Hud / utslett

Det er operatøren som svarer anropet, som skal gjøre en vurdering om video skal benyttes. Hensikten er å øke operatørens situasjonsforståelse og optimalisere muligheten for å gi tilpasset hjelp.

Bruk av video støtter operatørens beslutning om rett respons, gir mulighet for god veiledning av innringer, og bedre grunnlag for å gi råd tilpasset den aktuelle hendelsen. Video kan også benyttes til vurdering av operative forhold.

Nytteverdien av å bruke video må vurderes individuelt. Bruk av video skal ikke forsinke responstid og helsehjelp.

Ved taksting, bruk kode S87 (Atopisk dermatitt/eksem)

Generelt:
Atopisk eksem: medfødt tørrhet i huden som medfører tendens til kløe og eksemdannelse. Ofte liten relasjon til allergi.
Allergisk eksem: særlig kontaktallergi f eks for krom, nikkel, plaststoffer.
Irritasjonseksem: eksemdannelse pga irritasjon av kjemikalier av forskjellige slag.
Seboroisk eksem: eksem i talgkjertelrike partier (nesefure, panne mv).

Symptomer:
Ulike typer eksem viser seg gjerne som tørr, rød og kløende partier tilsvarende hender, ledd, albuer, knehaser og hals.

Råd:

• Små, tørre, kløende hudpartier kan forsøkes behandlet med fet fuktighetskrem.

Oppfølging:

• Ved manglende bedring eller affeksjon av store hudområder, bør fastlege vurdere utslettet.

Ved taksting, bruk kode S98 (Urticaria)

Generelt:
Elveblest/urtikaria kan utløses av fysiske stimuli som kulde, varme og soleksponering. Ofte allergisk utslett (reaksjon på medikamenter, matvarer, insektstikk og kontaktallergi). Ofte ses urtikaria i kjølvannet av en virusinfeksjon uten at en kan påvise noen form for allergi, men oftest finner man ingen årsak. Elveblest kan være akutt eller kronisk. Når det har vart i over 6 uker, kaller man det kronisk urtikaria.

Symptomer:
Kløen kommer vanligvis før utslettet. Kløende utslett som består av vabler/blemmer som kommer og forsvinner før 24 timer har gått. Vablene er rosa eller hvitaktige og de hever seg over huden. De største vablene kan bli bleke sentralt og dermed få en rosa ring ytterst. De fleste vablene forsvinner i løpet av få timer, og nye kommer til.

Råd:

• Selvbegrensende reaksjon som vanligvis går over av seg selv etter 1-3 døgn.
• Eliminere faktorer som en mistenker å være årsak til reaksjonen.
• Antihistaminer som cetirizin/zyrtec kan forsøkes mot kløe (fås uten resept).
  • Cetirizin: Til pasienter over 6 år kan det kjøpes antihistamin (zyrtec / ceterizin) reseptfritt på apotek.  Barn under 6 år skal ha resept på antihistamin. Hvis pasienten har nedsatt nyrefunksjon eller er gravid/ammer skal råd om legemiddelbruk vurderes av lege. 

Oppfølging:

• Ved sterk kløe og der pasienten ikke blir bedre i løpet av få døgn, bør pasienten vurderes av lege.
• Rekontakt ved utvikling av en større reaksjon eller hevelse på lepper og rundt øyne (angioødem).
• Ved gjentatte episoder bør pasienten utredes hos fastlege.

Ved taksting, bruk kode A76 (Virussykdom med utslett IKA)

Symptomer:
Initial feber med lett nedsatt allmenntilstand. Deretter sår hals og munn. Små blemmer på slimhinnene i munnen. Blemmer oftest på randen av håndflater og hos ca 1/3 også av fotsåler. Varighet ca 1 uke. Diare kan forekomme.

Råd:

• Ufarlig tilstand, hudforandringene tilheles vanligvis i løpet av 1-2 uker.
• Sykdommen smitter først og fremst i startfasen, før utslettet har vist seg og i perioden hvor blemmene kommer frem. Det anses derfor ikke nødvendig å holde barn hjemme fra barnehage/skole i perioden med blemmer, så lenge de ikke har feber eller nedsatt allmenntilstand.
• Febernedsettende eller smertelindrende medisiner ved behov (paracetamol).
  • Paracetamol: Skal ikke brukes hvis man har lever- eller nyresykdom, eller ved langvarig alkoholmisbruk. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
• Lunka eller kjølige drikkevarer kan lindre ubehaget i munnhulen.

