Press "Enter" to skip to content

Feber / infeksjon / sepsis

NIMN Kap. 16 Feber/infeksjon/sepsis
NIMN Kap. 32 Sykt barn

  • Reagerer ikke på tilrop og risting
  • Pustevansker
  • Svært slapp og blek, får nesten ikke kontakt
  • Mistanke om feber, kraftig/uttalt redusert allmenntilstand og:
    • Blir raskt verre (fra time til time)
    • Har prikkete utslett som er jevnt med huden og lar seg ikke trykke bort med glass
    • Har sterk hodepine / nakkesmerter / nakkestivhet
    • Lyssky
    • Hyperventilerer
    • Klarer ikke å svelge
    • Har akutt oppstått forvirring
  • Virker kald og svært medtatt
  • Sterke smerter dypt under huden
  • Smertefull hevelse som sprer seg svært raskt
  • Barn som blir raskt sløvere
  • Medtatt barn og gjentatte henvendelser

Samtalen konferansekobles til AMK. Kriterienummer hentes i NIMN. 

SIRS-kriterier

Økt fare for utvikling av sepsis dersom pasienten oppfyller 2 eller flere SIRS-kriterier:

  • feber >38 grader eller hypotermi <36 grader
  • puls >90/minutt
  • respirasjonsfrekvens >20/minutt
  • (leukocytose >12 eller <4)

Viktige spørsmål

  • Hva gjør pasienten akkurat nå?
  • Symptomutvikling- varighet- rask utvikling?

Avklar

Allmenntilstand

  • Redusert allmenntilstand?
  • Sløv/forvirret/vanskelig å vekke/gir dårlig kontakt?

Respirasjon

  • Pustevansker? (greier pasienten å snakke i hele setninger?)
  • Rask pust? (dersom pårørende er tilstede kan de veiledes i å telle pasientens respirasjon i ett minutt, obs ved respirasjon >20)
  • Hoste?
  • Farget oppspytt?

Temperatur

  • Varm og rød eller blek, kald og klam?
  • Feber?
    • Hvor høy og hvor lenge?
    • Effekt av eventuelt febernedsettende medikament?
  • Frostanfall?
  • Kroppstemperatur <36 grader?

Smerter

  • Kroppsverk?
  • Hodepine?
  • Magesmerter?
  • Vondt i halsen?
  • Stingsmerter i brystet?
  • Smerter ved vannlating?- Gå til oppslag om urinveier

Andre symptomer

  • Høy puls? (>90/minutt)
  • Kramper?
  • Nakkestivhet?
  • Kvalme/brekninger?
  • Lysskyhet?
  • Smertefull hevelse i hud som sprer seg raskt?
  • Petekkier? (Utslett som er jevnt med huden og ikke lar seg trykke bort med glass)
  • Sår på kroppen som kan være infisert?
  • Symptomer relatert til proteser, kateter eller lignende?

Kjente sykdommer / faste medisiner / annet

  • Infeksjoner/sykdom siste dager?
  • Kronisk sykdom (obs diabetes eller sykdommer som gir nedsatt immunforsvar)?
  • Faste medisiner? (Vær spesielt oppmerksom dersom pasient bruker immunsuppressiva som steroider og cellegifter)
  • Er det barn tilstede og behov for spesielle omsorgstiltak?

For spedbarn

  • Bulende/spent fontanelle?

For barn

  • Vær spesielt oppmerksom ved febersykt barn med endret adferd/oppmerksomhet.
  • Faresignal: feber >38 hos barn under 3 mnd, feber >39 hos barn 3-6 mnd.
  • Nedsatt allmenntilstand kan også være eneste tegn på alvorlig sykdom hos barn. 

Når skal pasienten til lege? –

Så snart som mulig ved:

  • Mistanke om infeksjon og:
    • Forvirret og irritabel
    • Har / har hatt frostanfall
  • Mistanke om infeksjon, medtatt og:
    • Utslett
    • Svært vondt i halsen
    • Sterk øreverk eller press over pannen
  • Svekket immunforsvar og feber
  • Barn som virker slapt og/eller medtatt
    • Oppkast og/eller diare
    • Hoster hele tiden
  • Syk/medtatt, feber og diabetes
  • Feber og stingsmerter i brystet ved respirasjon
  • Feber og vedvarende magesmerter/ryggsmerter
  • Feber og sårinfeksjon
  • Feber og nedsatt almenntilstand
  • Barn med feber, og
    • Yngre enn 3 mnd.
    • Utslett, virker slapp
    • Virker påfallende irritabelt
    • Hoster hele tiden, virker slapp
    • Vedvarende vondt i magen, virker slapp
    • Har diabetes eller svekket immunforsvar
  • Har hatt krampeanfall, ikke hatt feberkramper før
  • Foreldre er sterkt bekymret for barnets tilstand

