Meny

35 Trafikkskade

Kriterier

RØD – akutt

Andre aktuelle oppslag:

05 Stor hendelse – masseskadehendelse

10 Brannskade / skoldeskade / elektrisk skade

24 Kjemikalier / gasser / CBRNE (ulykke med farlig gods)

A.35.01

Mistanke om alvorlig skade, én eller flere skadet, detaljerte opplysninger ikke umiddelbart tilgjengelig3–9

A.35.02

Mistanke om alvorlig skade – vitale funksjoner truet:

  1. Bevisstløs Gå til 01 / 02 / 03 Bevisstløs voksen / barn3–9

  2. Pustevansker3–9

  3. Vært bevisstløs / nedsatt bevissthet / uklar / besvimelsestendens3–9

  4. Stort blodtap, og blør fortsatt mye3–9

  5. Blek og klam3–9

  6. Alvorlig nedkjøling Se 23 Hypotermi3–9

A.35.03

Mistanke om alvorlig skade – synlig skade / brudd / brannskade:

  1. Ansiktsskade (NB! Mulig truet luftvei)3–9

  2. Stor åpen skade3–9

  3. Store ytre blødninger3–9

  4. Stor knusningsskade / skader i 2 eller flere kroppavsnitt3–9

  5. Store smerter i brystkasse – mistanke om flere ribbensbrudd3–9

  6. Mistanke om 2 eller flere større bruddskader3–9

  7. Sterke smerter i bekken (mistanke om bekkenbrudd)3–9

  8. Mistanke om ryggskader med lammelse3–9

  9. 2. eller 3. gradsforbrenning voksne > 15 % / barn > 10 % av kroppsoverflate eller inhalasjonsskade Se 10 Brannskade / skoldeskade / elektrisk skade3–9

A.35.04

Mistanke om alvorlig skade pga. skademekanisme:

  1. Skade ved bruk av kjøretøy (kollisjon, utforkjøring mv.)

    • Høy hastighet > 50 km/t uten bilbelte eller ikke utløst airbag3–9

    • Kjøretøyet har rullet rundt3–9

    • Fastklemt person i kjøretøyet3–9

    • Kastet ut av kjøretøyet3–9

    • Syklist eller fotgjenger påkjørt av kjøretøy3–9

  2. Syklist (f.eks. kollisjon, utforkjøring, sykkelvelt)

A.35.05

Mistanke om alvorlig skade og kompliserende tilstander:

  1. Alder > 60 år3–9

  2. Alter < 5 år3–9

  3. Alvorlig grunnsykdom3–9

  4. Gravid pasient > uke 203–9

  5. Økt blødningsfare ved bruk av blodfortynnende medikamenter3–9

  6. Ruspåvirkning3–9

GUL – haster

H.35.01

Har vært bevisstløs, men er våken og helt klar nå4

H.35.02

Slått hodet – husker lite av hva som har hendt / kvalm / svimmel4

H.35.03

Vondt i nakken, kvalm eller svimmel6

H.35.04

Sterke smerter / feilstilling (mulig brudd / leddskade) i ansikt, skulder, arm, hånd, lårhals, kne, legg, ankel, fotblad78

H.35.05

Blødning som har stoppet – eller lar seg stoppe57

H.35.06

Andre symptomer knyttet til oppslaget

GRØNN – vanlig

V.35.01

Lette smerter / ubehag i nakken, uten øvrige symptomer

V.35.02

Småskader / annet Gå til 33 Skade – brudd / sår / småskader

Respons

RØD RESPONS – akutt

LVS

  1. Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
  2. Bistå AMK med lokalkunnskap.
  3. Oppdater LV-legen.
  4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
  5. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.
  2. Trippelvarsling.
  3. Vurder også å varsle:
    • Akutthjelper
    • Luftambulanse / legespesialist
    • Andre nødetater
    • AMK-lege
    • Regionalt traumesenter
  4. Vurder pasienttransport i privatbil.
  5. Vurder resterende kriterier.
  6. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
  7. Gi relevante råd / instruksjoner.
  8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved behov.
  9. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
  10. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GUL RESPONS – haster

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
    • Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege
    • Be pas. komme til LV
    • Avtal annen transport
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK / LVS

Gå til 33 Skade – brudd / sår / småskader

AMK

  1. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved forverring
  2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR

Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

SITUASJON

  • Hva har skjedd og når?
  • Hvor mange skadde?
  • Hva slags og hvor mange kjøretøyer er innblandet?
  • Store skader på kjøretøy?
  • Stor fart i ulykkesøyeblikket?
  • Noen kastet ut av bilen / av motorsykkelen?
  • Farlig eller ukjent last? Spesielle merkeskilt på bilene?
  • Ligget lenge ute? Kaldt? Fare for nedkjøling?

