Press "Enter" to skip to content

Angst / depresjonsfølelse

NIMN Kap.29: Psykisk lidelse / selvmordsforsøk

  • Alvorlige trusler om selvmord eller alvorlige selvmordsforsøk

Samtalen konferansekobles til AMK. Kriterienummer hentes fra NIMN.

Tips til operatør

  • Lytt aktivt til pasienten og bruk god tid (obs stemmeleie, styrke)
  • Støtt pasienten på symptomene, men ikke forsterk dem
  • Prøv å formidle ro
  • Gi håp
  • Gi utrykk for støtte og medfølelse

Førstehjelp ved hyperventilering

Tips til operatør

  • Opptre trygt og rolig
  • Vurder hele tiden behov for å sende ut ambulanse/legeressurser.

Råd

  • Informer pasienten om at:
    • dette går bra, jeg skal hjelpe deg,
    • hyperventilering er normalt ved ett angstanfall
    • Hyperventileringsanfall kan gi svimmelhet, prikking og stikking i finger og tær, nummenhet og tunnelsyn.
  • Prøv å roe pasientens pust (firkantpusting):
    • Pust inn, tell til fire
    • Pust ut, tell til fire
    • Gjentas
  • Evt pust i en pose (holde posen forsiktig foran munnen)
  • Bruk strategier pasienten av tidligere erfaring vet hjelper.

Viktige spørsmål

  • Når begynte det og hvordan har det utviklet seg?
  • Hva gjør pasienten akkurat nå?
  • Kjent psykisk lidelse?
  • Har pasienten noen hos seg?
  • Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

Avklar             

Hvis angst

  • Hvor intens er angsten? (Mild/Moderat/Betydelig)
  • Tidligere episoder med angstanfall? Oppleves dette likt som tidligere?
  • Samtidig depresjon?

Hvis depresjon

  • Hvor sterkt deprimert føler du deg? (Litt/Moderat/Betydelig)
  • Tidligere episoder med depresjonsfølelse?

Funksjonssvikt

  • Fungerer sosialt og/eller i arbeid? I hvilken grad?
  • Vansker med personlige gjøremål? I hvilken grad?

Søvn                                

  • Avvikende søvn?

Annet                              

  • Uro, panikk, hyperventilering?
  • Hjertebank?
  • Slapphet, tretthet?
  • Selvmordstanker og/eller selvmordsplaner? Hvis ja gå til oppslag «Selvmordsplaner/selvmordsforsøk»
  • Tidligere selvmordsforsøk?
  • Manglende sosialt nettverk?

Kjente sykdommer / Faste medisiner

  • Kjent sykdom?
  • Bruker beroligende eller antidepressiva?
  • Kjent misbruk av alkohol, medikamenter eller narkotiske stoffer?

Når skal pasienten til lege?

Så snart som mulig ved:

  • Stor angst / panikkangst og råd/støtte ikke hjelper
  • Selvmordsplaner
  • Moderat til sterke symptomer på angst/depresjon i kombinasjon med nylig fødsel eller barseltid.
  • Førstegangs panikkanfall

Bør tilsees hos fastlege eller på legevakt, men haster vanligvis ikke:

  • Ber om å snakke med lege eller andre som kan hjelpe.
  • Depressive symptomer og funksjonssvikt.
  • Har selvmordstanker men har ingen konkrete planer og har god støtte rundt seg.

Kan vente og få råd:

Råd ved symptomer på mild angst eller kjent panikkangst som roes ved samtale

Ved taksting, bruk kode P74 (Angstlidelse)

Vanlige symptomer på angst er redsel, uro, engstelse og overdreven bekymring, noe som kan føre til at pulsen øker (hjertebank), svetting, skjelving, ørhet/svimmelhet, kalde hender og føtter, føler klem i brystet og pustebesvær.

Råd:

  • Hvis det er en spesiell årsak til angsten, og du føler deg trygg nok, stå i situasjonen til angsten slippetaket, det er ofte det som hjelper.
  • Det kan være lurt å avlede tankene. Hvis man har mestringsstrategier som tidligere har virket, bruk dem.
  • Dersom du har behov for å prate med noen utenom legevakten kan hjelpetelefonen Mental Helse være ett godt alternativ. Telefonnummer 116 123, gratis og døgnåpen.

