Meny
LEGEVAKTINDEKS
Norsk indeks

10 Brannskade / skoldeskade / elektrisk skade

Kriterier

Ekspander / Trekk sammen

RØD – akutt

A.10.01

Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 01 / 02 / 03
A.10.02

Pustevansker3
A.10.03

Mistanke om alvorlig skade forårsaket av brann / røykutvikling / skolding / elektrisitet3–7
A.10.04

Utsatt for røyk / branngasser og:

  1. Har nedsatt bevissthet / virker sløv / virker urolig34

  2. Har vanskelig med å snakke eller svelge / heshet / hoste3

  3. Har sotpartikler i nese / munn / spytt3
A.10.05

Alvorlig brannskade / dyp forbrenning hos:

  1. Barn5

  2. Voksen5

  3. Eldre > 65 år5

Se tabell i Om kap.
A.10.06

Brannskade / dyp forbrenning i ansiktet / hender / genitalier5
A.10.07

Skade forårsaket av høyspenning eller ved lynnedslag346
A.10.08

Annen alvorlig / omfattende skade i tillegg til brannskaden

Se 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende3–5
A.10.09

Alvorlig brannskade / dyp forbrenning etter eksponering for kjemikalier Se 24 Kjemikalier / gasser / CBRNE
A.10.10

Personer savnet i forbindelse med brann (tilskuere kan ha startet redningsaksjon)
A.10.11

Falt > 2 meter og samtidig fått strøm gjennom kroppen Se 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende3467
A.10.12

Vanlig 230 V-strøm gjennom kroppen og har hengt fast i strømkilden347

GUL – haster

H.10.01

Mindre og overfladisk brannskade / forbrenning:

  1. Barn (<5–10 % av huden)5

  2. Voksen (<10–15 % av huden)5

  3. Eldre >65 år (<10 % av huden)5
H.10.02

Overfladisk brannskade / forbrenning i ansiktet, hender, genitalia eller i nærheten av et ledd5
H.10.03

Utsatt for røyk, men har ingen symptomer for øyeblikket3
H.10.04

Vanlig 230 V-strøm gjennom kroppen og fortsatt uvel7
H.10.05

Andre symptomer knyttet til oppslaget

GRØNN – vanlig

V.10.01

Liten brannskade (mindre enn 1 % av huden)5
V.10.02

Innblandet i ulykke, men uten øvrige symptomer nå
V.10.03

Annet

Respons

RØD RESPONS – akutt

LVS

  1. Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
  2. Bistå AMK med lokalkunnskap.
  3. Oppdater LV-legen.
  4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
  5. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.
  2. Trippelvarsling hvis relevant.
  3. Vurder også å varsle:
    • Akutthjelper
    • Luftambulanse / legespesialist
    • Andre nødetater
    • AMK-lege
  4. Vurder pasienttransport i privatbil.
  5. Vurder resterende kriterier.
  6. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
  7. Gi relevante råd / instruksjoner.
  8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved behov.
  9. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
  10. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GUL RESPONS – haster

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
    • Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege
    • Be pas. komme til LV
    • Avtal annen transport
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved forverring
  2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GRØNN RESPONS – kan vente

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.
  4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis relevant.
  7. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Gjør ett av følgende:
    • Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje
    • Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege
  2. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved behov
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR

Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

SITUASJON

  • Hva er det som brenner?
  • Brenner det fremdeles?
  • Stor røykutvikling?
  • Brannvesenet varslet? Politiet? Andre?
  • Fare for eksplosjon i området?
  • Flere skadde? Antall?
  • Alle brakt i sikkerhet? Noen savnet?
  • Har noen forsøkt å slukke brannen?
  • Er det fare for spredning?
  • Er det flere til stede med lignende symptomer?

BRANN- OG INHALASJONSSKADE

  • Synlige brannskader? Hvor på kroppen?
  • Brannskader i ansiktet?
  • Brannskader nært noe ledd?

ELEKTRISK SKADE

  • Hva slags strøm? Vanlig 230 V?
  • Høyspentstrøm? Er brannvesenet varslet?
  • Hvordan fikk pas. strømstøtet? Når?
  • Har pas. sittet fast i strømkilden?
  • Er pas. fortsatt i kontakt med strømkilden?
  • Er pas. i sikkerhet?
  • Er strømmen skrudd av?

Se også:

05 Stor hendelse / masseskadehendelse

24 Kjemikalier / gasser / CBRNE

34 Skade – mulig alvorlig / omfattende

Legevaktindeks

TEGN PÅ LUFTVEISSKADER

  • Forbrenning i ansiktet og på halsen.
  • Sot rundt munnen eller i spyttet.
  • Hovne lepper og svidde nesehår / øyenbryn.
  • Brannskader i munnhule og svelg.
  • Pustevansker.
  • Hoste og heshet.

OBS! Symptomer i tidlig fase gir ikke alltid et riktig bilde av alvorlighetsgrad.

BRANNSKADE 9 %-REGELEN

Andelen av kroppsoverflaten som er forbrent, kan beregnes etter 9 %-regelen. Områder med 1. grads forbrenning regnes ikke med.

Brannskaderegler

Valgt kriterium:

Nullstill valg

RÅD TIL INNRINGER

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON

  1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov

    • Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
    • Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.

  2. SIKRE SKADESTEDET

    • Sørg for din egen og andres sikkerhet hele tiden.
    • Hvis mulig, og uten risiko, få pas. i sikkerhet.
    • Få oversikt og meld tilbake straks.

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD

  1. PUSTEVANSKER

    • Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på stramme klær.
    • La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.
    • Observer om pas. fortsatt klarer å puste.

    Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:

    • Legg pas. på siden.
    • Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.

    Barn under 1 år:

    • Hold hodet i nøytral stilling og løft haken frem.
    • Observer pusten, gi beskjed ved endring.

  2. NEDSATT BEVISSTHET

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
    • Pass på at pas. får puste fritt.
    • Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til og legg noe under pas. hvis mulig.

  3. HUDSKADE

    • Kjøl straks ned skaden / det forbrente området med kaldt rennende vann i 1–2 min. Bruk så lunket vann (20–25 grader) i 15–30 min.
    • Hold pas. varm og unngå at pas. fryser. Ikke bruk is til nedkjøling.
    • Hev det forbrente området for å hindre at det hovner opp.
    • Ta klær av det brente området når det er avkjølt. Dra aldri i klær som sitter fast.
    • Dekk skaden med rene, fuktige laken, tøystykker eller bandasjer.

  4. HØYSPENNING

    • Hjertestarter i nærheten? Få noen til å hente den.
    • Ikke ta i noen som fortsatt er i kontakt med strømkilden.
    • Hold alle borte fra alt som kan være strømførende.
    • Skru av strømmen hvis mulig.
    • Hvis behov kan vi kontakte politiet som har myndighet til å foreta strømutkoplingen.

  5. LAVSPENNING GJENNOM KROPPEN, 230 V

    • Hjertestarter i nærheten? Få noen til å hente den.
    • Vær obs på risiko for hjerterytmeforstyrrelser.
    • Hvis uvel: Pas. bør straks undersøkes på sykehus.
    • Selv om pas. føler seg OK, bør pas. likevel undersøkes av lege.

OM BRANNSKADE / SKOLDESKADE / ELEKTRISK SKADE

ALVORLIGE BRANNSKADER:

  • Inhalasjonsskader i luftveiene (nese, munn, svelg, luftrør, lunge)
  • Gassforgiftning (branngasser, kullos og cyan-gasser)
  • Skader i ansikt, hender, genitalier
  • Høyvoltskader
  • Kjemiske skader
  • Dyp forbrenning (2. / 3. grads forbrenning, %-del av hudoverflaten):
    • Barn under 2 år med >5 %
    • Barn 3–10 år med >10 %
    • Barn 10–15 år med >15 %
    • Voksne >20 %
    • Eldre over 65 år >10 %

Alle %-angivelser av brannskadet hudoverflate er veiledende. Alle hendelser må vurderes individuelt. Lav terskel for innleggelse / legebehandling av brannskader hos barn, eldre og personer med komorbiditet.

INHALASJON AV VARME GASSER

Kan føre til at slimhinnen i de øvre luftveiene hovner opp med utvikling av kvelningssymptomer i løpet av minutter til timer etter brannskaden. Røyk og sot i ansiktet, brannskader rundt nese og i munn, avsvidde øyenbryn og nesehår, heshet og svelgvansker gir mistanke om inhalasjonsskade. Vurder anestesiberedskap. Behandling: Tidlig intubering før ødemet i slimhinnene i svelget blir så stort at intubasjon blir vanskelig.

Se tegn på luftveisskader over

Se 24 Kjemikalier / gasser / CBRNE

Gravide er risikopasienter. Ved inhalasjon av brannrøyk bør blodgasser undersøkes så snart som mulig, helst også CO. Kontakt rådgivingstjeneste / vaktlege ved nærmeste trykktank. Se 14 Dykkerulykke. Noen ambulanser har utstyr til å måle SpO2 og SpCO.

HUDSKADER

Delhudskade – 1. grads forbrenning

De øverste lagene av huden er skadd. Huden er rød, tørr og smertefull som ved solforbrenning.

Delhudskade – 2. grads forbrenning

Huden er rød eller blek, er fuktig og har blemmer.

Fullhudskade – 3. grads forbrenning

Her er alle lag av huden skadd, og skaden kan også gå ned til ben. Huden er livløs, hvit, pergamentaktig, læraktig eller brun og fortykket. Den har en tørr overflate. Skaden er mindre smertefull enn 2. grads forbrenning.

Utbredelse av hudskaden:

Se 9 %-regelen

ELEKTRISKE SKADER

Strømgjennomgang gir økt risiko for hjerterytme-forstyrrelser og indre forbrenninger, når strømmen går gjennom kroppen.

Lavspentstrøm (230 V) Hvis uvel, bør pas. straks undersøkes på sykehus. Selv om pas. er upåvirket etter å ha fått 230 V gjennom kroppen, bør han likevel følges opp av lege umiddelbart etter hendelsen.

HØYSPENTSTRØM gir ofte alvorligere skader. Brannskader er vanlige på strømmens berøringspunkter og ved gnistdannelse (f.eks. lysbueulykke). Fallskader er også vanlig ved strømulykker. Se 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende. Redningspersonellets sikkerhet må alltid ivaretas. Strømmen bør straks skrus av hvis mulig. Politiet med ansvar for redningsaksjonen, skal ha oppdatert informasjon om hvem som kan gjøre dette. Person i kontakt med strømkilde må ikke røres av ukyndig personell.

Etter en strømulykke skal alle oppsøke medisinsk hjelp umiddelbart hvis de har:

  • Hatt strømgjennomgang fra lavspenning gjennom hjerteregion / overkropp
  • Hatt strømgjennomgang fra høyspenning.
  • Vært utsatt for lynnedslag
  • Vært bevisstløs, omtåket eller uvel rett etter ulykken
  • Brannskade
  • Tegn på nerveskade (for eksempel lammelser, balanseproblem eller nummenhet)

© Legevaktindeks: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

© Innhold i Norsk indeks: NAKOS