Om den / de skadde

  • Bevisstløs? Hvor lenge? Brukt hjelm?
  • Kan den skadde bevege armer og ben?
  • Blør det mye nå?
  • Andre skader enn de du har beskrevet?
  • Brukket noe? Unormal stilling på armer eller ben?
  • Benpiper i såret?
  • Mistanke om rus / alkohol?
  • Hvor gjør det mest vondt?
  • Vondt i nakken?

Se også:

34 Skade – mulig alvorlig / omfattende

Legevaktindeks

DESTINASJONSKRITERIER I FØLGE NASJONAL TRAUMEPLAN

(www.traumeplan.no)

Pasienter som skal til traumesenter:

  • Et eller flere oppfylte kriterier fra A.35.02 fysiologisk påvirkning og / eller A.35.03 anatomisk skadeomfang.
  • Oppfylt kriterium i A.35.04 skademekanisme OG samtidig kriterium i A.35.05 kompliserende tilstander

Pasienter som skal til nærmeste sykehus med traumefunksjon:

  • Kun oppfylt kriterium fra A.35.04 skademekanisme

Dersom det er mer enn 45 minutters transporttid til traumesenter, transporteres en pasient som er fysiologisk påvirket til nærmeste akuttsykehus med traumefunksjon.

Dersom pas. ved ankomst til akuttsykehus med traumefunksjon viser seg å oppfylle kriteriene for alvorlig skade, skal det tas kontakt med traumeleder ved traumesenter.

Valgt kriterium:

RÅD TIL INNRINGER

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON

  1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov

    • Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
    • Gi trøst og oppmuntring.
    • Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.

    Hvis pas. er utendørs:

    • Unngå varmetap. Dekk til med tepper over og under. Gi ly for vær og vind.
  2. SIKRE SKADESTEDET

    • Ikke flytt skadde hvis ikke det er helt nødvendig for sikkerhet og for å holde varmen.
    • Sørg for din egen og andres sikkerhet hele tiden.
    • Slå av tenning. Ta på deg gul vest.
    • Sett ut varseltrekant i god avstand og sett på varsellys.
    • Påse at ingen røyker på stedet.
    • Få oversikt og meld tilbake straks.

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD

  1. PUSTEVANSKER

    • Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på stramme klær.
    • La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.
    • Observer om pas. fortsatt klarer å puste.

    Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:

    • Legg pas. på siden.
    • Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.

    Barn under 1 år:

    • Hold hodet i nøytral stilling og løft haken frem.
    • Observer pusten, gi beskjed ved endring.
  2. NEDSATT BEVISSTHET / BLEK OG KLAM / UVEL ELLER KVALM

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
    • Pass på at pas. får puste fritt.
    • Unngå varmetap / nedkjøling.
  3. STORE BLØDNINGER OG ÅPNE SÅR

    • Stans blødningen ved å trykke hardt mot såret med et rent tøystykke til den stopper.
    • Hold den blødende kroppsdelen høyt, hvis mulig.
    • Dekk sår med rene tøystykker eller bandasjer.
  4. MULIG NAKKESKADE

    • Unngå forverring av mulig nakkeskade, spesielt viktig hos bevisstløse og ved nakkesmerter eller lammelser.
    • Støtt hodet slik at det hele tiden holdes stabilt i forhold til kroppen.

