ganger i løpet av et begrenset tidsrom, bør det betraktes som en falltendens som trenger utredning. Fall skyldes vanligvis ikke en enkeltfaktor alene, men er oftest en kombinasjon av årsaker hos pasienten og i omgivelsene.

Akutt forvirring (delir)
Forstyrrelse i oppmerksomhet og kognisjon (f.eks. forstyrret hukommelse, orientering, språk). Bevissthet/våkenhet regnes som et aspekt ved oppmerksomhet og svekket bevissthetsnivå/våkenhetsnivå er et kjernesymptom ved delirium (i regelen ikke svekket ved demens). Delirium kan være av hyperaktiv type (psykomotorisk urolig) eller hypoaktiv type (tilbaketrukkenhet, nedsatt reaksjonsevne, apati) eller en blanding av disse to (vanligst). Tilstanden utvikles i løpet av kort tid og har tendens til å fluktuere i alvorlighetsgrad gjennom døgnet. Forstyrrelsene blir ikke bedre forklart av demenssykdom som allerede er etablert eller som er under utvikling. Årsaken er ofte relatert til akutte medisinske lidelser, skader eller medikamenter, eller abstinens fra medikamenter/alkohol. Høy alder og underliggende demens er viktige risikofaktorer. Tilstanden er vanlig og alvorlig med høy dødelighet.

Dehydrering og ernæringssvikt
Eldre personer er disponert for dehydrering; de reagerer ikke på væskeunderskudd med tørste i like sterk grad som yngre, særlig ikke ved sykdom. Plutselig reduksjon i matinntak kan også være et tegn på akutt sykdom og pasienter som i utgangspunktet er dårlig ernært, risikerer en kraftig forverring i forløpet av akutt sykdom. Den eldre kan, som alle andre, bli dehydrert av diare, oppkast, feber, men også fordi han/hun ikke er i stand til å ta til seg mat eller drikke som følge av f.eks. redusert mobilitet eller fall. Demens er også en viktig risikofaktor.

Inkontinens
Tap av kontroll med vannlatingen (vanligst) eller avføringen. Når oppstått akutt, eller når en kronisk tendens til urinlekkasje (eller avføringslekkasje) brått blir mye verre, må det betraktes som et tegn på akutt sykdom som ikke nødvendigvis trenger å være lokalisert i urinveiene (eller mage-tarm-kanalen). Hvis nyoppstått urininkontinens opptrer som eneste symptom er urinveisinfeksjon (se urinveier), nylig oppstart med vanndrivende medikamenter eller hyperglykemi (se diabetes) sannsynlige forklaringer.