Oppfølging:

  • Rekontakt ved forverring
  • Dersom vedvarende eller sterkere plager bør pasienten ta kontakt med fastlege for oppfølging.

Råd ved symptomer på mild depresjon uten funksjonssvikt

Ved taksting, bruk kode P76 (Depressiv lidelse)

Hovedsymptomer på depresjon er nedstemthet, interesse- og gledesløshet og energitap eller økt trettbarhet. Andre symptomer kan være skyldfølelse eller dårlig samvittighet, irritabilitet, mindreverdighetstanker eller nedsatt selvtillit, selvmordstanker, konsentrasjonsvansker, psykomotoriske forstyrrelser (rastløshet, uro, oppspilthet eller hemning), søvnforstyrrelser, nedsatt appetitt eller vekttap.

Vanligvis kreves en varighet på minst to uker. En skiller mellom alvorlige, moderate og milde depresjoner. Depresjonsfølelse eller depressive forstyrrelser er en mild depresjon og forekommer to til tre ganger så hyppig som alvorlige depresjoner.

Råd:

  • Det viktigste nå er å holde ut. Før eller siden blir det bedre.
  • Sørg for tilstrekkelig matinntak og søvn.
  • Fysisk aktivitet kan hjelpe.
  • Ikke isoler deg, ta kontakt hvis du har noen som kan støtte deg.
  • Det kan være lurt å avlede tankene. Hvis man har mestringsstrategier som tidligere har virket, bruk dem.
  • Dersom du har behov for å prate med noen utenom legevakten kan hjelpetelefonen Mental Helse være ett godt alternativ. Telefonnummer 116 123, gratis og døgnåpen.

Oppfølging:

  • Rekontakt ved forverring.
  • Oppfordre til kontakt med fastlege / fast behandler
  • Kroniske plager bør i hovedsak følges opp av fastlege/fast behandler.

Noen aktuelle tilstander

Panikkangst:
Anfall med intens angstfølelse og sterke kroppslige symptomer, ofte som uforutsigbare anfall. Hjertebank, brystsmerter, globusfølelse. Hyperventileringsanfall som kan gi svimmelhet, prikking og stikking i finger og tær, nummenhet.

Fobisk angst:
Angst for bestemte situasjoner og opplevelser, for eksempel for å ta buss, flyreiser, tannlegebesøk, små rom, edderkopper osv.

Generalisert angst:
Vedvarende ubehagelig følelse av anspenthet, uro, rastløshet, nervøsitet eller utilpasshet. Hodepine, anspenthet, munntørrhet, «klump i halsen» og konsentrasjonsvansker er vanlig. Ofte overdreven bekymring for helse, økonomi, familie og lignende.

Depresjon:

  • Psykiske symptomer: Depressivt stemningsleie, interesse- og gledeløshet, energitap eller økt trettbarhet. Redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvfølelse og selvtillit, skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse. Redusert eller endret appetitt. Triste og pessimistiske tanker om fremtiden. Planer om selvskade eller selvmord. Søvnforstyrrelser.
  • Somatiske symptomer: slapphet, tretthet, endret appetitt, endret vekt, obstipasjon eller svekket libido.
  • Funksjonssvikt: Ved moderate symptomer fungerer pasienten ikke sosialt eller i arbeid. Ved alvorlige symptomer har pasienten også vansker med personlige gjøremål.   

Fødsels depresjon:
Samme symptomer som depressive episoder, men i tillegg noen særtrekk:

  • Likegyldighet for å amme og stelle barnet
  • Ufølsomhet for barnets signaler og behov
  • Tanker og fantasier om å miste kontrollen og komme til å skade seg selv og/eller barnet
  • Sterk skyldfølelse og skam over ikke å ha de forventede morsfølelsene overfor sitt barn

Bipolar lidelse med depresjon:
Pasienten med manisk/depressiv lidelse kan få alvorlig, dyp depresjon i den depressive fasen. Kan være stor fare for selvmord.

Sist oppdatert 20.08.2020