A.14.01 |
Symptomer som har oppstått umiddelbart etter et dykk: |
A.14.02 |
Stor, ytre skade Se 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende4–8 |
A.14.03 |
Fare for / mistanke om moderat / alvorlig / dyp hypotermi Se 23 Hypotermi 4–8 |
A.14.04 |
Lammelse / nedsatt følelse i noen deler av kroppen innen ca. 24 timer etter et dykk78 |
A.14.05 |
Dykker i vann med mulig skade (tilskuere kan ha startet redningsaksjon) |
A.14.06 |
Dykker savnet (tilskuere kan ha startet redningsaksjon) |
LVS
AMK
LVS
AMK
LVS
AMK
Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?
Lokaliser dykkeren:
DYKKEREN ER FORTSATT I VANNET:
DYKKEREN ER I EN BÅT:
OM DYKKET:
TA KONTAKT MED DYKKERLEGE – VIKTIG INFORMASJON
Nøyaktig kunnskap om når symptomene debuterte ift. dykkets avslutning, er et av de viktigste kriteriene for å kunne sannsynliggjøre eller utelukke diagnosen trykkfallssyke.
Andre fra samme dykk (samme dybde og samme tid) bør også straks vurderes telefonisk av dykkerlege, selv om de ikke har symptomer. R-AMK-sentralen kan bistå med kontakt med dykkerlege.
INFORMASJON TIL UTRYKKENDE ENHETER:
Se også:
Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 Bevisstløs voksen – puster ikke normalt.
A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON
RØDE KRITERIER og ellers ved behov
SIKKERHET
VIKTIG BESKJED TIL INNRINGER
B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD
PUSTEVANSKER
Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:
NEDSATT BEVISSTHET / PUSTEVANSKER
VARMETAP / NEDKJØLING må unngås
MISTANKE OM Trykkfallssyke (DYKKERSYKE)
VED SYMPTOMER ETTER DYKK – OKSYGEN
TRYKKFALLSSYKE (BENDS, DYKKERSYKE)
Dannelse av nitrogenbobler i blod og vev kan føre til mange ulike symptomer som oftest oppstår i løpet av de første seks timer etter et dykk. Ethvert tegn til sykdom eller ubehag etter dykk skal derfor tas alvorlig. Dykkerkamerater som har vært gjennom samme dykk, men som fortsatt er symptomfrie, kan risikere å utvikle symptomer, og behandling skal alltid vurderes av dykkerlege.
Dykkere er obligat dehydrerte, dykkere med trykkfallssyke har ytterligere væsketap. Normalt intravaskulært volum er viktig for å sikre utvasking av gassoverskudd.
Symptomer ved trykkfallssyke:
TRYKKSKADER (INKL. LUNGEBRIST)
Luftfylte hulrom i kroppen må trykkutlignes med omgivelsene for å unngå trykkskader (barotraumer) under dykking. Typiske barotraumer er smerte i ører og bihuler grunnet forkjølelse eller underhudsblødninger i ansikt og på kropp grunnet tettsittende maske og drakt. Slike plager er sjeldent farlige. Ved ukontrollert oppstigning kan lungene overstrekkes slik at fri luft kommer i brysthulen (mediastinalt emfysem eller pneumotoraks) og i neste omgang graviterer opp mot hals og skulderområde (subkutant emfysem). Slik lungebrist er svært sjelden, og vanligste årsak til respirasjonsproblemer hos dykkere er drukning og lungeødem. Hvis luft presses ut i lungesirkulasjonen, kan de følge med blodet og forårsake skader i nervesystemet – arteriell gassemboli. Nevrologiske symptomer vil da oppstå umiddelbart i overflaten ved avsluttet dykk (sterk hodepine, bevisstløshet, og / eller andre nevrologiske symptomer).
TRYKKTANKER OG DYKKEMEDISINSK RÅDGIVNING
AMK-sentralen bør snarest mulig koble inn dykkerlege. Kontakt AMK sentral ved de sykehusbaserte trykkammere i Oslo, Bergen eller Tromsø. AMK-sentralen ved Haukeland Universitetssykehus tilbyr landsdekkende dykkemedisinsk rådgiving.
DRUKNINGSULYKKER VED DYKKING
Ved brudd på pustegasstilførselen eller tilfeldig oppstått sykdom kan dykkeren drukne. Dykkere kan også få spontant lungeødem. Førstehjelp og innledende behandling skal følge prinsippene for behandling av drukningsulykker. Hypotermi ved slike drukningsulykker beskytter hjerne og hjerte og det er eksempler på overlevelse etter mer enn en time. Start HLR på vide indikasjoner.
Gå til HLR-instruksjon fra 01 Bevisstløs voksen – puster ikke normalt