Meny
LEGEVAKTINDEKS
Norsk indeks

37 Vold / mishandling

Kriterier

Ekspander / Trekk sammen

RØD – akutt

Andre aktuelle oppslag:

05 Stor hendelse / masseskadehendelse (eks. PLIVO)
A.37.01

Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 01 / 02 / 03
A.37.02

Pustevansker3
A.37.03

Mistanke om grov vold
A.37.04

Pågående vold
A.37.05

Utsatt for vold og:

  1. Besvimelsestendens 4

  2. Skade voldt ved stikk / skudd / slagvåpen 5

  3. Blek og klam 4

  4. Stort blodtap, blør ennå 5

  5. Nedsatt førlighet i armer og / eller bena (mistanke om nakke / ryggskade)
A.37.06

Stump vold mot halsen
A.37.07

Fare for alvorlig vold Se Brøset Violence Checklist

GUL – haster

H.37.01

Sterke smerter
H.37.02

Har vært bevisstløs, men er i ferd med å våkne
H.37.03

Mistanke om brudd (i ansikt, skulder, arm, hånd, lårhals, kne, legg, ankel, fotblad) Se 33 Skade – brudd / sår / småskader
H.37.04

Blødning som har stoppet – eller lar seg stoppe
H.37.05

Aggressiv person som truer med vold
H.37.06

Seksuell vold6
H.37.07

Mistanke om mishandling
H.37.08

Voldsoffer med akutt psykisk krisereaksjon
H.37.09

Andre symptomer knyttet til oppslaget

GRØNN – vanlig

V.37.01

Småskader (kutt, skrubbsår) Se 33 Skade – brudd / sår / småskader
V.37.02

Voldsoffer uten skader
V.37.03

Annet

Respons

RØD RESPONS – akutt

LVS

  1. Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
  2. Bistå AMK med lokalkunnskap.
  3. Oppdater LV-legen.
  4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
  5. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.
  2. Trippelvarsling hvis relevant.
  3. Vurder også å varsle:
    • Akutthjelper
    • Luftambulanse / legespesialist
    • Andre nødetater
    • AMK-lege
  4. Vurder pasienttransport i privatbil.
  5. Vurder resterende kriterier.
  6. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
  7. Gi relevante råd / instruksjoner.
  8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved behov.
  9. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
  10. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GUL RESPONS – haster

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
    • Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege
    • Be pas. komme til LV
    • Avtal annen transport
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved forverring
  2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GRØNN RESPONS – kan vente

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.
  4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis relevant.
  7. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Gjør ett av følgende:
    • Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje
    • Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege
  2. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved behov
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR

Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

Situasjon

  • Beskriv det som har hendt! Hvordan oppstod skadene?
  • Er det flere som er skadet? Hvor mange?
  • Er det brukt kniv, skytevåpen eller annen farlig redskap?
  • Hvem er nå tilstede hos den skadde?
  • Er voldsutøveren fortsatt tilstede?
  • Er det drukket alkohol eller brukt andre rusmidler?
  • Er politiet varslet?
  • Ønsker du eller den som er skadet at vi varsler politiet?
  • Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

Pasienten

  • Bevisstløs? Hvor lenge?
  • Blør pas.? Hvorfra?
  • Andre skader enn de du har beskrevet?
  • Kan pas. bevege armer og ben?
  • Har pas. smerter i nakken?
  • Hvor har pas. mest vondt?
  • Bruker pas. medisiner daglig? Hvilke?

TVILSTILFELLER IFT. BARN

Tvilstilfeller kan også drøftes direkte med barnevernet hvis pasientopplysningene er tilstrekkelig anonymisert.

BRØSET violence checklist

Nei = 0 / Ja = 1

Forvirret

Irritabel

Brautende adferd

Verbale trusler

Fysiske trusler

Angrep på gjenstander

Sum (maks 6)

Sum

0 Liten risiko for vold
1–2 Moderat risiko for vold. Preventive forholdsregler bør tas.
> 2 Høy risiko for vold. Preventive forholdsregler skal tas og planer for hvordan møte et eventuelt angrep legges.

Vurdering av fare for vold. Se 45: 1. BVC

Se også:

29 Psykisk lidelse / selvmordsforsøk

31 Rus / overdose

33 Skade – brudd / sår / småskader

34 Skade – mulig alvorlig / omfattende

Legevaktindeks

Valgt kriterium:

Nullstill valg

RÅD TIL INNRINGER

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON

  1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov

    • Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
    • Forsøk å berolig og trøste.
    • Hvis mulig, sikre at åstedet er mest mulig urørt. Ta vare på bevis.
    • Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.

  2. SIKKERHET

    • Sørg for din egen og andres sikkerhet hele tiden.
    • Hvis mulig, og uten risiko, få pas. i sikkerhet.
    • Trekk deg tilbake i sikkerhet hvis nødvendig.

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD

  1. PUSTEVANSKER

    • Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på stramme klær.
    • La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.
    • Observer om pas. fortsatt klarer å puste.

    Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:

    • Legg pas. på siden.
    • Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.

    Barn under 1 år:

    • Hold hodet i nøytral stilling og løft haken frem.
    • Observer pusten, gi beskjed ved endring.

  2. NEDSATT BEVISSTHET

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
    • Pass på at pas. får puste fritt.
    • Unngå varmetap / nedkjøling.