Oppfølging:

• Undersøkes av lege dersom foreldre er usikre på utslettet og allmenntilstanden er redusert.
• Rekontakt ved forverret allmenntilstand.

Ved taksting, bruk kode S07 (Utbredt utslett hud)

Generelt:
En rekke forskjellige virus kan gi uskyldige og selvhelbredende utslettsykdommer. Sees oftest hos barn.

Symptomer:
Varierende småprikket utslett på hele eller deler av kroppen. Varierende snue, hoste og feber, god allmenntilstand.

Sjette barnesykdom (også kalt tredagers feber eller fjerde barnesykdom):
Mild og ufarlig virussykdom som rammer nesten alle barn, hyppigst i alderen 0,5- 3 år.
Symptomer: Starter gjerne med høy feber, 39-40 grader, som varer 1-3-5 dager, relativt upåvirket allmenntilstand. Etterfulgt av et svakt rødfarget, småprikket utslett på overkroppen, noen ganger også på armer hals og ansikt. Utslettet forsvinner gradvis i løpet av timer til noen dager. Noen barn kan ha ett veldig mildt forløp med kortvarig feber og utslett som knapt syns. Inkubasjonstid ca 5-10 dager.

Femte barnesykdom (Erythema infectiosum):
Vanligvis uskyldig barnesykdom, men kan ved smitte i svangerskapet forårsake alvorlige komplikasjoner. Forekommer oftest hos barn 3-8 år gamle.
Symptomer: Forkjølelsessymptomer som varer 2-3 dager, etterfulgt av utslettsfase med utslett i kinnene, blekhet rundt munnen og lett feber, senere tilkommer lyserøde og sammenflytende makler på ekstremiteter og overkropp. Leddsmerter og kløe er vanlig hos voksne. Infeksjon under graviditet kan gi alvorlige komplikasjoner hos fosteret, gravide skal derfor til lege ved mistanke om infeksjon. Inkubasjonstid 4- 21 dager. 

Råd ved feber:

• Gi barnet rikelig å drikke.
• Svalt rom og lett påkledning kan redusere temperaturen.
• Kjølige, fuktige fuktige omslag.
• Hvile etter behov. Barnet regulerer selv sin aktivitet, ikke tving det til å holde sengen.
• Feber bør behandles hos barn med påvirket allmenntilstand (uavhengig av grad av feber) og ved feber over 40 ºC hos ellers friske barn. Paracetamol bør være et generelt førstevalg på grunn av mindre bivirkninger enn NSAIDs. Oral administrasjon anbefales så langt det er mulig og der barnet er stort nok, stikkpiller gir senere effekt enn per oral behandling. Ved manglende effekt av adekvate doser paracetamol, kan man forsøke ibuprofen.
  • Paracetamol: Skal ikke brukes hvis man har lever- eller nyresykdom, eller ved langvarig alkoholmisbruk. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
  • Ibuprofen: Skal ikke anbefales til personer med astma, tidligere magesår, Crohns sykdom, ulcerøs colitt, blødningsforstyrrelse, ved bruk av blodfortynnende medisin eller har kjent allergi for salicylater/NSAIDs. Ibuprofen under graviditet bør bare skje i samråd med lege. Kan brukes under amming. Brukes etter anbefalt dosering på pakken.
• Vurder effekten av febernedsettende midler. Mål temperaturen før medisiner tas og en time etter at de er gitt.
• Barn med feber bør holdes hjemme fra barnehage til det er feberfritt, først og fremst av hensyn til seg selv.
• Observer barnet med hensyn til forverring eller nye plager:
  • Observer ifht redusert allmenntilstand, nakkestivhet, sløvhet, irritabilitet, blekhet, oppkast, tung pust, smerter, redusert væskeinntak, tørre bleier, petekkier, lett å vekke når sover?