Bør tilsees hos fastlege eller på legevakt, men haster vanligvis ikke:

  • Feber og svie ved vannlating
  • Feber i mer enn tre-fire dager, men virker ikke medtatt
  • Smerter i pannen og tett i nesen, evt feber, med manglende effekt av tiltak eller vart >7 dager, eller forverring av allmenntilstand.
  • Ved feberkramper der barnet har hatt det tidligere, er våkent, har god allmenntilstand og foreldrene er trygge, behøves ikke tilsyn av lege med mindre årsaken til feberen kan trenge behandling. Dersom barnet ikke har blitt utredet, anbefal kontakt med fastlege for å diskutere henvisning til nevrolog.

Symptomer som kan vente og få råd:

Feber i mindre enn tre-fire dager, virker ikke medtatt

Ved taksting, bruk kode A03 (Feber)

Feber foreligger når rektaltemperaturen er over 38,0 °C.

Råd

  • Gi barnet rikelig å drikke.
  • Svalt rom og lett påkledning kan redusere temperaturen.
  • Kjølige, fuktige omslag.
  • Hvile etter behov. Barnet regulerer selv sin aktivitet, ikke tving det til å holde sengen
  • Feber bør behandles hos barn med påvirket allmenntilstand (uavhengig av grad av feber) og ved feber over 40 ºC hos ellers friske barn. Paracetamol bør være et generelt førstevalg på grunn av mindre bivirkninger enn NSAIDs. Oral administrasjon anbefales så langt det er mulig og der barnet er stort nok, stikkpiller gir senere effekt enn per oral behandling. Ved manglende effekt av adekvate doser paracetamol, kan man forsøke ibuprofen.
    • Paracetamol: Skal ikke brukes hvis man har lever- eller nyresykdom, eller ved langvarig alkoholmisbruk. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
    • Ibuprofen: Skal ikke anbefales til personer med astma, tidligere magesår, Crohns sykdom, ulcerøs colitt, blødningsforstyrrelse, ved bruk av blodfortynnende medisin eller har kjent allergi for salicylater/NSAIDs. Ibuprofen under graviditet bør bare skje i samråd med lege. Kan brukes under amming. Brukes etter anbefalt dosering på pakken.
  • Vurder effekten av febernedsettende midler. Mål temperaturen før medisiner tas og en time etter at de er gitt.
  • Barn med feber bør holdes hjemme fra barnehage til det er feberfritt, først og fremst av hensyn til seg selv.

Oppfølging:

  • Observer barnet med hensyn til forverring eller nye plager:
    • Observer ifht redusert allmenntilstand, nakkestivhet, sløvhet, irritabilitet, blekhet, oppkast, tung pust, smerter, redusert væskeinntak, tørre bleier, petekkier, vanskelig å vekke når sover?
  • Ta ny kontakt med lege ved forverret allmenntilstand og/eller nye symptomer eller plager som nevnt over, eller feber som varer mer enn tre til fire dager.

Varierende småprikket utslett på hele eller deler av kroppen, ledsaget av varierende snue, hoste, feber, god allmenntilstand

Ved taksting, bruk kode S07 (Utbredt utslett hud)

Generelt: En rekke forskjellige virus kan gi uskyldige og selvhelbredende utslettsykdommer. Sees oftest hos barn.

Symptomer: Varierende småprikket utslett på hele eller deler av kroppen. Varierende snue, hoste og feber, god allmenntilstand. 

Sjette barnesykdom (også kalt tredagers feber eller fjerde barnesykdom):
Mild og ufarlig virussykdom som rammer nesten alle barn, hyppigst i alderen 0,5- 3 år.
Symptomer: Starter gjerne med høy feber, 39-40 grader, som varer 1-3-5 dager, relativt upåvirket allmenntilstand. Etterfulgt av et svakt rødfarget, småprikket utslett på overkroppen, noen ganger også på armer hals og ansikt. Utslettet forsvinner gradvis i løpet av timer til noen dager. Noen barn kan ha ett veldig mildt forløp med kortvarig feber og utslett som knapt syns. Inkubasjonstid ca 5-10 dager.