  3. STIKKSKADE / SKUDDSKADE

    Gå til 33 og 34 for råd om skader

    • Ikke rør våpenet.
    • Ikke forsøk å ta ut kniv / stikkvåpen som fortsatt sitter fast i såret, dette kan øke blødningen.

  4. SEKSUELL VOLD

    • Den skadde bør raskt til undersøkelse og behandling.
    • Offeret skal ikke skifte tøy, bade / dusje eller vaske hendene før undersøkelsen, av hensyn til sikring av ev. bevis.
    • Ta med klær som offeret har tatt av seg (undertøy, istykkerrevne eller tilsølte klær).
    • Ta med rent tøy til bruk etter undersøkelsen.

OM VOLD / MISHANDLING

VURDERING AV ALVORLIGHETSGRAD

Vurder alvorlighetsgrad ut fra opplysninger om følgende:

  1. Energi i skadeøyeblikk (skuddskade, slag med tung gjenstand, fall fra høyde etc.).
  2. Skademekanisme (fall, slag, kutt, stikk, hugg, skudd etc.).
  3. Skadet kroppsdel (hode, hals, bryst, buk, lår)
  4. Alvorlig forgiftning eller rus som gjør diagnostikk og behandling vanskelig.
  5. Samtidig akutt sykdom (hjertesykdom, diabetes, epilepsi, etc.).

ALVORLIGE SKADER

Penetrerende skade (stikk, dype kutt, skudd etc.) i hals, bryst, buk og lår kan gi stor og ukontrollert indre eller ytre blødning.

Hode- og ansiktsskade. Like etter påført hodeskade, kan det være vanskelig å skille mellom en hjernerystelse (kortvarig bevissthetstap etterfulgt av gradvis oppvåkning, oftest med amnesi for det som har hendt) og en mer alvorlig skade, spesielt hvis offeret også er ruset. Bevissthetsnivået er det viktigste kliniske tegnet til å følge utviklingen. Følgende symptomer og tegn tyder ofte på alvorlig skade:

  • Bevisstløs i mer enn 5 min.
  • Fallende bevissthet etter forbigående oppvåkning
  • Kramper etter hodeskade
  • Lammelse (nedsatt bevegelighet i armer eller ben)

Skade i ansikt, kjeve eller hals som blokkerer pasientens luftveier er livstruende. Ved ansiktsskader kan det samtidig være en alvorlig hodeskade. Stikk og kuttskader på halsens blodårer kan gi livstruende blødninger.

Skade i brystkassen kan være livstruende hvis lunger, hjerte eller store blodkar rammes. Slike skader har derfor høy prioritet fordi tilstanden raskt kan bli verre.

Bukskader. Stumpe traumer eller penetrerende skader kan gi stor blødning fra indre organer. Magesmerter kan gi mistanke om slik blødning, men det kan ta noe tid fra skaden skjer til pas. får tegn på sirkulasjonssvikt.

SEKSUELLE OVERGREP OG VOLDTEKT

Utvis stor omsorg og imøtekommenhet. Rask undersøkelse og behandling er ønskelig. Det er viktig at offeret ikke dusjer, vasker seg eller bytter tøy før ev. legeundersøkelse av hensyn til sikring av bevis. Ta hensyn til offerets egne ønsker og behov. Kontakt straks ev. spesialisert voldtektsmottak. Diskuter politianmeldelse med offeret.

MISHANDLING OG INCEST

Ved enhver mistanke om mishandling eller incest, må AMK / LVS melde fra til vaktlegen, som i sykebesøk eller på annen måte kan vurdere om det dreier seg om mishandling eller incest. Helsevesenet har meldeplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for omsorgssvikt, jf. Helsepersonelloven og lov om barneverntjenester.

OMSORG ETTER VOLD OG OVERGREP

Mennesker som har vært utsatt for umotivert vold, har ofte sterke psykiske krisereaksjoner. Selv om de fysiske skadene ikke er alvorlige, trenger pas. omsorg og imøtekommenhet. Skadde må ikke overlates til seg selv i hjelpeløs tilstand. Hastegraden kan derfor bli høyere enn den medisinske tilstanden alene tilsier.

RUSMIDLER

Det er ofte vanskelig å få sikre opplysninger om hva som har hendt, og om skaden dersom vold er blitt utført under ruspåvirket tilstand.

VARSLING AV POLITI

  • Vurderes i hver enkel sak (individuell vurdering).
  • Ved vold eller mistanke / trussel om vold, bruk av våpen, kniv etc. eller aggressiv adferd skal alltid politiet varsles for å:
    • Sikre stedet før helsepersonell går inn i området.
    • Hindre at pas. eller andre skades eller trues.
    • Hindre en (ny) alvorlig forbrytelse.

Hvis mulig, få offerets samtykke på forhånd. Helsepersonellets taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for politiet hvis den som har krav på taushet samtykker. Hovedregelen er derfor at helsepersonell alltid skal søke å få samtykke fra pas. til at helseopplysninger blir utlevert. Hvis pas. ikke er i stand til å samtykke selv, for eksempel pga. bevisstløshet, kan pårørende samtykke til at opplysninger om pas. utleveres til politiet. Foreldre kan samtykke på vegne av pasient.

© Legevaktindeks: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

© Innhold i Norsk indeks: NAKOS