Akutt – samtalen konferansekobles til AMK.
- Mistenker hypertermi eller utsatt for sterk hete:
- Reagerer ikke på tilrop og risting A.30.01
- Pustevansker A.30.02
- Krampeanfall – se Kramper A.30.03
- Redusert bevissthet A.30.04
- Helt apatisk (uinteressert, likegyldig) A.30.05
- Utmattet, uvel etter uvant og/eller krevende fysisk aktivitet A.30.06
- Inntak av rusmidler A.30.07
Førstehjelp ved hypertermi
- Ta av klær.
- Flytt pasienten til kjølige omgivelser.
- Kjøl huden ned med vann eller bruk vifte / vind / trekk for å kjøle ned pasienten.
- Hvis tilgjengelig, pakk inn isposer i tøy og plasser dette over blodårer i armhuler, lyske og nakke.
- Våken pasient bør få rikelig med kald drikke, gjerne sportsdrikk hvis tilgjengelig.
- Mål kroppstemperaturen hvis termometer er tilgjengelig og det er praktisk mulig, helst rektalt.
- Tøy ut ved muskelkrampe.
- Pasienter med nedsatt bevissthet gis oksygen hvis tilgjengelig.
Vurder bruk av video
Det er operatøren som svarer anropet, som skal gjøre en vurdering om video skal benyttes. Hensikten er å øke operatørens situasjonsforståelse og optimalisere muligheten for å gi tilpasset hjelp.
Bruk av video støtter operatørens beslutning om rett respons, gir mulighet for god veiledning av innringer, og bedre grunnlag for å gi råd tilpasset den aktuelle hendelsen. Video kan også benyttes til vurdering av operative forhold.
Nytteverdien av å bruke video må vurderes individuelt. Bruk av video skal ikke forsinke responstid og helsehjelp.
Viktige spørsmål
- Hendelsesforløp, hva har skjedd?
- Hva gjør pasienten nå?
- Hvilke symptomer har pasienten?
- Hva gjorde pasienten i forkant av symptomene?
Avklar
Temperatur:
- Målt temperatur?
- Hvor høy?
- Hvor lenge har temperaturen vært høy?
- Hvordan ble den målt?
- Er det gjennomført noen førstehjelpstiltak for å få ned temperaturen?
Bevissthet:
- Apatisk?
- Slørete tale?
- Annen endring av bevissthet?
- Forvirret / irritabel?
- Endret atferd?
Hud:
- Varm hud?
- Svett hud?
Smerter:
- Muskelsmerter eller muskelkramper?
- Hodepine?
Annet:
- Synsforstyrrelser?
- Kvalme/oppkast?
Viktig tilleggsinformasjon:
- Åpenbar årsak til hypertermi? (Oppholdt seg i varme over tid, vært fysisk aktiv i varmt miljø eller fysiske anstrengelser)
- Faste medisiner?
- Oppstart av nye medisiner eller doseøkning den siste tiden? (Eksempler på medikamenter som kan bidra til manglende temperaturregulering: antikolinerge medikamenter, antihistaminer, betablokkere, diuretika, kalsiumblokkere, laksantia, nevroleptika, trisykliske antidepressiver, amfetamin og kokain)
- Beruset eller påvirket av andre stoffer?
- Kjente sykdommer?
- Vært i kontakt med andre om dette?
- Har noe endret seg? Ev. hva?
- Er det barn til stede og behov for spesielle omsorgstiltak?
Barn, eldre og pasienter med kroniske sykdommer har økt risiko for hypertermi
Når skal pasienten til lege?
Så snart som mulig ved:
- Utsatt for sterk hete og, førstehjelpstiltak har ikke hatt effekt, og:
- Påfallende svimmel H.30.01
- Utmattet H.30.02
- Uvel H.30.03
- Hodepine H.30.04
- Forhøyet puls H.30.05
- Hypertermi uten åpenbar årsak LVI-H.30.07
Kan vente og få råd:
Hypertermi med åpenbar årsak. Har kun varm, svett hud, litt økt puls og eventuelt lokaliserte muskelkramper LVI-R.30.01
Ved taksting, bruk kode A88 (Skadevirkning av fysisk faktor)
Generelt:
Å befinne seg i varmt ytre miljø over tid kan gjøre til at kroppen ikke klarer å holde kroppstemperaturen nede. Barn, eldre og personer med kroniske sykdommer er mer utsatt. Hypertermi kan også forekomme ved sterke fysiske anstrengelser (mosjonsløp, maratonløp, brannmenn i tjeneste o.l.).
Råd:
- Ta av klær.
- Flytt pasienten til kjølige omgivelser.
- Kjøl huden ned med vann eller bruk vifte / vind / trekk for å kjøle ned pasienten.
- Hvis tilgjengelig, pakk inn isposer i tøy og plasser dette over arterier i aksiller, lyske og nakke.
- Drikk rikelig med kald drikke (1-2 liter), gjerne sportsdrikk eller GEM hvis tilgjengelig.
- Mål kroppstemperaturen hvis termometer er tilgjengelig og det er praktisk mulig, helst rektalt.
- Tøy ut ved muskelkrampe.
Oppfølging:
- Rekontakt ved nye symptomer som svimmelhet, utmattelse, uvelhet, hodepine eller forhøyet puls, eller dersom du ikke blir bedre innen 30–60 minutter til tross for tiltakene.
Noen aktuelle tilstander
Hypertermi (overoppheting):
Symptomene varierer, avhengig av graden av overoppheting. Heteslag er en alvorlig tilstand og defineres av kjernetemperatur over 40 grader. Ut fra årsak kan heteslag deles inn i to kategorier:
- Klassisk heteslag (mest vanlig, rammer ofte eldre, utvikles ofte over flere dager)
- Anstrengelsesutløst heteslag (fysisk anstrengelse i omgivelser med høy temperatur og luftfuktighet, utvikles over relativt kort tid)
Symptomer på overoppheting er knyttet til grad av overoppheting:
- Hetekramper (ufarlig): Muskulære smerter og muskelkramper ofte i legg eller bukvegg. Økt kroppstemperatur og tegn på oppheting som varm, svett hud og takykardi. Normal bevissthet.
- Heteutmattelse (mild til moderat): Utmattelse, svimmelhet, hodepine, kvalme og eventuelt oppkast. Kroppstemperatur 38,3–40 °C. Ingen eller milde sentralnervøse symptomer. Eventuelt lokaliserte kramper.
- Heteslag (alvorlig): Påvirket bevissthet, ofte synkope. Sentralnervøse symptomer: synsforstyrrelser, forvirring, irritabilitet, bisarr atferd, ataksi eller generaliserte kramper. Kjernetemperatur >40 °C. Eventuelt takykardi, takypné, hypotensjon eller opphør av svette.
Sist oppdatert 14.07.2026