Råd ved forkjølelse:

• Høyt hodeleie kan dempe ødem og sekresjon i slimhinnene og dermed hjelpe mot tett nese. Forsøk å heve hodeenden av barnets seng med ca 10-20 cm.
• Saltvannsdråper eller slimavsvellende nesedråper/spray (otrivin/zymelin). OBS otrivin/zymelin skal ikke brukes av barn under 2 år, egen spray for barn fra 2-10 år.
  • Otrivin, Zymelin: Skal ikke anbefales til pasienter med hypertensjon, kardiovaskulær sykdom og hypertyreose. Ved graviditet: brukes i samråd med lege. Kan brukes av ammende. Bør ikke brukes mer enn 10 dager i strekk. 
• Spedbarn: dersom barnet har problemer med å suge melk pga nesetetthet forsøk å dryppe morsmelk eller saltvannsdråper i neseborene på barnet før hvert måltid. Tørk eller klem bort synlig slim med en klut eller bruk nesesug for å suge slim ut av nesen (kjøpes på apoteket).

Oppfølging:

• Observer barnet med hensyn til forverring eller nye plager:
  • Observer ifht redusert allmenntilstand, nakkestivhet, sløvhet, irritabilitet, blekhet, oppkast, tung pust, smerter, redusert væskeinntak, tørre bleier, petekkier, vanskelig å vekke når sover?
• Rekontakt med lege ved forverret allmenntilstand og/eller nye symptomer eller plager som nevnt over, og/eller feber som varer i mer enn tre-fire dager.

Ved taksting, bruk kode A72 (Vannkopper)

Symptomer:
Lett feber, rask utvikling av flekket utslett (makler) som etter få timer blir små blemmer (vesikler) som raskt blir pussfylte. Skorpebelagt etter 1-2 dager. Oftest mindre utslett på armer og ben enn i ansikt og på kroppen. Kløe. Blemmene tørker inn og skorpene faller av i løpet av 1-2 uker. Høyere feber og mer sykdomsfølelse hos voksne.

Råd:

• Hvitvask (Sink liniment) kan påsmøres de utslettene som klør verst (gir en kjølig lindring), kjøpes reseptfritt på apoteket.
• Antihistaminer som cetirizin/zyrtec kan forsøkes mot kløe (fås uten resept)
  • Cetirizin: Til pasienter over 6 år kan det kjøpes antihistamin (zyrtec / ceterizin) reseptfritt på apotek.  Barn under 6 år skal ha resept på antihistamin. Hvis pasienten har nedsatt nyrefunksjon eller er gravid/ammer skal råd om legemiddelbruk vurderes av lege. 
• Sørge for lette, behagelige klær som ikke irriterer.
• Ha det kjølig: varme klær og varme rom gir ekstra kløe.
• Smertestillende (paracetamol) kan gis ved feber eller ubehag. OBS: acetylsalicylsyre og ibuprofen er kontraindisert pga økt risiko for hudkomplikasjoner.
  • Paracetamol: Skal ikke brukes hvis man har lever- eller nyresykdom, eller ved langvarig alkoholmisbruk. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
• Smittsom fra 1–2 døgn før utbrudd til alle vesiklene er tørre, ca. 5 døgn. Barn bør holdes hjemme fra barnehage og skole til vesiklene har begynt å tørke inn.
• Gravide som ikke har hatt vannkopper skal ikke utsettes for smitte.

Oppfølging:

• Rekontakt ved sterkt redusert allmenntilstand eller dersom utslettet blir hissigere, varmt og rødt og det er mistanke om infeksjon.
• Dersom det er gravide i omgangskretsen som ikke har hatt vannkopper, bør disse ta kontakt med fastlege for blodprøver.

Ved taksting, bruk kode S80 (Solutløst keratose/solforbrenning)

Generelt:
Økt forekomst hos personer med lys hud.

Symptomer:
Kløende utslett, som oppstår timer eller dager etter soleksponering. Utslettet kan ha ulikt utseende, men vil vanligvis være likt hos samme person fra gang til gang.

Råd:

• Ved skjerming mot sol vil utslettet gå over i løpet av få dager.
• Ved kløe kan hydrokortisonsalve forsøkes 1-2 ganger daglig i en kort periode.
  • Hydrokortisonsalve: Barn<2 år skal kun behandles etter forskrivning fra lege. Skal ikke brukes i åpne sår. Hvis tidligere overfølsomhet for innholdsstoffene skal dette ikke brukes. Kan brukes under graviditet/amming.
• Antihistaminer som cetirizin/zyrtec kan forsøkes mot kløe (fås uten resept)
  • Cetirizin: Til pasienter over 6 år kan det kjøpes antihistamin (zyrtec / ceterizin) reseptfritt på apotek.  Barn under 6 år skal ha resept på antihistamin. Hvis pasienten har nedsatt nyrefunksjon eller er gravid/ammer skal råd om legemiddelbruk vurderes av lege. 
• Forebygging:
  • Pasienter som vet at de har tendens til soleksem, kan få mindre plager ved å bruke høy solfaktor (SF 30) og å øke eksponeringen gradvis for sollys på vår og forsommer.