Femte barnesykdom (Erythema infectiosum):
Vanligvis uskyldig barnesykdom, men kan ved smitte i svangerskapet forårsake alvorlige komplikasjoner. Forekommer oftest hos barn 3-8 år gamle.
Symptomer: Forkjølelsessymptomer som varer 2-3 dager, etterfulgt av utslettsfase med utslett i kinnene, blekhet rundt munnen og lett feber, senere tilkommer lyserøde og sammenflytende makler på ekstremiteter og overkropp. Leddsmerter og kløe er vanlig hos voksne. Infeksjon under graviditet kan gi alvorlige komplikasjoner hos fosteret, gravide skal derfor til lege ved mistanke om infeksjon. Inkubasjonstid 4- 21 dager. 

Råd ved feber: 

  • Gi barnet rikelig å drikke for å forebygge dehydrering.
  • Svalt rom og lett påkledning kan redusere temperaturen.
  • Kjølige, fuktige omslag.
  • Hvile etter behov. Barnet regulerer selv sin aktivitet, ikke tving det til å holde sengen
  • Feber bør behandles hos barn med påvirket allmenntilstand (uavhengig av grad av feber) og ved feber over 40 ºC hos ellers friske barn. Paracetamol bør være et generelt førstevalg på grunn av mindre bivirkninger enn NSAIDs. Oral administrasjon anbefales så langt det er mulig og der barnet er stort nok, stikkpiller gir senere effekt enn per oral behandling. Ved manglende effekt av adekvate doser paracetamol, kan man forsøke ibuprofen.
    • Paracetamol: Skal ikke brukes hvis man har lever- eller nyresykdom. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
    • Ibuprofen: Skal ikke anbefales til personer med astma, tidligere magesår, Crohns sykdom, ulcerøs colitt, blødningsforstyrrelse, ved bruk av blodfortynnende medisin eller har kjent allergi for salicylater/NSAIDs. Ibuprofen er kontraindisert ved vannkopper pga økt risiko for hudkomplikasjoner. Kan brukes under amming. Brukes etter anbefalt dosering på pakken.
  • Vurder effekten av febernedsettende midler. Mål temperaturen før medisiner tas og en time etter at de er gitt.
  • Barn med feber bør holdes hjemme fra barnehage til det er feberfritt, først og fremst av hensyn til seg selv.

Råd ved forkjølelse:

  • Høyt hodeleie kan dempe ødem og sekresjon i slimhinnene og dermed hjelpe mot tett nese. Forsøk å heve hodeenden av barnets seng med ca 10-20 cm.
  • Saltvannsdråper eller slimavsvellende nesedråper/spray (otrivin/zymelin). OBS otrivin/zymelin skal ikke brukes av barn under 2 år, egen spray for barn fra 2-10 år.
    • Otrivin, Zymelin: Skal ikke anbefales til pasienter med hypertensjon, kardiovaskulær sykdom og hypertyreose. Ved graviditet: brukes i samråd med lege. Kan brukes av ammende. Bør ikke brukes mer enn 10 dager i strekk. 
  • Spedbarn: dersom barnet har problemer med å suge melk pga nesetetthet forsøk å dryppe morsmelk eller saltvannsdråper i neseborene på barnet før hvert måltid. Tørk eller klem bort synlig slim med en klut eller bruk nesesug for å suge slim ut av nesen (kjøpes på apoteket).

Oppfølging: 

  • Observer barnet med hensyn til forverring eller nye plager:
    • Observer ifht redusert allmenntilstand, nakkestivhet, sløvhet, irritabilitet, blekhet, oppkast, tung pust, smerter, redusert væskeinntak, tørre bleier, petekkier, vanskelig å vekke når sover?
  • Rekontakt med lege ved forverret allmenntilstand og/eller nye symptomer eller plager som nevnt over, og/eller feber som varer i mer enn tre-fire dager.