    Hvis pas. må flyttes

    • Hold hodet helt stabilt i forhold til kroppen uten å bevege nakken.
    • Sørg for fri luftvei og at pas. puster hele tiden.
  5. PAS. MED STØRRE SKADER, mulig behov for operasjon / anestesi

    • Ikke gi pas. noe å drikke eller spise.
  6. BRUDDSKADER

    • Stabiliser bruddstedet best mulig.
    • Beinbrudd kan stabiliseres med å bygge opp med klær, tepper eller puter rundt bruddstedet.
    • ÅPEN bruddskade: Unngå forurensning i såret. Dekk såret med rene tøystykker eller bandasje.
  7. AMPUTERT LEGEMSDEL

    • Trykk hardt mot stedet som blør. Tourniquet skal kun benyttes av personell med særskilt opplæring.
    • Den avrevne legemsdelen kan legges i en ren plastpose, helst med sterile saltvannskompresser rundt.
    • Nedkjøling anbefales normalt ikke.
    • Konferer ev. med kirurg / traumeleder ved lang transporttid.

OM TRAFIKKSKADE

ALVORLIG SKADE

Gjenspeiler seg i de røde kriteriene.

Deles i følgende grupper:

  • Fysiologisk påvirkning
  • Anatomisk skadeomfang
  • Traumemekanisme
  • Kompliserende tilstander

Se 45 – Lenke til nasjonal traumeplan

Når store energimengder utløses, påføres pas. ofte store ytre eller indre skader fordi deler av energien blir absorbert i vevet i skadeøyeblikket. Selv ved tilsynelatende små tegn til ytre skader, kan det foreligge store, alvorlige indre skader. Høyenergiskader bør derfor alltid vurderes på sykehus, og terskelen for rød respons bør være lav, selv om det ofte foreligger få opplysninger til å begynne med. Når situasjonen avklares og flere opplysninger foreligger, kan hastegraden ev. reduseres.

ULYKKER MED FARLIG GODS

Bensin, eksplosiver og mange farlige kjemikalier fraktes på veiene. Kjøretøy med farlig gods skal ha oransje merkeskilt med koder som viser hva lasten inneholder og hvilke farer den representerer. Brannvesenet og politiet skal derfor straks varsles og rådspørres.

MEDISINSK ÅRSAK TIL TRAFIKKULYKKE?

En trafikkulykke kan skyldes akutt sykdom hos føreren av kjøretøyet. Ambulansepersonalet bør derfor straks kople til EKG/defibrillator hos en tilsynelatende livløs pas. for å avsløre behov for defibrillering. Hjerneslag, diabetes, epilepsi og andre akutte sykdommer, samt inntak av medikamenter eller narkotika, kan også forårsake trafikkulykker. Selvmordsforsøk kan også kamufleres som trafikkulykke.

VARSLING AV POLITI (ev. trippelvarsling)

Ved alvorlige trafikkulykker varsles politiet straks av AMK uten hinder av taushetsplikt når:

  • Sikring av skadestedet kan være nødvendig.
  • Politiets tilstedeværelse kan tenkes å redusere skadeomfanget.
  • Skadestedsledelse kan være nødvendig.
  • Etablering av lokal redningssentral (LRS) kan være nødvendig.
  • Innsats fra andre deler av redningstjenesten (redningshelikopter, sivilforsvaret etc.) kan være nødvendig.

Hvis AMK mener at slik varsling kan være i strid med taushetsplikten / ikke er i pasientens interesse: Rådspør straks vakthavende AMK-lege.

Veitrafikkloven, Veitrafikkloven, § 12, pålegger den som er innblandet i en trafikkulykke med død eller betydelig personskade å underrette politiet. AMK kan hjelpe melder med dette, ev. gjøre oppmerksom på varslingsplikten.

VARSLING AV BRANNVESEN / REDNINGSVESEN (ev. trippelvarsling)

Brannvesenet har ansvaret for redningstekniske tjenester og disponerer de fleste steder frigjøringsutstyr til fastklemte personer. Brannvesenet skal alltid varsles i forbindelse med:

  • Større trafikkulykker.
  • Trafikkulykker der noen er fastklemt eller innesperret.
  • Trafikkulykker i tunneler.
  • Trafikkulykker med farlig gods, gasslekkasjer.
  • Trafikkulykke på høyhastighetsvei.
  • Brann og eksplosjonsfare.
  • Mistanke om bensinsøl.

© Legevaktindeks: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

© Innhold i Norsk indeks: NAKOS