Oppfølging:

• Dersom tilstanden ikke roer seg, bør pasienten kontakte fastlegen.
• Ved uttalte plager kan det være aktuelt med henvisning til hudspesialist for utredning, lysherding eller oppstart av forebyggende medikamentell behandling.

Ved taksting, bruk kode S29 (Hud symptomer/plager IKA)

Generelt:

Langs hele norskekysten finnes en manet-art som gir plagsomme, men oftest ufarlige symptomer. Brennmaneten er som regel gul, gulbrun eller rød på farge, vanligvis ikke større enn 50 cm i diameter, men brenntrådene kan bli opptil 5 m lange. Giftstoffet finnes i de lange trådene til maneten. Symptomer oppstår ved hudkontakt med disse brenntrådene. En blå og mer sjelden brennmanet finnes også, særlig utenfor kysten av Østlandet og Sørlandet.

Symptomer:

Svie og brenning i huden – gir seg vanligvis etter 1/2-1 time. Rødflammet hevelse, ofte stripeformet, holder seg oftest noen timer. Etterhvert mer kløe. Det kan det utvikles blemmer.

Råd:

• Det er viktig at alle manettråder fjernes fra huden:
  • Skyll bort med sjøvann
  • Hvis trådene er vanskelig å skylle bort, kan man gni lett med sand, gjerne blandet med sjøvann. Bruk hansker.
  • Unngå ferskvann så lenge trådene klebes til huden – det kan frigjøre mer gift fra manettrådene
• Når trådene er borte kan man prøve å lindre smertene ved:
  • Hold aktuelle kroppsdel varmt vann (ca 40 – 45 grader) til smertene gir seg (oftest etter 10 – 20 minutter) (Giften er termolabil og inaktiveres av varme)
  • Tøystykke/klut dynket i kaldt sjøvann over det brente området kan lindre
  • Xylocain salve/krem/gel ved uttalt svie
    • Lokalbedøvende salve/gel (Xylocain): Hvis tidligere overfølsomhet for innholdsstoffene skal dette ikke brukes. Kan brukes under graviditet/amming.
  • Paracetamol ved behov
    • Paracetamol: Skal ikke brukes hvis man har lever- eller nyresykdom, eller ved langvarig alkoholmisbruk. Brukes etter anbefalt dosering på pakken. Kan brukes under graviditet/amming.
  • Antihistamin kan gis ved betydelig kløe
    • Antihistamin (Zyrtec, ceterizin): Barn under 6 år skal ha resept på antihistamin. Hvis pasienten har nedsatt nyrefunksjon eller er gravid/ammer skal råd om legemiddelbruk vurderes av lege.

Oppfølging:

• Observer ifht sårdannelse og utvikling av infeksjon. Rekontakt med lege ved infeksjonssymptomer som hevelse, rødhet og smerter i og rundt et eventuelt sår. 

Ved taksting, bruk kode S06 (Lokalisert utslett hud)

Generelt

Bladene av brennesle har sagtaggede kanter samt brannhår på stengelen og under bladene. Ved hudkontakt brekker disse og en liten mengde biologisk aktive kommer i kontakt med huden og gir en reaksjon som elveblest. Planten frigjør i tillegg maursyre som irriterer huden.

Symptomer/tegn

Lokal urticaria (elveblest) med rødhet og kløende vabler. Lokal hudirritasjon med svie grunnet maursyren.

Råd:

For de aller fleste er det tilstrekkelig med selvbehandling med vask av affiserte område som beskrevet nedenfor:

• Skyll hudområdet med kaldt vann – det skyller bort maursyren og minsker kløen/svien.
  • Lett basiske løsninger vil nøytralisere maursyren og lindre (F.eks. vann tilsatt litt natron).
  • Spytt vil lindre.
  • Antihistamin kun ved større reaksjoner, men vanligvis er reaksjonen av så kort varighet at medikamentet ikke rekker å virke før plagene har gitt seg.

Oppfølging:

• Rekontakt med lege ved forverring, eller dersom nye symptomer oppstår.

