Press "Enter" to skip to content

Akutt krisereaksjon

Akutt – Samtalen konferansekobles til AMK. 

  • Livløst spedbarn eller barn A.21.06
  • Krisereaksjon med mistanke om alvorlig psykisk eller somatisk sykdom LVI-A.21.08
  • Plutselig selvmordsfare etter risikokartlegging A.06.11
  • Bekymringsmelding på vegne av andre, akutt fare for selvmord A.06.12

Råd til innringer ved seksuell vold

  • Den skadde bør raskt til
    undersøkelse og behandling
  • Offeret skal ikke skifte tøy,
    bade / dusje eller vaske hendene før undersøkelsen, av hensyn til sikring av
    ev. bevis
  • Ta med klær som offeret har
    tatt av seg (undertøy, istykkerrevne eller tilsølte klær)
  • Ta med rent tøy til bruk etter
    undersøkelsen

Viktige spørsmål

  • Hva har skjedd og når? (Livskrise /
    plutselig dødsfall / traumatisk krise / vold / overgrep)
  • Hvor mange er involvert?
  • Er den kriserammede i sikkerhet?
  • Hvilke fysiske eller psykiske plager har den kriserammede nå?
  • Har den kriserammede noen hos seg?
  • Er det barn til stede og behov for spesielle omsorgstiltak?

Avklar

Psykiske symptomer

  • Vanlige symptomer kan være sjokk, uvirkelighetsfølelse, nummenhet (føler seg fjern eller distansert), angst for å miste kontrollen, angst for å dø, skvettenhet, konsentrasjonsvansker, irritabilitet og søvnvansker

Somatiske symptomer

  • Vanlige symptomer kan være hjertebank, brystsmerter, hyperventilering, pustevansker, skjelving, kvalme, svimmelhet, tendens til å besvime.

Funksjonssvikt 

  • Avhengig av når hendelsen inntraff: i hvor stor grad er den kriserammede tilbake i normale gjøremål i hverdagen? (Skole, jobb)
  • Vansker med personlige gjøremål? I hvilken grad?  
  • Avvikende søvn? Sover lite/mye? 

Sosialt nettverk

  • I hvilken grad har den kriserammede støtte i det sosiale nettverket?

Annen oppfølging

  • Vært i kontakt med kriseteam, fastlege eller andre hjelpetilbud?
  • Ønsker kontakt med psykososialt kriseteam? Varsling av kommunalt kriseteam er vanligvis en oppgave
    for LVS. Se eventuelt lokale retningslinjer for dette.

Kjente sykdommer / faste medisiner

  • Kjente sykdommer?
  • Faste medisiner?

Når skal pasienten til lege?

Så snart som mulig ved:

  • Seksuell vold H.14.06
  • Mistanke om mishandling H.14.07
  • Voldsoffer med plutselig psykisk krisereaksjon H.14.08
  • Akutte stressreaksjoner med sterke fysiske eller psykiske reaksjoner LVI-H.21.11
  • Pasienter med manglende nettverk / støttepersoner LVI-H.21.12

Ved mishandling:

Vurder sammen med vaktlege om det er mest hensiktsmessig med sykebesøk eller konsultasjon ved legevakten. Kontakt AMK for å vurdere ambulanse dersom den voldsutsatte har vansker med å komme seg til konsultasjon.

Bør tilsees hos fastlege eller på legevakt, men haster vanligvis ikke:

  • Kriserammede som ønsker samtale med lege, har et godt nettverk rundt seg og som ikke opplever sterke reaksjoner LVI-V.21.08

Kan vente og få råd:

Mindre reaksjoner, uten ønske om oppfølging eller i påvente av videre oppfølging LVI-R.21.01

Ved taksting, bruk kode P02 (Psykisk ubalanse situasjonsbetinget)

Generelt:
Det er store individuelle forskjeller i hvordan man reagerer på akutte kriser. Styrke på akuttreaksjon er ikke en indikasjon på hvordan pasienten klarer seg på sikt.

Råd:

  • Gi informasjon om at ulike psykiske og fysiske reaksjoner kan forekomme, og er vanlige, naturlige og forventende.
    • Vanlige psykiske symptomer kan være sjokk, uvirkelighetsfølelse, nummenhet (føler seg fjern eller distansert), angst for å miste kontrollen, angst for å dø, skvettenhet, konsentrasjonsvansker, irritabilitet og søvnvansker.
    • Vanlige fysiske symptomer kan være hjertebank, brystsmerter, hyperventilering, pustevansker, skjelving, kvalme, svimmelhet, tendens til å besvime.
  • Informer om hvilke ressurser som er tilgjengelige (se lokale retningslinjer)
  • Oppfordre til å gjenoppta normale roller og funksjoner raskt, selv om stressreaksjonene fortsatt er tilstede. Det kan være styrkende for selvbildet og positivt for videre utvikling.
  • Strategier som kan hjelpe:
    • Sosialt samvær, pass på at du har et nettverk rundt deg som er hos deg. Kontakt familie og venner.
    • Ivareta basalbehov som hvile, søvn, mat, drikke og moderat fysisk aktivitet. Obs det er helt vanlig å sove dårlig de første nettene.
    • Pleie hverdagen, hold fast ved dagligdagse rutiner
    • Sørg for at du får jevnlig oppfølging av fastlegen
  • Strategier man bør unngå:
    • Rusmiddelbruk
    • Sosial isolasjon
    • Drukne seg i arbeid / studier
    • Sinne eller utagerende atferd
    • Bruke energi på å unngå å snakke om det vanskelige

Oppfølging:

  • Dersom plagene forverrer seg, eller man føler man blir stående fast, er det viktig å ta kontakt med fastlege. Noen opplever senreaksjoner som krever oppfølging.

Sist oppdatert 20.09.2024