Feber, snue, sår hals, øreverk eller hoste, men virker ikke medtatt (Forkjølelse / virusinfeksjon i slimhinner i øvre luftveier)

Ved taksting, bruk kode R74 (Akutt øvre luftveisinfeksjon)

Generelt: Nesten hele befolkningen rammes en eller flere ganger i året, barn har gjerne 7-9 forkjølelser årlig.
Symptomer: Tett/rennende nese og sår hals. Oftest irriterende tørrhoste, men også surklete hoste. Varierende feber og ubehag i kroppen. Ukompliserte tilfeller: ikke pustevansker. Tett nese kan være svært plagsomt for de minste barna og kan forstyrre nattesøvnen.

Råd

  • Selvhelbredende, tilstanden går over av seg selv.
  • Rikelig med drikke.
  • Hvile etter behov. Barnet regulerer selv sin aktivitet, ikke tving det til å holde sengen.
  • Holde seg varm.
  • Mot tett nese:
    • Høyt hodeleie under søvn kan dempe ødem og sekresjon i slimhinnene og dermed hjelpe mot tett nese.
    • Saltvannsskylling: Kok opp en liter vann med en spiseskje salt. Avkjøl. Ta en spiseskje av saltvannet og sug det opp i det ene neseboret, mens det andre lukkes med fingeren. Gjentas i det andre neseboret. Snyt ut det som har løsnet. Gjøres flere ganger daglig. Neseskyllehorn finnes også for salg på apotek.
    • Saltvannsdråper eller slimavsvellende nesedråper/spray (otrivin/zymelin). OBS otrivin/zymelin skal ikke brukes av barn under 2 år, egen spray for barn fra 2-10 år. Kan også redusere faren for sinusitt, særlig hos pasienter med kronisk eller residiverende sinusitt.
      • Otrivin, Zymelin: Skal ikke anbefales til pasienter med hypertensjon, kardiovaskulær sykdom og hypertyreose. Ved graviditet: brukes i samråd med lege. Kan brukes av ammende. Bør ikke brukes mer enn 10 dager i strekk.
    • Spedbarn: dersom barnet har problemer med å suge melk pga nesetetthet forsøk å dryppe morsmelk eller saltvannsdråper i neseborene på barnet før hvert måltid. Tørk eller klem bort synlig slim med en klut eller bruk nesesug for å suge slim ut av nesen (kjøpes på apoteket).
  • Ved behov for å lindre ubehag i kroppen kan man prøve paracetamol eller ibuprofen.
    • Paracetamol: Skal ikke brukes hvis man har lever- eller nyresykdom, eller ved langvarig alkoholmisbruk. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
    • Ibuprofen: Skal ikke anbefales til personer med astma, tidligere magesår, Crohns sykdom, ulcerøs colitt, blødningsforstyrrelse, ved bruk av blodfortynnende medisin eller har kjent allergi for salicylater/NSAIDs. Ibuprofen under graviditet bør bare skje i samråd med lege. Kan brukes under amming. Brukes etter anbefalt dosering på pakken.
  • Varm drikke
  • Svalt/kjølig rom (varme øker irritasjonen)
  • Gode sugedrops
  • Pasienten bør holde seg hjemme fra barnehage/skole/jobb ved feber og/eller nedsatt allmenntilstand
  • Unngå større fysiske aktiviteter

Oppfølging:

  • Observer barn med hensyn til forverring eller nye plager:
    • Observer ifht redusert allmenntilstand, nakkestivhet, sløvhet, irritabilitet, blekhet, oppkast, tung pust, smerter, redusert væskeinntak, tørre bleier, petekkier, vanskelig å vekke når sover?
  • Rekontakt med lege ved nedsatt/forverret allmenntilstand og/eller nye symptomer som nevnt over, og/eller feber som varer i mer enn 3-4 dager.

Smerter i pannen og tett i nesen, evt. feber (Bihulebetennelse), god allmenntilstand, ikke prøvd tiltak, eller vart <7 dager

Ved taksting, bruk kode R75 (Bihulebetennelse)

Symptomer: Slapphet, smerter i hode, ansikt eller tenner, vanligvis som forverring etter øvre luftveisinfeksjon, farget (purulent) sekresjon fra nese, varierende feber, økning i smerter ved foroverbøyning, tett nese i varierende grad.