Ved taksting, bruk kode S72 (Infestasjon midd)

Generelt:
Hudutslett forårsaket av midden Sarcoptes scabiei. Smitte skjer ved direkte hudkontakt av minimum 15 min varighet eller via håndklær, sengetøy og klær.

Symptomer:
Kløe, mest uttalt ved varme bad, svetting og om natten. Sparsomme hudfunn, eventuelt nupper eller blemmer. Kløen er mest uttalt på steder der skabbmidden finnes: mellom fingrene, på fingrene, på bøyesiden av håndleddene, i armhulene, rundt navlen, på nedre deler av rumpeballene og rundt kjønnsorganene.

Råd:

• Ved mistanke om skabb og ikke andre kjente skabbtilfeller, bør pasienten undersøkes av fastlege for sikrere diagnose (finne midden i en skabbgang, undersøke i mikroskop)
• Alle som har hatt hudkontakt med den som har fått påvist skabb, skal behandles selv om de ikke har tegn på smitte.
• Det finnes reseptfrie midler på apoteket mot skabb. Snakk med apotekpersonell om hvilke produkter som er anbefalt. Det er viktig å følge instruksjonen i pakningsvedlegget!
• Klær og sengetøy vaskes ved 60 grader, eventuelt henges opp i en uke (midden dør etter 2-4 dager).
• Kløen kan vedvare i noen uker selv etter vellykket behandling
• For barn: Barn holdes borte fra barnehagen til dagen etter behandlingsstart. Det er ikke nødvendig med spesielle tiltak i barnehagen.
• Varslingsplikt: Ved mistenkt eller påvist særlig omfattende utbrudd bør kommunelegen varsles.

Symptomer
Rød hud som flasser, vanligvis mellom tærne. Huden blir bløt og hvit og får små sprekker. Kløe.

Råd

• Mot fotsopp brukes soppsalve eller krem, terbinafin, som fås kjøpt uten resept på apoteket
  • Terbinafin: Kan brukes av alle.
• Huden vaskes og tørkes grundig, særlig mellom tærne, før bruk av soppsalve
• Bruk luftig fottøy og bomullssokker

Oppfølging

• Kontakt med fastlege ved utbredte og i gjenstridige tilfeller for vurdering av peroral behandling.

Generelt
Overflatisk hudinfeksjon med stafylokokker eller streptokokker.

Symptomer
Smertefritt utslett og oftest begrenset til områder som ansikt, hodebunn eller hender. En rød flekk blir materiefylt, med blemmer som raskt dekkes av gul skorpe. Dersom skorpen pirkes bort, siver det gul væske. Nye blemmer kan oppstå rundt (satelitter), spredningen skjer langsomt. Allmenntilstanden er oftest god og det er sjelden feber.

Råd

• Rengjøring og stell av lesjonene
  • vask affisert hud med såpe og vann, eventuelt med klorhexidin til større barn og voksne.
  • Tykke, løstsittende skorper kan bløtes opp med bad eller våte omslag og deretter forsiktig fjernes, fastsittende skorper skal ikke fjernes.
  • Dekk med tørre kompresser.
  • Gjenta x 2 per døgn.
• Smitteforebyggende tiltak: Brennkopper smitter ved hudkontakt eller via gjenstander.
  • Dekk til lesjonene med tørre kompresser.
  • God håndhygiene- ikke bruk felles såpe, håndkle eller sengetøy.
  • Klipp neglene korte.
• Barnehage / dagmamma: Ved små og få lesjoner som er tildekket kan barnet gå i barnehage, ellers bør barnet være hjemme til lesjonene er i god tilheling og/eller til behandling med systemisk antibiotika har vart i noen dager.

Oppfølging

• Ta ny kontakt med lege dersom lokal behandling som angitt i rådene over ikke har effekt i løpet av 4 døgn, eller dersom det oppstår større og mer utbredte lesjoner.  

Symptomer
Episoder med bleke fingre som så blir cyanotiske, visne og stive, deretter røde, hovne og smertefulle, ofte med parestesier ved mer langvarige anfall. Rammer fortrinnsvis fingre eller tær, utløses ofte av kulde. Varighet fra noen minutter til flere timer. Kan også oppstå i brystvortene om de blir eksponert for kulde, dette er ett kjent ammeproblem.

Årsak
Skyldes anfallsvise spasmer i arterier.

Råd

• Viktigste bahendling er å holde hele kroppen varm, inkludert hender og føtter. Bruk hansker / votter, eventuelt med tillegg av varmehjelpemidler som håndvarmere o.l.
• Unngå medikamenter med vasokontraheende effekt.
• Røykestopp dersom pasienten røyker.
• Unngå sårskader på fingrene.
• Fuktighetskrem ved tendens til sår og sprukken hud.
• Ved problematikk relatert til brystvortene og amming:
  • Amme under varme forhold.
  • Hold kroppen varm gjennom god bekledning.
  • Unngå vasokonstriktorer som kaffer og nikotin.
  • Varme brystvorten ved begynnende symptomer.

Oppfølging

• Kontakt lege ved funksjonsnedsettende plager eller ved kraftige / uttalte smerter
• Dersom pasienten bruker faste medisiner bør han/hun ta kontakt med fastlege for å utrede om disse kan gjøre tilstanden verre.

Symptomer
Hevelse, rødme, varme, smerter i vevet langs neglen. Puss kan også forekomme.

Råd

• Ved lette infeksjoner kan det være nok med bad i medisinsk såpe (Lactacyd) i 10-15 minutter 1-2 ganger daglig. Alternativt kan man vaske med antiseptisk middel (klorheksidin eller pyrisept).
• Smør med antiseptisk krem eller salve etter rengjøring. Dette kan kjøpes reseptfritt på apoteket.
  • Antiseptisk salve (Bacimycin eller Pyricept): Bacimycin inneholder også antibiotikum. Hvis tidligere overfølsomhet for innholdsstoffene skal dette ikke brukes. Kan brukes under graviditet/amming.

Oppfølging

• Rekontakt med lege dersom infeksjonen forverrer seg på tross av tiltak.
• Dersom det utvikler seg abcess eller infeksjonen er kommet på grunn av inngrodd negl kan det være nødvendig med konsultasjon for å tømme abcess eller fjerne den inngrodde neglen.

Brennkopper (impetigo)
Smertefritt utslett og oftest begrenset til områder som ansikt, hodebunn eller hender. To typer: vanlig impetigo: En rød flekk blir materiefylt, med blemmer som raskt dekkes av gul skorpe. Dersom skorpen pirkes bort, siver det gul væske.
Bulløs impetigo: Blemmer på 0,5-3 cm, ofte litt slappe og inneholder blank væske, omgitt av en rød sone. Når blemmene sprekker har bunnen ofte et blankpolert utseende.
Nye blemmer kan oppstå rundt (satelitter), spredningen skjer langsomt. Allmenntilstanden er oftest god og det er sjelden feber.

Dykkersyke (trykkfallssyke)
Opptrer ved for rask oppstigning etter dype og/eller langvarige dykk.
Vanlige symptomer: Parestesier, tretthet, hodepine, sensoriske utfall, hudkløe, leddsmerter (vanligvis store ledd i overekstremitetene), lokalt ødem.
Alvorlige symptomer: Kraftsvekkelse, påvirket bevissthet, svimmelhet, vertigo, kvalme, oppkast, nystagmus, brystsmerter, hoste, sirkulasjonssvikt. 

Dyp venetrombose (DVT)
Generelt: Dyp venetrombose (DVT) er en blodpropp i de store dyptgående venene i leggen, låret, bekkenet, i noen tilfeller i en arm. Årsaker/risikofaktorer: Gjennomgått beinbrudd, infeksjon eller operasjon siste uker. Tidligere DVT, kreft, svangerskap, bruk av P-piller, immobilisering (sengeleie, flyreise).
Symptomer: Ømhet, smerte ved gange, hevelse, noen ganger rødme og økt hudtemperatur.

Erysipelas
Rød, øm og varm hevelse i huden, oppstår som regel akutt. Feber, frost, hodepine, kvalme og oppkast.

Helvetesild (herpes zoster)
Sykdommen skyldes en reaktivisering av vannkoppeviruset som personen fikk inn i kroppen som barn (Varicella zoster-viruset). Starter gjerne med sykdomsfølelse, feber og lysskyhet. Kløende, brennende smerter på et hudparti gjerne noen dager før utslettet kommer. Etter noen dager oppstår et utslett som består av ansamlinger av små kviser/blemmer. Blemmene kan fylles med puss og skorpe seg. Utslettet begrenses ofte til et dermatom (hudområde med nerveforsyning fra en nerverot) og er oftest ensidig. Herpes zoster oppstår vanligvis hos voksne, men kan også ses hos barn.