Råd:

  • Smertestillende (paracetamol og NSAID).           
    • Paracetamol: Skal ikke brukes hvis man har lever- eller nyresykdom, eller ved langvarig alkoholmisbruk. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
    • Ibuprofen: Skal ikke anbefales til personer med astma, tidligere magesår, Crohns sykdom, ulcerøs colitt, blødningsforstyrrelse, ved bruk av blodfortynnende medisin eller har kjent allergi for salicylater/NSAIDs. Ibuprofen under graviditet bør bare skje i samråd med lege. Kan brukes under amming. Brukes etter anbefalt dosering på pakken.
  • Skyll med saltvann: Kok opp en liter vann med en spiseskje salt eller bruk rent havvann. Avkjøl. Ta en spiseskje av saltvannet og sug det opp i det ene neseboret, mens det andre lukkes med fingeren. Gjentas i det andre neseboret. Snyt ut det som har løsnet. Gjøres flere ganger daglig. Neseskyllehorn, som forenkler skylling, finnes for salg på apotek.
  • Slimhinneavsvellende nesedråper som otrivin eller zymelin.
    • Otrivin, Zymelin: Skal ikke anbefales til pasienter med hypertensjon, kardiovaskulær sykdom og hypertyreose. Ved graviditet: brukes i samråd med lege. Kan brukes av ammende. Bør ikke brukes mer enn 10 dager i strekk.
  • Høyt hodeleie ved søvn.
  • Hvis allmenntilstanden er god, bør man se an tilstanden i noen dager.

Oppfølging:

  • Rekontakt med lege ved forverring av allmenntilstand, eller dersom plagene ikke bedres i løpet av en uke.

Feber, hodepine, kroppsverk – sannsynlig influensa

Ved taksting, bruk kode R80 (Influensa)

Influensasymptomer: Høy feber (kan være fraværende hos eldre mennesker), frysninger, sår hals, tørrhoste- etter noen dager ofte med ekspektorat og retrosternalt ubehag, såre muskler/kroppsverk, slapphet, hodepine. Magesmerter og eventuelt oppkast, særlig hos barn.

Råd

  • Feberen varer vanligvis i 3-4 døgn, hoste og tretthet varer gjerne i 7-10 døgn.
  • Ved høy temperatur og verking i kroppen: paracetamol og/eller Ibux
    • Paracetamol: Skal ikke brukes hvis man har lever- eller nyresykdom, eller ved langvarig alkoholmisbruk. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
    • Ibuprofen: Skal ikke anbefales til personer med astma, tidligere magesår, Crohns sykdom, ulcerøs colitt, blødningsforstyrrelse, ved bruk av blodfortynnende medisin eller har kjent allergi for salicylater/NSAIDs. Ibuprofen under graviditet bør bare skje i samråd med lege. Kan brukes under amming. Brukes etter anbefalt dosering på pakken.
  • Ved plagsom hoste kan reseptfrie hostedempende midler forsøkes, gjerne ved plagsom hoste på natten. Bruk hostedempende midler med forsiktighet ved slimete/produktiv hoste, da hosterefleksen er en viktig funksjon for å få opp slim som ellers kan samle seg i luftveiene. Ved tørrhoste: Noskapin mikstur, ved hoste og seigt sekret ved irritasjon i øvre luftveier: Solvipect eller Tussin mikstur.
    • Noskapin mikstur (Hostedempende middel): Skal ikke brukes av barn under to år. Skal ikke brukes under graviditet eller amming, av personer som ikke tåler alkohol, eller som lider av alkoholisme. Skal kun brukes i samråd med lege for barn under 14 år, dersom pasienten bruker Warfarin, ved leversykdom eller epilepsi. Dosering på pakningsvedlegget.
    • Solvipect mikstur (Ekspektorerende middel): Skal ikke brukes av barn under 6 år eller ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, av personer som ikke tåler etanol, eller som lider av alkoholisme. Skal ikke anbefales under graviditet, ved amming, leversykdom eller epilepsi. Brukes i samråd med lege for barn fra 6 til 12 år.
    • Tussin mikstur (Ekspektorerende middel): Skal ikke brukes av barn under 6 år eller ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse. Skal ikke anbefales under graviditet eller ved amming.
  • Rikelig å drikke
  • Ro og hvile
  • Svalt/ kjølig rom
  • For å begrense smitte: Hyppig og grundig håndvask, host og nys i papirhåndklær eller i albuekroken. Helsepersonell bør være sykmeldt i minimum 5 døgn fra symptomdebut for å beskytte pasientene.

Oppfølging:

  • Rekontakt med lege ved forverring av allmenntilstanden, dersom nye symptomer tilkommer, og ved manglene bedring etter en ukes sykdom.
  • Vær spesielt oppmerksom på alvorlig utvikling av sykdommen hos eldre og ved nedsatt allmenntilstand eller diabetes. Vanligvis tåles sykdommen bra av friske mennesker, både barn og voksne.

Noen aktuelle tilstander

Sepsis
Sepsis er en tilstand hvor en infeksjon har utløst en selvopprettholdende og ukontrollerbar organdysfunksjon.
Symptomer inkluderer redusert allmenntilstand, sløv/forvirret, feber med episodevis frostanfall, hypotermi, rask puls og pust, hypotensjon. Rask sykdomsutvikling er vanlig. Hos eldre er ofte hypotermi og konfusjon debutsymptomer, feber kan mangle.

Kyssesyke (Mononukleose)
Skyldes Epstein-Barr-Viruset (EBV) og er stort sett en ukomplisert og selvbegrensende infeksjon som gir livslang immunitet. Barn med EBV-smitte har oftest et asymptomatisk forløp, mens tenåringer og unge voksen kan få symptomer på mononukleose. Omtrent 90 % gjennomgår EBV-infeksjon innen 20-årsalderen. Økende symptomintensitet og -varighet jo eldre pasienten er. Det opptrer vanligvis som sporadiske tilfeller, men små utbrudd kan forekomme i nærmiljøer. Inkubasjonstid 4–6 uker. Virus finnes i saliva i opptil ett år etter sykdom og kan gi dråpeoverført smitte. Forløpet varierer, men de akutte symptomene er vanligvis over innen 2–4 uker.

Symptomer: Starter med slapphet, tretthet, hodepine og feber. Øyelokkhevelse forekommer også ofte. I løpet av en uke kan man få sår hals og svelgvansker. Tonsillene er ofte kraftig opphovnet og med gulhvitt eller gråhvitt belegg. Forstørret milt er forekommer i ca halvparten av tilfellene. Forstørrete lymfekjertler, ses spesielt på halsen. Leveraffeksjon med forhøyde leverfunksjonsprøver er svært vanlig hos unge, men ikterus er forholdsvis sjeldent. Noen kan oppleve en lengre periode (2-6 måneder) med slapphet og lavere energinivå.

Meningitt
Rask symptomutvikling med feber, hodepine, nakkestivhet (greier ikke å bøye haken ned mot brystet) og endret bevissthet (forvirring eller omtåkethet). Andre symptomer inkluderer redusert allmenntilstand, lysskyhet, kvalme og brekninger, kramper, petekkier (et sent og alvorlig tegn). Obs atypiske presentasjonsformer hos barn og eldre hvor symptomene kan variere fra milde plager til alvorlig dysfunksjon i flere organer. Småbarn under 1,5 år blir ikke nakkestive men kan få spent og bukende fontanelle.

Nekrotiserende bløtvevsinfeksjon
Akutt innsettende og sterke lokale smerter i huden uten tydelige objektive funn, etter hvert utvikles diffust avgrensede, svært ømme hudforandringer. Høy feber, frostrier, rask forverring av allmenntilstand. Kan utvikle sepsis/sjokk. Akutt debut og rask progresjon.

Pneumoni
Betydelig variasjon i sykdomsbilde, fra mild til alvorlig sykdom. Ofte hoste og tidligere forkjølet, misfarget/purulent ekspektorat, «sting» i siden eller ryggen som ofte varierer med respirasjonen, feber, redusert allmenntilstand og kortpustethet. Hurtig pust er et alvorlig tegn hos voksne. Pneumoni kan utløse forvirring og falltendens hos eldre.

Feberkramper
Sees vanligvis hos barn mellom 1/2 – 5 år. Ca 30 % får nytt krampeanfall ved senere feberepisode. Feberkrampene kan opptre når som helst i forløpet av en febersykdom, ikke bare når feberen stiger raskt eller er spesielt høy. Barnet blir først stiv i hele kroppen og får så rykninger (tonisk-klonisk krampeanfall). Pusten blir støtvis og ansiktsfargen kan bli blålig. Anfallene varer oftest under 2 minutter, men kan noen ganger vare mye lenger. Feberkramper som varer lenger enn 15 minutter og nytt krampeanfall innen 24 timer oppfattes som kompliserte anfall

Sist oppdatert 18.08.2020