Lymfeårebetennelse (Lymfangitt)
Inflammasjon i lymfekanalene, ofte forårsaket av perifer hudskade eller sår/infeksjon. Rød stripe i huden, smerter og rask spredning i retning av de regionale lymfeknutene. Feber, muskelsmerter og hodepine kan forekomme. Komplikasjoner som bakteriemi og sepsis kan forekomme.

Meningokokksykdom, petekkier
Petekkier er små hudblødninger under huden som ikke lar seg avbleke med trykk av glass. Petekkier er sammen med andre symptomer på meningokokksykdom tegn på en alvorlig tilstand, og pasienten skal raskt under behandling av lege. Alvorlige hudblødninger i tilknytning til en sepsis starter gjerne på bena eller ansikt/armer og brer seg raskt til andre deler av kroppen. Pasienten er da allerede veldig syk og skal under behandling raskt. Petekkier kan utvikle seg til større røde blødningsflekker (ekkymoser).

Mollusker
Virusinfeksjon i huden med 2-5 mm store kuleformede, blekrøde papler, med et litt innsunket sentrum (nalve), inneholder en osteaktig masse. Vanligst hos barn i 2-5 års alder. Forsvinner oftest av seg selv i løpet av noen måneder. Overføres ved hud-til-hud kontakt, men faren for smitte mellom individer er liten, det er derfor ingen begrensninger ifht å gå i barnehage.

Nekrotiserende bløtvevsinfeksjon
Akutt innsettende og sterke lokale smerter i huden uten tydelige objektive funn, etter hvert utvikles diffust avgrensede, svært ømme hudforandringer. Høy feber, frostrier, rask forverring av allmenntilstand. Kan utvikle sepsis/sjokk. Akutt debut og rask progresjon.

Overfladisk tromboflebitt («årebetennelse»)
Ømhet, varme og lokal hevelse langs en vene. Venen kan kjennes som en streng, kan gi moderat feber.

Raynauds fenomen
Episoder med bleke fingre som så blir cyanotiske, visne og stive, deretter røde, hovne og smertefulle, ofte med parestesier ved mer langvarige anfall. Skyldes anfallsvise spasmer i arterier, rammer fortrinnsvis fingre eller tær, utløses ofte av kulde. Varighet fra noen minutter til flere timer. Kan også oppstå i brystvortene om de blir eksponert for kulde, dette er ett kjent ammeproblem.

Ringorm
soppinfeksjon som fører til runde flekker i huden med markert rød ytterkant, gjerne litt blekere i midten og lett skjellende/flassende hud.

Røde hunder (rubella)
Vanligvis mild virussykdom, men som hos gravide i 1. trimester kan gi alvorlige fosterskader. Vaksinen (del av MMR) gir mer enn 95 % beskyttelse. Pga vaksinasjon av småbarn, ses oftest milde forløp. Moderat feber og utslett som brer seg fra ansikt til hele kroppen. Forstørrede lymfeknuter på halsen.
Varsling:

• Meldeplikt til MSISVed mistanke eller diagnostiserte tilfeller skal kommuneoverlegen varsles umiddelbart.
• Dersom kommunelegen ikke er tilgjengelig, skal Folkehelseinstituttets Smittevernvakt varsles direkte på tlf. 21 07 63 48.

Skarlagensfeber
Oftest halssmerter/faryngitt/tonsillitt. Utslett kommer gjerne etter 12 – 14 timer: tørt, sandpapiraktig småprikket utslett, ofte først i lysker og i armhuler, brer seg etter hvert. Ofte flammende utslett i ansiktet, med ikke rundt munnen (perioral blekhet), rød tunge («bringebærtunge»), ofte hudavskalling 1-2 uker etter sykdomsstart på de steder utslettet har vært, mest markert i hender og under føtter. Varierende feber.

Vannkopper
Lett feber, rask utvikling av flekket utslett (makler) som etter få timer blir små blemmer (vesikler) som raskt blir pussfylte. Skorpebelagt etter 1-2 dager. Oftest mindre utslett på armer og ben enn i ansikt og på kroppen. Kløe. Blemmene tørker inn og skorpene faller av i løpet av 1-2 uker. Høyere feber og mer sykdomsfølelse hos voksne.